Kommentar:

Nok en gang er det i følge Naturkraft på tide å bygge ut gasskraft i landet. Gasskraften på Kårstø skal være gammeldags og forurensende, og kan vær den siste spikeren i kista for norsk oppfyllelse av Kyoto-forpliktelsene. Slike problemstillinger var imidlertid ikke så interessante for debattanter som Sylvia Brustad, som i sin kjærlighet til forurensende energi og eldre mennesker med store strømregninger holdt klimaendringer ute av regnestykket. Å høre Brustad uttale seg om gasskraft er en styrkeprøve i tålmodighet, hennes hang til selvmotsigelser sliter raskt på konsentrasjonen, og erstatter oppmerksomhet med oppgitte stønn. Også i debattlokalet kunne et og annet fnis høres.

Gasskåt
Gasskåte Brustad kunne fortelle oss at vi med forurensende gasskraft vil få lavere priser på strøm, selv etter at Naturkrafts Ole Rønning motstridende måtte innrømme at høye strømpriser var den ene av to faktorer som fikk gasskraft-regnestykket til å gå opp. Hun hadde også skremmende, men akk så feilaktige, argumenter om norsk atom- og kullimport som per dags dato visstnok skal dominere kraftmarkedet. Gasskraften skulle i følge henne på mystisk vis dempe produksjonen fra disse kraftverkene. La oss håpe eierne av de farlige kraftverkene ikke finner på å selge strømmen til andre land om Norge slutter som kunde, men i steden legger seg selv ned til felles beste.

Lite avklaringer
Debatten var jevnt over preget av store forskjeller i meninger, holdninger og kunnskapsgrunnlag, men aller mest av manglende engasjement i klimatrusselen. For den jevne seer var det ikke lett å vite hvem som satt på fakta. Hvorvidt Kyoto-målene kan nåes, hvem som skal ta støyten for å redusere klimagassutslipp i Norge, eller hvorvidt vi har teknologien til å bygge gasskraftverk med CO₂-deponering ble ikke avklart. Dette på tross av at mange av disse sakene ikke er omgitt av like mye tvil og motstridende meninger utenfor TV-skjermen.

Ikke oppdatert Hareide
Vi vet at teknologien til CO₂-deponering er tilgjengelig, men denne temmelig vitale informasjonen hadde tydeligvis ikke nådd frem til miljøvernminister Knut Arild Hareide, som unnskyldende ba oss vente til denne teknologien finnes. Miljøvernministeren frontet regjeringens og KrFs motstand mot gammeldags gasskraft. Det er ikke oppløftende at representanter for partiet som i sin tid gikk av på gasskraftsaken, ikke har noen oversikt over utviklingen innen CO₂-deponeringsteknologi. Miljøvernministeren kom i hovedsak med drøvtygde fraser om Sem-erklæringen, Kyoto og kvoter. Konfrontert med et klart spørsmål om hvorvidt han ville kreve CO₂-fjerning i kraftverkene, hadde han ikke noe svar. Hadde ministeren handlet etter Sem én gang for hver 1000. gang han nevner den, ville erklæringen vært farlig effektiv.

Konsulent-oppgulp
Leiv Frode Onarheim representerte ja-siden av regjeringen, og fastslo at de gitte konsesjonene skulle kjøres gjennom, men helst med den ”nyeste mulig renseteknologien”. Om han med dette mente rensing av CO₂, eller kun lokal forurensning, er vanskelig å si. På tross av dette noe vage utsagnet, var Onarheim en av de få som både kunne sine argumenter, kunne svare på spørsmål og komme med relevante svar. Det er lettere å være uenige med politiske motstander som i det minste har satt seg noenlunde inn i saken, ut over pro-gass-argumentene Geelmuyden.Kiese en gang lagde for Jens Stoltenberg.

Det var disse tvilsomme konsulent-formulerte faktabolkene Brustad tok ordet med, samt en god dose bekymring for dem strømprisene har gjort til sosialklienter. I en verden der 200 000 000 mennesker står i fare for å bli hjemløse på grunn av klimaendringer innen 100 år, økosystemer blir ødelagt og et ukjent antall mister livet på grunn av dette, har Brustad og hennes kortsynte meningsfeller mer empati med dem som skulle slite med stoltheten over å få strømregninga subsidiert av staten.

Med i debatten var også SVs Hallgeir H. Langeland, som fremmet en full nekt av gassutbygging, til fordel for fornybare energikilder og ENØK. Frederic Hauge fremmet Bellonas støtte til kommersiell CO₂-håndtering. Naturvernforbundets Lars Haltbrekken var også på plass fra miljøsida.

Konsekvenser for valget
”Folkeavstemningen” gjort blant seerne via tekstmeldinger gav over 57% støtte til gasskraftverkene, mens 12 % var mot utbygging av alle slag 31% gav sin støtte, på betingelse av at gasskraftverket skal være et moderne kraftverk med CO₂-rensing. Det vil si at nesten 50% av befolkningen mot gammeldags gasskraft. Kan hende er det mulig å åpne øynene på flere før det er for seint. Hvis ikke bør utbyggingen skape kraftige konsekvenser for valget neste høst.