Statens Forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep.
0032 Oslo

Klage på vedtak om utslippstillatelse for Snøhvit LNG

Vi viser til vedtak av SFT datert 13.09.04 om utslippstillatelse for Snøhvit LNG, samt brev datert 04.10.04 om utsettelse av klagefristen til 25. oktober.

Null må være null
Natur og Ungdom og Bellona mener at Snøhvit bør oppfylle de føringene som ligger i utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB). Der står det at petroleumsvirksomhet i dette området skal skje ved null utslipp til sjø under definisjonen null utslipp av produsert vann, samt borekaks og -slam ved normal drift. I ULBen er dette lagt inn som en forutsetning for all petroleumsvirksomhet i dette området, og det påstås hardnakket fra blant annet oljebransjen at dette ikke er et teknologisk problem.

Natur og Ungdom og Bellona mener at dette kravet også må gjelde for det første petroleumsprosjektet i Barentshavet. Vi kan ikke forstå hvorfor det utfra en miljøfaglig vurdering skal være andre utslippskrav for Snøhvit enn for eventuelle nye prosjekter i Barentshavet. Hvis Regjeringen mener at null utslipp er et viktig krav utover at det brukes til å profilere Regjeringen som ivaretaker av miljø, må Miljøverndepartementet omgjøre SFT sitt vedtak om tillatelse til utslipp av produsert vann og hydraulikkvæske.

Utslipp av produsert vann
Statoil har ikke i sin utslippssøknad vurdert reinjeksjon av produsert vann. SFT har gitt tillatelse til å slippe ut det produserte vannet etter en totrinns renseprosess på Melkøya. På telefon har SFT opplyst at de ikke kjenner til geologiske eller andre forhold som skulle vanskeliggjøre reinjeksjon, men at Statoil har valgt å planlegge for rensing framfor dette.

Vi vil i denne sammenheng vise til Havforskningsinstituttets brev til SFT av 4. november 2002, der det blant annet heter:

Når det er åpenbart at basal kunnskap om [effektene av utslipp av produsert vann] mangler er det heller ikke godt å foreta beregninger av hvilken miljøbelastning det produserte vannet har. I erkjennelse av dette og med den lille kunnskap en tross alt har om produksjonsvannets potensielle langtidseffekter, eks. innvirkning på reproduksjon hos torsk, bør man generelt være meget varsomme med å kontaminere det marine miljø med denne blanding av allehånde kjemikalier.

Denne kunnskapsmangelen gjør seg spesielt gjeldende for Snøhvit, der sammensetningen av det produserte vannet foreløpig ikke er kjent.

SFT har i sitt vedtak varslet at Statoil må være forberedt på at utslippskravene vil kunne skjerpes. Vi finner det prinsipielt svært alvorlig at det fra forurensingsmyndighetens side tillates utslipp før sammensetningen av disse er kjent, og bare med et løst varsel om at kravene kan bli skjerpet i etterkant. I en situasjon av manglende kunnskap både om utslippssammensetningen og om det produserte vannets effekter på miljøet vil den eneste tilnærmingen i overenstemmelse med føre var-prinsippet være å kreve null utslipp. Vi krever derfor at Miljøverndepartementet pålegger Statoil reinjeksjon av produsert vann.

Tretrinns renseanlegg
Natur og Ungdom og Bellona mener altså primært at det ikke må tillates utslipp av produsert vann fra Snøhvit. Dersom man likevel velger en løsning med renseanlegg er det åpenbart at det må stilles krav til bruk av best tilgjengelige teknologi. SFT sier i sitt vedtak at «I BREF for raffinerier er tretrinns renseanlegg ansett å være BAT, dvs. mekanisk-, kjemisk- og biologisk rensetrinn.» Likevel godtar SFT at Statoil bruker et to-trinns renseanlegg for Snøhvit – mekanisk og biologisk rensing.

Gjennom IPPC-direktivet (96/61/EF) er Norge forpliktet til ved utslippstillatelser å sette krav til at utbygger må benytte Best available techniques (BAT). IPPC-dirketivets artikkel 3 sier:

Member States shall take the necessary measures to provide that the competent authorities ensure that installations are operated in such a way that:
 
(a) all the appropriate preventive measures are taken against pollution, in particular through application of the best available techniques

Det er dermed brudd med IPPC-direktivet når SFT ikke stiller krav til bruk av tretrinns renseanlegg, all den tid dette er oppgitt som BAT i BREF for raffinerier. Dette avviket fra et direktiv implementert i norsk lov synes spesielt underlig når sammensetningen av det produserte vannet fra Snøhvit ennå ikke er kjent. Vi krever derfor at Miljøverndepartementet følger norsk lov og stiller krav til bruk av tretrinns renseanlegg.

Utslipp av hydraulikkvæske
SFT har gitt tillatelse til utslipp av 1,64 m³ hydraulikkvæske pr brønn. Totalt sett innebærer det et utslipp i løpet av driftsperioden fram til 2021 på nærmere 400 000 liter hydraulikkvæske.

SFT påpekte i sin kommentar til konsekvensutredningen at «SFT anser konsekvensutredningen for mangelfull mht () Vurderinger av mulige effekter på miljøet som følge av utslipp av hydraulikkvæske til sjø fra brønnene i Barentshavet.» Vi kan ikke se at disse miljøkonsekvensene er utredet i nærmere i forbindelse med utslippssøknaden.

Det er ikke opplyst i søknaden hva slags hydraulikkvæske man ønsker å benytte, og man kan derfor ikke vurdere hva slags miljøkonsekvenser utslippene vil ha. En forutsetning for at høringsinstanser og interesserte parter skal kunne gjøre en selvstendig vurdering av utslippene er at innholdet i de benyttede produktene er kjent. Vi stiller derfor spørsmål ved grunnlaget for SFTs tillatelse til utslipp.

SFT har i sitt vedtak gitt tillatelse til utslipp av miljøakseptabel hydraulikkvæske i gul eller grønn kategori. Det er uklart ut fra vedtaket hvilken kategori hydraulikkvæsken Statoil skal benytte vil høre hjemme i. I telefonsamtale med SFT har vi fått opplyst at produktet som er tenkt brukt på Snøhvit er klassifisert som gul. Vi kjenner til at Niche products har utviklet en grønn hydraulikkvæske til bruk på subsea-anlegg. Produktet er kjent av SFT, men Statoil vil ikke benytte dette på grunn av tekniske vanskeligheter. De har imidlertid ikke ønsket å teste det, og hevder at det ikke er teknisk kvalifisert.

Vi synes det er merkelig at SFT ikke begrunner hvorfor grønn hydraulikkvæske ikke skal benyttes på Snøhvit. Vi forventer at forurensingsmyndighetene pålegger operatører å teste og benytte de mest miljøvennlige produktene som er tilgjengelig. På tross av gjentatte henvendelser til SFT har vi ikke fått noen forklaring på hvorfor dette ikke er nærmere vurdert i vedtaket.

Statoil har plikt til å vurdere alternativer som er mindre miljøskadelige jfr. substitusjonsplikten, produktkontrollovens §3a:

Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i § 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Denne bestemmelsen innebærer at Statoil plikter å realitetsvurdere bruk av grønn hydraulikkvæske. Vi kan ikke se at dette er gjort, og krever derfor at Miljøverndepartementet pålegger Statoil å teste grønn hydraulikkvæske.

Åpent hydraulikksystem
For Snøhvit-anlegget har Statoil valgt å bruke et åpent hydraulikksystem. Dette begrunnes med at «det per i dag ikke finnes ferdig kvalifiserte systemer for retur av hydraulikkvæske til land over slike avstander som er aktuelle for Snøhvit.» Når man planlegger bruk av et åpent system, med de miljøulempene det vil medføre, skulle det tilsi at både selskap og myndigheter etterstreber bruk av minst mulig miljøskadelige produkter.

Barentshavet er et sårbart økosystem, og når man starter petroleumsvirksomhet i et sårbart området må det være en forutsetning at ikke miljøskadelige utslipp tillates. Det ville derfor være naturlig at forurensingsmyndighetene foretok en vurdering av hvor langt man har igjen før et lukket hydraulikksystem er tilgjengelig. Vi krever at Miljøverndepartementet nå utreder dette nærmere, og stiller nødvendige krav til eventuell videre teknologiutvikling for at et lukket system skal kunne gjennomføres.

Kjemikalieutslipp fra renseanlegg
Vi er positive til at SFT har stilt krav til reduserte utslipp av metyldietanolamin (aMDEA). Det finnes imidlertid mindre giftig og raskere nedbrytbart amin, men ulempen med dette er at det krever mer varme. Bellona ba i sin høringsuttalelse om at SFT vurderte bruk av diisopropanolamin (DIPA), og om overskuddsvarme fra energianlegget kunne benyttes. Dette er så vidt vi kan se ikke vurdert i SFTs behandling av utslippssøknaden, og vi ber derfor Miljøverndepartementet foreta en slik vurdering.

Ballastvann
SFT legger i sitt vedtak til grunn at «ballastvannet som vil bli sluppet ut fra Melkøya ikke inneholder forurensende komponenter.» Statoil vil håndtere ballastvann iht IMOs retningslinjer.

Om etablering av fremmede arter som følge av utslipp av ballastvann skriver SFT i sitt vedtak at «dersom overvåkningen gir indikasjon på etablering av fremmede arter må Statoil påregne krav om å gjennomføre tiltak for å hindre dette.» Vi vil påpeke at dersom etablering av en fremmed art først har skjedd, kan det være svært vanskelig og kostbart å reversere dette. Vi ber derfor Miljøverndepartementet vurdere håndtering av ballastvann med ny teknologi, som Statoil ifølge SFTs utslippstillatelse er i ferd med å utvikle.

I «Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten-Barentshavet» pekes det på at en form for standardisering av rørsystemene for lasting og lossing av ballastvann vil være nødvendig dersom man skal operere deballastering fra land eller ballastskip. For å muliggjøre slik håndtering av ballastvann når nye og forbedrede systemer er tilgjengelige, ber vi Miljøverndepartementet vurdere muligheten for å stille krav til en slik standardisering for skip som skal betjene Snøhvit-anlegget.

Kjølevann
Akvaplan Niva skriver i sin grunnlagsrapport til konsekvensutredningen for Snøhvit LNG at de forventer at strandsonen langs Melkøya vil bli påvirket av kjølevannsutslipp fra anlegget. En økning i temperaturen kan i verste fall føre til etablering av fremmede organismer fra for eksempel ballastvann. Bruk av diffusor vil kunne redusere temperaturøkningen.

Statoils begrunnelse for ikke å bruke diffusor ved utslipp av kjølevann er kompleksiteten i å gjennomføre dette. For oss er dette en lite akseptabel grunn til å unnlate å benytte seg av løsninger som reduserer miljøkonsekvensene av utbyggingen. Ut fra Statoils kommentarer ser vi at tilkopling av diffusor – om enn komplekst – vil være fullt gjennomførbart, og vi krever at Miljøverndepartementet stiller krav om dette.

Gjennomgående for SFTs vedtak er at man viser til uspesifiserte tekniske vanskeligheter som begrunnelse for at ikke mest miljøvennlige teknologi er valgt. Vi forutsetter at Miljøverndepartementet i sin klagebehandling går gjennom disse begrunnelsene og realitetsbehandler grunnlaget for at man ikke gjennomgående stiller krav til mer miljøvennlige løsninger.

Oppsummering 
Natur og Ungdom og Bellona krever at Miljøverndepartementet:

• pålegger reinjeksjon av produsert vann, eller sekundært
• pålegger bygging av tretrinns renseanlegg for produsert vann
• vurderer pålegg om bruk av lukket hydraulikksystem
• pålegger Statoil å teste bruk av grønn hydraulikkvæske
• pålegger bruk av diffusor for utslipp av kjølevann
• vurderer pålegg om bruk av diisopropanolamin
• vurderer pålegg om håndtering av ballastvann med ny teknologi
• vurderer muligheten for pålegg om standardisert rørsystem for deballastering

Med vennlig hilsen,