Trøndersk høstvær møtte Bellona da miljøpatruljen inntok Trondheim mandag 27.09. Den fjerde av de regionale miljøkonferansene ble, som de tre før denne, åpnet ved at Bellonasjefen sjøl ønsket velkommen.

Oljenasjonen Norge – fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen
Under denne tittelen holdt leder av Bellonas energiavdeling Beate Kristiansen dagens første innlegg der hun redegjorde for Bellonas energipolitikk og visjonen fra å være en del av problemet til å bli en del av løsningen, som beskriver at den som eier problemet også ofte sitter på nøkkelen til løsningene. Hun mer enn antydet at bedrifter som forurenser, slett ikke vil være i forurensningsbransjen; de vil være i for eksempel transport- og energibransjen – der er ingen etterspørsel etter forurensning!

– Bellonas mål er en ren energikjede, sa Kristiansen, og fortsatte med å presisere at en slik ren energikjede også krever rene energibærere. Som eksempler på det siste trakk hun fram hydrogen, elektrisitet og varme i form av varmt vann eller bio med ren forbrenning. Disse gir ingen forurensning ved bruk, og kan dekke de fleste energibehov, sa Beate Kristiansen.

Men veien frem er lang. – I en overgangsfase må vi bruke fossile kilder til å legge til rette for og utvikle denne rene energikilden. Men for å gjøre den fossile energikjeden renere må utslipp i petroleumssektoren reduseres og hydrokarbonene avkarboniseres, slik at man kan samle opp og håndtere CO₂ på en forsvarlig måte, fremholdt Kristiansen.

Om kvotehandel sa Beate Kristiansen at det er et virkemiddel som hovedsaklig tyner verstingene. Effektivt for å redusere utslipp på kort sikt, men ikke godt nok som eneste virkemiddel. – Vi må ha teknologodrivende og endringsorienterte virkemidler, fordi det er mye enklere å enes om nye mål for utslippsreduksjonene når man ser at nullutslippsløsninger er innen rekkevidde, konkluderte hun.

–>
Overgangen til hydrogensamfunnet
– Norge sitter med nøkkelen til hydrogensamfunnet, sa Bellonas ekspert på området, Isak Oksvold. Han sa videre i sitt foredrag at løsningen på energiproblemet innen transportsektoren ligger i det fornybare hydrogensamfunnet. Hydrogen lar seg produsere fra alle fornybare energikilder og bidrar ikke med miljøskadelige utslipp, sa Oksvold, og kan benyttes av både biler og båter.

Men veien frem er brolagt med snublestener, sa Oksvold til et lydhørt publikum, og nevnte den spede utbredelsen av fornybare energikilder og de relativt høye kostnadene ved fornybar energi som de største flaskehalsene. Han mente derfor at det er helt nødvendig å få på plass løsninger som ikke kommer i konflikt med de endelige målene, og som samtidig bidrar til å redusere miljøbelastningen.

Per i dag brukes hydrogen bare i små spesielle markeder, kunne Oksvold fortelle. Han fortsatte med å si at store og tidlige markeder er essensielle for å dra nytte av teknologiutviklingen og kostnadsreduksjonene ved masseproduksjon. – En slik omveltning koster, men historien vil vise at den smaker mer enn den koster, la Oksvold til, og presiserte at sluttbrukerleddet vil skape etterspørsel etter infrastruktur og hydrogen.

–>
Gasskraft med CO₂-håndtering
Som oljenasjon har Norge et klimaansvar, og Bellona mener CO₂-håndtering er en av de viktigste måtene å ta et slikt ansvar alvorlig på. I foredraget Gasskraftverk på Tjeldbergodden: Energi, profitt og null utslipp viste Bellona-rådgiver Viktor Jakobsen at det både er teknologisk, og ikke minst økonomisk grunnlag i dag for å sette i gang bygging av gasskraftverk med CO₂-rensing. Jakobsen illustrerte dette med et casestudie som tok utgangspunkt i Statoils konsesjonssøknad for gasskraftverk på Tjeldbergodden. I studien ser man på Tjeldbergodden gasskraftverk med og uten CO₂-håndtering: Alternativet med CO₂-håndtering er klart å foretrekke som svar på de utfordringene Norge står overfor både med å redusere CO₂-utslipp, dekke et økende norsk og nordisk kraftbehov, få opp ressursene først fra etablerte områder og det å bruke mer av gassressursene til verdiskapning i Norge.

–>
Forurensning uten grenser
Erik Martiniussen jobber med radioaktiv forurensing i Bellona. Han snakket om atomtrusselen fra nordvest-Russland. Mer enn 50 ubåter ligger i dag i opplag ved russiske marinebaser langs kysten av Kola. Alle disse skal hugges opp, og det radioaktive avfallet må håndteres på skikkelig vis. Martiniussen kunne vise skremmende bilder av den havarerte ubåten K-159. Ubåten, som i mange år lå i opplag ved marinebasen Germikha øst på Kola-halvøya, ble i august i fjor slept av gårde for å hugges opp ved et verft i Murmansk-fjorden. Men den rustne gamle ubåten nådde aldri sitt mål. Natt til 31. august i fjor sank ubåten ytterst i Murmansk-fjorden. Der ligger den fremdeles, på 204 meters dyp, med det sterkt radioaktive atombrenselet fortsatt ombord.

Kola atomkraftverk
Sammenliknet med vestlige atomkraftverk har de russiske atomkraftverkene en svært dårlig sikkerhetsstandard. Til sammen har landet ni atomkraftverk i drift. Tre av disse benytter samme type reaktorer som atomkraftverket i Tsjernobyl brukte før ulykken i 1986.

Et av de farlige atomkraftverkene i Russland, Kola atomkraftverk, ligger mindre enn 40 mil fra norskegrensa. Atomkraftverket har fire reaktorer i drift. Den første reaktoren ble satt i drift i 1973 og er av typen VVER-440/230. Reaktoren er bygget for å fungere i 30 år, og skulle dermed stenges ned i løpet av 2003 – dette er nå utsatt og russiske myndigheter vil ikke stenge anlegget før i 2013.

Siden 1993 har Norge bidratt med over 130 millioner kroner i støtte til Kola atomkraftverk. Støtten har blant annet gått til aggregater, pumper og overvåkingssystemer. På russisk side har støtten blitt benyttet som argument for å forlenge kraftverkets levetid.

Den manglende oversikten over det radioaktive materialet, og faren for at noe av det kommer på avveie, ble også trukket fram i foredraget.

–>
Forurensede sedimenter
– De siste 50-100 år har vi sluppet ut betydelige mengder av ulike miljøgifter, sa Marius Dalen i sitt foredrag “Ikke fei dritten under teppet”. – Punktutslipp fra industrien hadde sin storhetstid på 70-tallet. Rensekrav og internasjonale avtaler har redusert industriens skyhøye bidrag gjennom 90-tallet. Parallelt ser vi imidlertid at miljøgifter i produkter tar en stadig større del av de totale utslippene, og Bellona jobber for stadige reduksjoner fra industriutslipp og utfasing av miljøskadelige komponenter i produkter, fremholdt Dalen.

Han viste til at 100 år med ukritiske utslipp har satt sine spor. Strategien ”ute av syne – ute av sinn” fungerte naturligvis ikke. Tidligere og pågående utslipp har forurenset både sjø og land. – Over 3000 eiendommer er registret som forurenset grunn i Norge, og myndighetene er på etterskudd med sikring og opprydding i disse områdene. Vi har rundt 30 fjordområder med forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner langs kysten, hevdet Marius Dalen. Han minnet om at Næringsmiddeltilsynet fraråder konsum av fisk og skalldyr i disse områdene. Dessuten er opprydding i gamle forurensningssynder kostbart, men nødvendig. Dalen mente at vi må rydde på land før vi setter i verk tiltak i sjøen. – En rekke prosjekter har gitt både gode og dårlige erfaringer, sa han, og trakk frem eksempler som både skandaleprosjektet i Sandefjord og mer positive prosjekter som i Kristiansand og Trondheim. – Bellona ønsker å luke ut de dårlige prosjektene slik at vi får en nasjonal opprydding som gir renere fjorder med ren mat, avsluttet Marius Dalen.

–>
Fiske og havbruk – kan ressursene bære visjonene?
Marius Holm snakket om framtiden for norsk havbruksnæring.

– For Bellona er det viktig å ivareta en sterk norsk havbruksnæring. Vi har tro på havruk som en måte å produsere mat på, sa Holm. Han mener det er store muligheter for vekst innenfor norsk havbruk. Bellona vil imidlertid ha slutt på utslipp av miljøfarlige stoffer som kobber og legemidler fra oppdrettsanleggene.

– Ingen næring er mer avhengig av rent hav en havbruksnæringa sjøl, sa Holm. Legemidler mot lakselus skader eksempelvis krepsdyr rundt anlegget. Alternativet er å bruke leppefisk i stedet. Den spiser opp lakselusen uten å skade andre organismer.

Bellona mener også det er viktig å få slutt på rømming av laks fra oppdrettsanleggene. Det er alt for mange gamle- og nedslitte oppdrettsanlegg. Det bør stilles strengere krav til oppdrettsanleggene, sier fagmedarbeideren. Holm mente lakserømming er ren miljøkriminalitet som bør straffes.

Etter foredraget ble det en liten diskusjon. Enkelte deltakere på konferansen mente antallet lask som rømmer fra norske oppdrettsanlegg er større enn det statistikken tilsier. Holm motsa ikke dette, men mente at de offisielle rømningstallene er store nok til at det må innføres tiltak. Hvis det finnes mørketall, understreker det bare behovet for å fornye anleggene, sa han.

Utkast, fusk og fanteri
Under denne tittelen holdt Bellonas Marius Dalen sitt andre foredrag denne dagen. Han innledet med å minne om at fiskeri er en langt og stolt tradisjon i Norge. Næringen representerer en ressurs som fornyer seg selv om den blir forvaltet riktig. Det kan imidlertid gå galt, sa han, og nevnte overfisket utenfor New Foundland på 80-tallet som et eksempel på dette. Der har torskebestanden har ennå ikke kommet seg tilbake etter kollapsen, sa Dalen.

– Det fiskes i dag hardt på kolmulebestanden, poengterte Dalen. – Fiskerinasjonene slåss om ”historiske rettigheter” i fisket før etableringen av en internasjonal forvaltning av bestanden. I 2003 ble det fisket 2,3 millioner tonn kolmule, mot forskernes anbefalte fangst på 600.000 tonn. – Dette fisket er ikke bærekraftig! tordnet Marius Dalen.

– Utkast og dumping av fisk er ressurssløsing! Globalt går rundt 20 millioner tonn råstoff til spille. Dette er en enorm mengde proteiner og det er helt uhørt, sa Dalen, og la til at i Norge har Havforskningsinstituttet anslått et utkast på mellom 50.000 – 200.000 tonn årlig. Noe er ulovlig, noe skyldes rutiner ved fisket og noe skyldes utstyret det fiskes med, tilla han.

I Barentshavet fiskes det ifølge Dalen ulovlig for én milliard kroner årlig. Russiske trålere både omlaster og underrapporterer fangst fra dette området. Den ”svarte fisken” tas i land i europeiske havner som ikke rapporterer tilbake til russiske myndigheter. – Dette er ”Big Business”, og det er lett å skylde på slitne russiske trålere. Bakmennene, som tjener store penger på det ulovlige fisket, kan befinne seg hvor som helst i verden, fremhevet Dalen. Han la til at det også finnes spor etter norske selskaper med eier- og driftsinteresser i disse trålerene. – Dette er grov miljøkriminalitet som det må settes en stopper for, poengterete han. – Det ulovlige fisket går ut over kvotene til det lovlige fisket. Det er det totale uttaket som påvirker en fiskebestand, sa Marius Dalen til slutt.

På spørsmål fra salen om hva han mente om hval- og selfangst, svarte Dalen at det for ham var selvsagt at man høster på alle nivåene i næringskjeden, så lenge det ikke var snakk om arter som er utrydningstruet. Det er derfor helt uproblematisk for Bellona med fangst av både hval og sel, ifølge Marius Dalen.