Miljøverndepartementet
Miljøvernminister Knut Arild Hareide
Pb 8013 Dep
0030 Oslo

Vedrørende SFTs utslippstillatelse for energianlegget til Snøhvit LNG

Vi viser til vår klage på SFTs utslippstillatelse for energianlegget til Snøhvit LNG, datert 08.07.2003, samt til SFTs brev til Miljøverndepartementet vedrørende klagesaken datert 3.5.2004.

Utslipp av CO₂
Bellona ber Miljøverndepartementet fastholde og forsterke SFTs krav i utslippstillatelsen datert 23.06.2003 om at «Statoil skal tilrettelegge energianlegget for CO₂ -håndtering, dvs. både for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar.»

Vi skal ikke gå nærmere inn på de juridiske og politiske forutsetningene SFT har lagt til grunn for dette kravet, siden disse er godt kjent for departementet. Vi ønsker imidlertid å henlede oppmerksomheten mot ytre omstendigheter som vi mener har betydning for departementets behandling av klager på utslippstillatelsen for energianlegget til Snøhvit LNG.

SFTs viser i sin utslippstillatelse til ulike teknologier for CO₂-fangst fra eksosen fra gasskraftverk. Siden dette dokumentet ble utarbeidet, har det skjedd vesentlige teknologiske framskritt, samtidig som interessen for investeringer i gasskraftverk med CO₂-fangst har økt. Vi vil her spesielt vise til Hammerfest el-verks planer om å bygge et kraftverk med 100 MW installert effekt i Hammerfest (Hammerfest elverk, 2004: Melding med utredningsprogram – Gasskraftverk med CO₂-rensing i Hammerfest (www.hfel.no).

Hammerfest Elverk ønsker i sitt prosjekt å benytte teknologi utviklet av selskapet Sargass. Uten at vi vil gå inn på en beskrivelse av teknologien her, vil vi påpeke at Sargass, ved hjelp av komponenter som er hyllevare, sammensatt i et nytt konsept, mener å redusere kostnadene med CO₂-rensing til en brøkdel av tidligere anslag fra Sintef, m.fl.

Det unike med den tekniske løsningen til Sargass, er at kraftverket også vil kunne rense ut CO₂ fra andre utslippskilder. Sargasskraftverket kan ta eksosgass fra et konvensjonelt gasskraftverk inn som luftilførsel, bruke denne eksosgassen som luft i sin forbrenningsprosess, og rense ut CO₂ i denne eksosgassen i tillegg til den CO₂ som dannes i kraftverkets forbrenning av naturgass.

Et kraftverk av den størrelse som Hammerfest elverk planlegger (100 MW effekt), vil ikke kunne ta imot eksosgassen fra hele energianlegget på Snøhvit, men kan, dersom det utvides til 120 MW, ta imot CO₂ fra en av turbinene Statoil skal benytte på Melkøya. Dersom Hammerfest elverks prosjekt lokaliseres til Melkøya, og kobles sammen med Statoils energianlegg på øya, vil Hammerfest elverk sitt prosjekt i tillegg til å være verdens første gasskraftverk med CO₂-rensing, som er imponerende i seg selv, også bli et svært kostnadseffektivt klimatiltak for Norge.

Bellona mener en slik samordning på en svært fornuftig måte kan oppfylle kravet i utslippstillatelsen om tilrettelegging for CO₂-håndtering. Forutsetningene for at denne tekniske løsningen skal være mulig, er at Statoil pålegges å sette av tilstrekkelig fysisk areal på Melkøya, samt tilstrekkelig kapasitet i rørledning for CO₂-deponering. Bellona mener dimensjonering av rørledningen må ta høyde for å kunne transportere CO₂-utslippet fra energianlegget i sin helhet. Man bør i tillegg ta høyde for eventuelle utvidelser av produksjonen, slik at slike utvidelser ikke går på bekostning av framtidige muligheter til å rense utslippene i sin helhet. Vi kan ikke se noen andre praktiske hindringer for å realisere dette prosjektet på Melkøya framfor på fastlandet. I tillegg til muligheten for rensing av deler av Snøhvitanleggets utslipp, vi det også innebære lavere infrastrukturkostander i form av gass og CO₂-rørledning for Hammerfest elverks prosjekt.

Vi ber derfor departementet ta initiativ til et samarbeid mellom myndigheter, Statoil og Hammerfest Elverk. Ved behandlingen av klagesaken for utslippstillatelsen sitter på Miljøverndepartementet på nøkkelen som kan utløse investeringer og utvikling på et område som er prioritert av Regjeringen, jf St.meld. nr. 47 (2003-2004) om innovasjonsverksemda for miljøvennlege gasskraftteknologiar mv.

Utslipp av NOx
Miljøstiftelsen Bellona slutter seg til SFTs vurderinger av hva som må legges til grunn for tiltakskostnader på NOx. SFT skriver i sitt brev av 3.5.2004, at «det vil etter SFTs syn være prinsipielt galt slik denne saken ligger an å legge til grunn en forutsetning om ettermontering ved vurderingen av tiltakenes kostnadseffektivitet. »
 
Miljøstiftelsen Bellona ber Miljøverndepartementet se bort i fra at dette utstyret allerede er bestilt ved sin fastsettelse av rensekrav. Det må anses helt og holdent som utbyggers eget ansvar at disse turbinene er bestilt før utslippskrav er fastsatt. Statoils framgangsmåte representere en ukultur, en «grav først og spør etterpå»- praksis, som etter vår oppfatning brukes bevisst av oljeselskapene for å utøve et utilbørlig press mot konsesjonsmyndigheten, i håp om at dette skal medføre lavere utslippskrav.

Vi ber om at departementet stadfester sin suverene rett til å sette rensekrav ut i fra BAT, samt ut i fra hvilke tiltak som vurderes som effektive i forhold til oppfyllelse av våre forpliktelser etter Gøteborg-protokollen.

Med vennlig hilsen,