Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: Deres ref.: BR-SNØ-MYN 0255

Klage på vedtak om tillatelse til utslipp ved boring på Snøhvit

SFT har i brev til Statoil datert 08.07.04 gitt tillatelse til utslipp sjø og luft, samt stilt krav til beredskap mot akutt forurensing i forbindelse med boring av 10 bønner på Snøhvitfeltet.

Bakgrunn
Utbyggingen av Snøhvitfeltet er den første utvinning av petroleum i det sydlige Barentshavet. Det er til sammen planlagt boring av 20 brønner og én CO₂-injeksjonsbrønn i perioden august 2004 og frem til 2015. Tillatelsen omfatter boring av 6 brønner og én CO₂-injeksjonsbrønn på Snøhvit og 3 brønner på Albatross.

Null utslipp til sjø
Bellona og Natur og Ungdom mener at Snøhvit bør oppfylle de føringene som ligger i utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet, (ULB). Der står det at petroleumsvirksomhet i dette området skal skje ved null utslipp til sjø under definisjonen null utslipp av produsert vann, samt borekaks og -slam fra boring ved normal drift. I ULBen er dette lagt inn som en forutsetning for all petroleumsvirksomhet i dette området, og det påstås hardnakket fra blant annet oljebransjen at dette ikke er et teknologisk problem. SFT skriver i sitt vedtak at begrunnelsen for at det er satt strengere utslippskrav i Barentshavet enn resten av norsk sokkel er på grunn av en streng føre-var holdning. Bellona og Natur og Ungdom mener at dette prinsippet om føre-var må vektlegges når det gis utslippstillatelse til det første petroleumsprosjektet i Barentshavet. Vi kan ikke forstå hvorfor det skal være andre utslippskrav for Snøhvit enn for eventuelle nye prosjekter i Barentshavet. Hvis Regjeringen mener at null utslipp er et viktig krav utover at det brukes til å profilere Regjeringen som ivaretaker av miljø, må Miljøverndepartementet omgjøre SFT sitt vedtak om tillatelse til utslipp av borekaks.

SFT bruker som begrunnelse for å gi tillatelse til utslipp av borekaks at Snøhvit ble vedtatt før ULBen. Bellona og Natur og Ungdom kan ikke se at konsekvensene av utslipp og prinsippet om føre-var endres som følge av at Snøhvit ble vedtatt før ULBen. I et sårbart område som Barentshavet må konsekvensene for miljøet være avgjørende, ikke rekkefølgen på vedtak i Stortinget.

Utslipp av borekaks og kjemikalier 
Bellona og Natur og Ungdom stiller seg meget kritisk til at det ikke er teknologisk mulig å ha null utslipp av borekaks. Det påstås i søknaden at det hverken finnes egnede formasjoner for re-injeksjon i området eller eksisterende teknologi eller metode (se søknaden 5.1.1.2) for ilandføring. Det pekes også på i søknaden at værforholdene i området er en årsak til at ilandføring ikke er mulig. Disse påstandene er direkte motstridende til hva søkeren selv hevder er teknologisk mulig for å oppnå null utslipp dersom oljebransjen får slippe til i Nordland- Barentshavet. Statoil bør derfor pålegges å ilandføre borekaks i tråd med forutsetningene i ULB. Hydro og Statoil skal bruke Eirik Raude til leteboringen i Barentshavet i høst/vinter. Denne riggen har mulighet for å frakte borekakset til land. Dette viser at det finnes rigg og utstyr til å håndterer kakset.

BOP-væske 
Statoil skriver i søknaden at de vil bruke Stack Magic EV, og denne BOP-væsken er klassifisert som gul. Pelagic Green Zone er en annen BOP-væske som er blitt klassifisert som grønn. Bellona og Natur og Ungdom forutsetter at det ved en eventuell utslippstillatelse blir stilt krav om at denne brukes dersom dette er forsvarlig og teknisk mulig.

Vektmateriale 
Bellona ba SFT i sin høringsuttalelse om å vurdere bruken av barytt eller ilmenitt som vektmateriale. Statoil skrev i sin søknad at det foreligger barytt på markedet som har et lavt innhold av tungmetaller. Vi kan ikke se at SFT har gjort en selvstendig vurdering av dette, og vi der derfor om Miljøverndepartementets vurdering.

Tidsrommet for tillatelsen
SFT har satt en tidsbegrensning for tillatelsen frem til 01.09.05. Bellona og Natur og Ungdom mener at tillatelsen kun kan gjelde ut 2004. Dette fordi erfaringen fra boringen av de første brønnene vil gi mer kunnskap om hvilke problemer en kan støte på videre og dermed gi et bedre bilde av eventuelle/hvilke backup kjemikalier som må benyttes. Gis det tillatelse til samtlige brønner nå vil det nærmest være umulig for andre enn SFT å holde seg oppdatert på hvilke kjemikalier som faktisk vil bli benyttet. I følge søkeren vil erfaring fra de første brønnene sannsynligvis gi svar på om de to avviksbrønnene på Albatross må bores med syntetisk borevæske. Dette bør det derfor søkes om når disse brønnene skal bores.

Et viktig poeng i denne sammenhengen er at det jobbes med en løsning for koblinger uten bruk av gjengefett. Gjengefett er av de mest betenkelige produktene sett fra et miljøperspektiv. I følge søkeren kan den nye løsningen brukes på Snøhvit dersom den kvalifiseres. Det bør derfor ikke gis tillatelser langt frem i tid basert på gammel teknologi, spesielt dersom det er muligheter for utslippsreduserende teknikker i nær fremtid.

Utslipp til luft
Utslippet av CO₂ opplyses i kap. 6.2 i søknaden å være høyere enn hva som lå til grunn i konsekvensutredningen. Bellona ba i høringsuttalelsen om at Statoil pålegges å gjøre rede for endringer i utslippsnivå i forhold til det som er opplyst i konsekvensutredingen. Vi er derfor overrasket over at Statoil i sine kommentarer til høringsuttalelsene skriver at det ikke vil være mulig å sammenligne CO₂ utslippene i konsekvensutredningen (KU) med tallene fra søknaden fordi KUen omfatter alle tre byggefasene. Bellona og Natur og Ungdom stiller spørsmålstegn med hvordan Statoil har beregnet CO₂ utslippene i KUen og utslippene i søknaden når dette ikke er mulig å sammenligne. SFT har ikke vurdert dette i sitt vedtak om utslippstillatelse. Vi ber om at Miljøverndepartementet går igjennom utslippene til luft og ser på beregningene som er gjort, og vurderer om det kan iverksettes tiltak for å redusere utslippene.

Beredskap
Bellona og Natur og Ungdom krever at Statoil blir pålagt å ha beredskap hvor 1. system skal være operativt innen to timer ved boring av de to brønnene som kan medføre utslipp av olje. 24 timer er altfor kort responstid dersom en ulykke skulle skje. Snøhvit ligger svært nærme land, og deler av feltet ligger innenfor det som Olje- og energidepartementet har karakterisert som særlig verdifullt område. Vi mener at det er uforsvarlig dersom oljevernberedskapen ikke skal være på plass før etter 24 timer.

Med vennlig hilsen,