Bellona og Natur og Ungdom sendte denne uken sin klage på utslippsvedtaket for Snøhvit LNG. I klagen går det frem at SFT har bedrevet ren ansvarsfraskrivelse på flere punkter, blant annet disse:

Statoil har ikke vurdert reinjeksjon av produsert vann men vil slippe ut dette etter en totrinns renseprosess. Dette til tross for at SFT ikke kjenner til forhold som gjør reinjeksjon vanskelig. Det vites per i dag intet om hverken sammensetningen på utslippene eller hvordan det produserte vannet vil påvirke miljøet. Bellona og Natur og Ungdom mener den eneste løsningen er å bruke føre-vár-prinsippet og forlanger null utslipp.

Videre glir SFT glatt unna et EU-direktiv når de tillater Statoil å benytte totrinns renseanlegg for Snøhvit. Gjennom IPPC-direktivet (96/61/EF) er Norge forpliktet til å bruke ”best available tecniques” (BAT), og SFT sier da også dette i sitt vedtak. I BREF for raffinerier er tretrinns renseanlegg ansett å være BAT, dvs. mekanisk-, kjemisk- og biologisk rensetrinn. Likevel tillater altså SFT totrinns renseanlegg med kun mekanisk og biologisk rensing.

Eksemplene på SFTs forsømmelser er mange. Det kan virke som om SFT har resignert fullstendig, og Bellona og Natur og Ungdom mener dette er alt for dårlig fra SFTs side.