Petroleumstilsynet
Postboks 599
4003 Stavanger

Klage på vedtak om samsvarsuttalelse for bruk av Eirik Raude

Det vises til Petroleumstilsynet (Ptil)s vedtak 14. oktober 2004 der Ptil avviser klagen fra Bellona og Natur og Ungdom (NU) på Ptils vedtak 15. september 2004 om samsvarsuttalelse for «Eirik Raude», med den begrunnelse at organisasjonene ikke har tilstrekkelig nærhet til saken til å ha rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven §§ 28 første ledd og 34 første ledd.

Denne vurderingen bygger på en klar feilvurdering av organisasjonenes saklige virkefelt. Det anmodes derfor om at avvisningsvedtaket omgjøres slik at klagen tas til realitetsbehandling. Det vil nedenfor bli redegjort for de grunnene denne anmodningen bygger på.

1. Kravet om nærhet til saken
Uttrykket «rettslig klageinteresse» i forvaltningsloven § 28 har et innhold som i en del henseender er sammenfallende med uttrykket «rettslig interesse» i tvistemålsloven § 54. Blant annet kan det av begge bestemmelsene utledes et krav om at klager/saksøker må ha en aktuell interesse i og en viss nærhet til saken. I nærhetskravet ligger det, som Ptil fremholder, at det forholdet det klages over må referere seg til de interesser klageren representerer.

I den konkrete vurderingen av om en organisasjon har den påkrevde nærhet til saken, vil det ifølge Høyesteretts praksis angående organisasjoners rettslige interesse etter tvistemålsloven § 54 måtte foretas en vurdering av organisasjonens formål og dens praktiske virkefelt. Se for eksempel Rt. 1992 side 1618 der Høyesterett uttaler (på side 1627):

«Kravet om rettslig interesse forutsetter en helhetsvurdering av om saksøkeren har rimelig grunn til å kreve at spørsmålet blir prøvet av domstolene.
Det må for det første kreves at søksmålet faller inn under organisasjonens formål eller er en del av dens praktiske virkefelt. «

Dette er også lagt til grunn i andre saker som gjelder organisasjoners rettslige interesse, se for eksempel Rt. 1995 side 198 (Bellona) og Rt. 2003 side 833 (Regionfelt Østlandet).

Det kan imidlertid ikke ses at Ptils konklusjon om at Bellona og NU er uten rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket om å gi samtykkeuttalelse er basert på en konkret vurdering av de to organisasjonens formål eller praktiske virkefelt for øvrig. I stedet synes en å ha lagt til grunn at organisasjonene kun befatter seg med saker som er direkte relatert til vern av det ytre miljøet. Vedtakets uttalelser om at den manglende nærheten til saken skyldes at det i samsvarsuttalelsen «ikke [er] gitt unntak som har betydning for det ytre miljøet», og at det først når samtykke er gitt kan «vurderes om innretningen kan utgjøre en fare for miljøet [på det stedet som framgår av samtykket],» kan ikke forstås annerledes.

Bellonas virkefelt er imidlertid ikke begrenset til kun å arbeide for vern av det ytre miljø slik Ptil har lagt til grunn, men er langt mer vidtrekkende og omfatter også tiltak som kan bidra til å fremme vern av natur, miljø og helse i vid forstand. Det kan i den forbindelse blant annet vises til at § 2 i Bellonas vedtekter lyder slik (Vedtektene er tilgjengelige på: http://www.bellona.no/no/om_bellona/18511.html):

«Miljøstiftelsen Bellona har som formål å arbeide for økt økologisk forståelse og vern av natur, miljø og helse. Stiftelsen skal igangsette tiltak som fremmer dette formålet.»

Organisasjonens aktivitet gjennom de vel 18 årene den har eksistert, viser at dette ikke bare er en formulering i vedtektenes formålsparagraf, men at en har brukt betydelige tidsmessig og økonomiske ressurser på tiltak knyttet til helse, miljø og sikkerhet. En gjennomgang av Bellonas årsrapporter for perioden 1995 til 2004 vil bekrefte dette. «Helse, miljø- og trivsel» er dessuten en viktig del av organisasjonens langsiktige arbeidsprogram (Se http://www.bellona.no/imaker?id=35267).

Når det i Ptils vedtak heter at samsvarsuttalelsen kun sier noe om «innretningens og styringssystemets status i forhold til HMS-regelverket», bekrefter derfor dette at saken faller innenfor Bellonas saklige virkefelt og at organisasjonen har rettslig klageinteresse.

Det samme må også gjelde for NU. Riktignok har ikke denne organisasjonen noen formålbestemmelse der det er nedfelt konkret at en skal arbeide med miljø- og helserelaterte saker. Organisasjonen har imidlertid gjennom sitt mangeårige virke vist at saker relatert til helse-, miljø- og sikkerhet er en sentral del av dens virksomhet.

Dertil kommer at begge organisasjonene i en årrekke har vært sterkt engasjert i spørsmålet om oljeutvinning generelt og i spørsmålet om oljeutvinning i nord-områdene spesielt. Det forhold at organisasjonene nå har påklaget en samsvarsuttalelse som gjelder bruken av en borerigg er følgelig et forhold som føyer seg naturlig inn i deres praktiske virkefelt.

Det kan for øvrig bemerkes at selv om det i forarbeidene til forvaltningsloven er fremholdt at praktiseringen av «rettslig klageinteresse» i forvaltningsloven § 28 skal bygge på praksis omkring «rettslig interesse» i tvistemålsloven § 54, er ikke dette ensbetydende med at kravene til rettslig klageinteresse og rettslig interesse alltid er sammenfallende slik Ptil synes å ha antatt. I Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2003 side 833 bemerker for eksempel mindretallet (Saken ble avgjort med dissens 4-1. Flertallet fant at Regionfelt Østlandet hadde rettslig interesse, mens mindretallet (Stabel) la det motsatte til grunn. Det var imidlertid ingen uenighet om de rettslige utgangspunktene.):

 «Selv om det er forutsatt å være en viss sammenheng mellom kravet til rettslig interesse i tvistemålsloven § 54 og kravet til rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28, skal bestemmelsene vareta forskjellige hensyn. Forvaltningens oppgave er å utrede saken best mulig, og det vil derfor på dette stadium ofte være hensiktsmessig at flest mulige synspunkter tas i betraktning.»

Uttrykket «rettslig klageinteresse» er dermed mer vidtrekkende enn «rettslig interesse». Det kan følgelig ikke være tvilsomt at både Bellona og NU har rettslig klageinteresse i forhold til vedtaket om å gi samsvarsuttalelse.

2. Forholdet mellom HMS og ytre miljø
Det følger av det ovenstående at Bellona og NU har rettslig klageinteresse også for det tilfellet at det legges til grunn at Ptils vedtak utelukkende er HMS-relatert, og at det ikke er noen sammenheng mellom det som i vedtaket omtales som «innretningens og styringssystemets status i forhold til HMS-regelverket» og det ytre miljø.

Dette er imidlertid ikke tilfellet. Situasjonen er tvert i mot slik at jo svakere krav som stilles til sikkerhet, jo mer vil risikoen for ulykker øke og dermed også faren for at virksomheten kan få alvorlige konsekvenser for det ytre miljø. Det er således en klar sammenheng mellom hvilke krav som stilles til sikkerhet på installasjonen og hvilken fare virksomheten kan medføre for miljøet. Det kan i denne sammenhengen vises til at det i Vedlegg 1 om vilkår for samsvarsuttalelse er listet opp en rekke unntak av midlertidig karakter, hvorav svært mange er av betydning for sikkerheten ved installasjonen:

• installasjon av utstyr for måling av miljødata;
• fjernoperert rørhåndtering og behov for manuell håndtering;
• områdebelysning;
• manglende analyse av utendørs operasjoner under kalde og klimatiske forhold;
• generelt avvik relatert til sikkerhetsskilting om bord;
• manglende mulighet for fjernoperering av sementenhet;
• mangelfulle krav til nødbelysning og evalueringer av nødbelysning i områder på riggen;
• manglende overenstemmelse med relevante krav til kompetanse, trening og øvelser samt beredskap for operasjon på norsk sokkel;
• manglende vedlikeholdsdokumentasjon vedrørende kalibrering av trykkbarometer;
• funksjonsfeil på enkelte selvlukkende dører som vanskeliggjør opprettholdelse av integritet ved brann;
• manglende batteridrevne nødlys ved fjernopererte vanntett lukningsmidler i pontongene;
• elektrotavler for thrustere;
• begrenset mulighet til å overvåke operasjonene fra styrekonsollposisjonene;
• uheldig plassering og oppbevaring av gassflasker;
• manglende frostbeskyttelse på brannbekjempelsesutstyr;
• manglende årlig gjennomføring av fullskala funksjonsprøve av nødavstengningssystemet;
• nødgenerator;
• sikkerhetsmessiguforsvarlige løsninger på enkelte løftepunkt;
• manglende implementering av Ocean Rig`s system for kontroll av om bord med fokus på kjemikaliehåndtering;
• mangelfull merking av kjemikalier;
• mangelfull kjennskap hos mannskapet om prosedyrer relatert til kjemisk håndtering;
• uheldig plassering av giftig og etsende kjemikalier om bord.

Det nære forholdet mellom HMS og ytre miljø innebærer derfor at saken klart faller inn under organisasjonene virkefelt, også om dette hadde vært begrenset til det ytre miljø.

Det kan i sammenhengen også bemerkes at Ptils tilsynsrapport «Tilsyn med boresystemer, sikringssystemer og kran- og løfteoperasjoner på boreinnretningen Eirik Raude» (57E32) punkt 5.6 (rapportens siden 13) omhandler spesifikke tiltak mot skadelige utslipp til det marine miljø. Det er her påpekt et forbedringspotensiale knyttet til tekniske miljørelaterte krav blant annet når det gjelder betjening av utstyr i vanskelig tilgjengelige områder, hvilket ytterligere bekrefter sammenhengen mellom tilsynsrapport, samsvarsuttalelse og ytre miljø.

Vi kan for øvrig heller ikke følge Ptils vurdering i forhold til at vedtaket om samsvarsuttalelse ikke gir rett til å drive på norsk sokkel og derfor ikke sier noe om «hvor innretningen skal brukes.» Selv om det kreves en særskilt boretillatelse, står det fast at samsvarsuttalelsen gir riggen mulighet til å operere i områder med lave temperaturer, jf. at det av uttalelsens vedlegg 1 fremgår at denne bygger en forutsetning om at «Eirik Raude» skal operere under kalde klimatiske forhold. Det er videre et faktum at Statoils og Hydros søknader om utslippstillatelse for boring i Barentshavet forutsetter bruk av Eirik Raude. Vi kan derfor vanskelig se at samsvarsuttalelsen ikke legger føringer på hvor riggen skal kunne benyttes.

3. Konklusjon. krav om oppsettende virkning
Bellona og NU anmoder på bakgrunn av det overstående at vedtaket om at vi ikke har rettslig klageinteresse blir opphevet slik at klagen tas til realitetsbehandling.

I forlengelsen av dette gjentas vår tidligere fremsatte anmodning (i e-post datert 11. oktober) om oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42. I tillegg til det som der er anført om at det for å sikre at klagen skal få en reell behandling er avgjørende at oppsettende virkning gis, kan det vises til at Bellonas og NUs klager på SFTs utslippstillatelse i forbindelse med leteboringen utenfor Røst ble gitt oppsettende virkning i august 2001. Dette var nettopp begrunnet med at klagen omhandlet viktige og prinsipiell spørsmål og at det var viktig å sikre reell klagebehandling. Vi kan ikke se at den foreliggende saken skiller seg vesentlig fra dette.

I forhold til klagen på vedtaket om manglende rettslig klageinteresse gjør det seg dessuten gjeldende det forhold at saken reiser et prinsipielt spørsmål i forhold til om Bellona, NU og andre miljøorganisasjoner skal ha adgang til å påklage samsvarsuttalelser. Dette tilsier dermed at også klagen på vedtaket om rettslig klageinteresse må gis oppsettende virkning. Dette er påkrevd for å sikre at dette og de øvrige spørsmålene som klagesaken reiser ikke blir avgjort etter at riggen har startet boringen, og hvor man eventuelt vil risikere at klagen da ikke tas til realitetsbehandling med den begrunnelse at organisasjonene ikke lenger har aktuell interesse.

med vennlig hilsen,