Konferansen ble åpnet av Frederic Hauge som fortalte om den gangen han var i Lofoten for 25 år siden, og hvordan dette området med har årene betydd mer og mer for ham. Han trakk også fram en sak han aldri helt har skjønt at det i det hele tatt skal være debatt om; nemlig oljevirksomhet i Lofoten og Barentshavet.

– Det bør ikke være tvil om hva man skal og bør satse på i disse områdene, sa Hauge. – Og det er ikke olje!

Åpningsforedraget ”Varmt vått og villere – med Norge inn i drivhuset” ved Marius Holm, fagmedarbeider i Bellona, tok for seg klimatrusselen som vår tids største miljøutfordring.

Han presiserte at ingen med kan sikkerhet si hvordan klimaendringene, forårsaket av den menneskeskapte drivhuseffekten, vil arte seg, men det er på det rene at det vil bli mer dårlig vær. Dette vil bl.a. få konsekvenser for virksomheter som skipsfart, havbruk, fiskeri og offshore. I et større, globalt perspektiv ser vi at flomkatastrofer gjør stadig flere hjemløse, og at liv går tapt.

–> Norge må ta klimaansvar
Som oljenasjon har Norge et klimaansvar, og Bellona mener CO₂-håndtering er en av de viktigste måtene å ta et slikt ansvar alvorlig på. I foredraget ”Oljenasjonen Norge – fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen” viste Bellona-rådgiver Viktor Jakobsen at det både er teknologisk, og ikke minst økonomisk grunnlag i dag for å sette i gang bygging av gasskraftverk med CO₂-rensing. Jakobsen illustrerte dette med et casestudie som tok utgangspunkt i Statoils konsesjonssøknad for gasskraftverk på Tjeldbergodden. I studien ser man på Tjeldbergodden gasskraftverk med og uten CO₂-håndtering: Alternativet med CO₂–håndtering er klart å foretrekke som et svar på de utfordringene Norge stå overfor både med å redusere CO₂-utslipp, dekke et økende norsk og nordisk kraftbehov, få opp ressursene fra etablerte områder først og å bruke mer av gassressursene til verdiskapning i Norge.

Lofoten og Barentshavet en evigvarende ressurs
Bellonas engasjement mot oljeutvinning i nord er velkjent og fagmedarbeider Guro Hauge presenterte ulike aspekter ved oljeboring i Lofoten og Barentshavet. Hun la bl.a. vekt på at disse havområdene er en evigvarende ressurs som Norge har ansvar for å forvalter på best mulig måte. Nord for Polarsirkelen lever 20 millioner sjøfuglindivider, og hele 40 arter hekker der. Med de klimaforandringene vi mest sannsynlig står overfor, hvor arter flytter videre nordover og sjøisen reduseres, mener Bellona det helt uforsvarlig å starte storstilet oljeboring i dette området.

Særlig la Hauge vekt på det sviket Bellona opplever fra en rekke politiske partier. Senterpartiets siste utspill omkring vekst og vern i nordområdet viser at det tidligere distriktsvennlige Senterpartiet nå går mot en retning som kan svekke trygghet og vekst i fiskeri og turistnæringen i Lofoten.

Photo: Foto: M. Dalen /Bellona

Atomutfordringene i Russland
Som avrunding på konferansen snakket Alexandr Nikitin, leder for Bellonas kontor i St. Petersburg, om situasjonen i Russland, både på atomsiden og hvordan det er å jobbe der som ikke-statlig organisasjon (NGO). Nikitin presenterte også det arbeidet som blir gjort på Bellonas Murmansk- og St. Petersburg kontorer og den nært forestående lanseringen av Bellona-rapporten om hele den russisk atomindustrien.

Å jobbe som NGO i Russland er vanskelig og det er problematisk å skaffe til veie miljøinformasjon. Russlands president, Vladimir Putin har uttalt at NGOer som jobber sammen med utlendinger kan være en fare for rikets sikkerhet, og har spesielt strammet inn grepet mot miljøorganisasjoner.

Samtidig er behovet for NGOer absolutt til stede og atomutfordingene står i kø. Ikke mer enn 4,5 mil fra den norske grensa ligger et av de verste atomlagrene i verden, Andrjeva-bukta. Dette er lagersted for atomavfall fra den russiske nordflåten. Her ligger det lagret atombrensel fra 90 atomubåter i falleferdige betongtanker, konstruert for en helt annen type avfall. Betongtankene ble tatt i bruk som en kriseløsning for mer enn 20 år siden, men på grunn av problemer med å transportere bort brenselet har lageret blitt så å si permanent.

Også Bellona-leder Frederic Hauge påpekte det paradoksale i at mulighetene for NGOer i Russland blir mindre og mindre mens utfordringene tårner seg opp.