Uforsvarlig SFT tillatelse

Bellona mener at SFTs utslippstillatelse viser at oljeselskapenes fagre løfter og målsetninger om null miljøfarlige utslipp bare er en bløff. Nullutslipp trenger ikke utslippstillatelser!

Hadde SFT vært sitt ansvar bevisst hadde de satt foten ned overfor Hydro og ikke latt søknaden passere så glatt. Videre mener Bellona det er direkte udemokratisk å invitere til høringsrunde for så å ignorere den stor del av momentene som blir tatt opp i denne.

Bellona og Natur og Ungdoms felles høringsuttalelse til utslippssøknaden tar opp en rekke punkter som SFTs tillatelse ikke berører. Noen av disse er:

 

  • Natur og Ungdom og Bellona mener at det er viktig at SFT i sin behandling ser Barentshavet og utslippskravene i et helhetsperspektiv.
    SFT har ikke gjort en helhetsvurdering men, kun vurdert null utslipp ved denne boringen.

     

  • Hydro oppgir svært få kilder i sine analyser og vurderinger. Det er derfor ikke mulig å kunne kontrollere de påstandene Hydro kommer med i søknaden. Denne må sendes ut på ny høring slik at vi kan gi en reell vurdering av søknaden.
    SFT sier ikke noe om dette i utslippstillatelsen.

     

  • Bellona og Natur og Ungdom ba om et møte med SFT om saken for å få informasjon om de juridiske aspektene og de komplekse faglige problemstillingene.
    Dette har ikke SFT svart på.

     

  • Natur og Ungdom og Bellona ber om at Hydros leteboring må konsekvensutredes. Vi anser ikke Hydro sin søknad som en konsekvensutredning. Vi ber om at SFT ser på de juridiske aspektene ved dette, og at vi får en tilbakemelding. Hvilke krav stilles i forbindelse med leteboring? Mener SFT at Hydros søknad er å regne som en konsekvensutredning?
    Dette sier SFT ingenting om

     

  • Leteboring i Barentshavet bør konsekvensutredes selv om leteboring ikke faller inn under plan- og bygningsloven. Bellona og Natur og Ungdom ba SFT om et svar på om det skal utarbeides en konsekvensutredning.
    SFT har ikke svart på dette.

     

  • Ett forhold som åpenbart har hatt stor innvirkning på petroleumsaktiviteten, er oljeselskapenes tilgang til areal for leting og utvinning. For å regulere aktiviteten og utvinningstempoet på norsk sokkel vil det derfor være naturlig å se på hvordan arealtilgangen forvaltes. Bellona og Natur og Ungdom mener at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å gi tillatelse til leting i Barentshavet. Statens forurensningstilsyn må foreta en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge. Med den store økningen som har vært, kan man ikke tillate aktivtet som vil bidra til å øke utslippene på lengre sikt.
    SFT sier ingenting om arealtilgang og klimagassutslipp

     

  • Begrepet Null utslipp har blitt brukt som en viktig forutsetning i debatten om oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 2604,65 kg gule kjemikalier og 1,12 kg røde kjemikalier. Bellona og Natur og Ungdom mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 133454 kg grønne kjemikalier.
    SFT har i utslippstillatelsen en løs tolkning av null utslipp, spesielt på når det skal være utslipp av topphullet. Det blir lagt til grunn at regelen er utslipp fra topphullet.

     

  • Hydro skriver i utslippssøknaden at de vil bruke nyutviklet utstyr for å kunne oppnå målet om null utslipp av borekaks og borevæske. Det er positivt at det blir utviklet utstyr som reduserer skadene på miljøet, og det er viktig at det beste utstyr blir tatt i bruk. Barentshavet må imidlertid ikke bli et testbasseng for nyutviklet utstyr. SFT må derfor kreve at Hydro dokumenterer hvordan utstyret fungerer, og hvor det er blitt prøvd ut tidligere. Før dette er gjort kan ikke SFT gi tillatelse til boring av brønn 7220/6-1.
    SFT kommenterer ikke dette men ber Hydro evaluere og rapportere til SFT om hvordan det gikk

     

  • Hydro har søkt om utslipp av 2606 kg gule kjemikalier og 1,12 kg røde kjemikalier. Dette er utslipp som i følge Hydro er basert på erfaring fra andre boringer. Det er imidlertid ikke mulig å kontrollere disse tallene siden kildehenvisninger mangler. Statoil har nylig søkt om utslippstillatelse ved boring av letebrønn 7227/11-1S. De to søknadene avviker fra hverandre på en del punkt. Vi ber derfor SFT kontrollerer estimatene for utslipp av kjemikaliene.
    SFT sier ingenting om dette i utslippstillatelsen.

     

  • Ved boring av brønn 7220/6-1 vil Hydro bruke nesten dobbelt så mye røde kjemikalier som det Statoil har søkt om ved boring av letebrønn 7227/11-1S. Dette gjelder utslipp av gjengefett. Utfra den informasjonen vi har, ser vi ingen grunn til denne forskjellen. Statoils brønn er dypere, hvilket i dette tilfellet skulle bety større utslipp av gjengefett. Bellona og Natur og Ungdom ber om at SFT vurderer ulikhetene for å kontrollere om Hydros estimater er riktige, og om det evt. kan settes iverk tiltak for å få ned utslippet
    SFT har ikke gjort dette.

     

  • Bellona og Natur og Ungdom etterlyser også en plan for utfasing av de miljøskadelige produktene. En slik plan vil gi informasjon om hvorvidt det vil være mulig for Hydro å på kort sikt minimere utslippene i forhold til det det er søkt om.
    SFT stiller ingen krav til en slik plan.

     

  • Natur og Ungdom og Bellona ønsker også informasjon om de ulike komponentene som brukes i de ulike produktene. Informasjon om innholdet i de ulike produktene er spesielt viktig siden det er oljeselskapene selv som tester og vurderer de ulike produktene, utfra grenseverdier satt av SFT.
    Dette blir det ikke sagt noe om i utslippstillatelsen

     

  • I Hydros konklusjon er det ingen drøfting av usikkerhetsmomentene i analysen. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT i sin vurdering må vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området.
    SFT sier ikke noe om kunnskapsgunnlaget

Bellona og Natur og Ungdom mener SFTs utslipptillatelse feil og uforsvarlig og vil levere en klage på denne.