Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep
0032 Oslo
Reference: 2004/1085-2

Høringsuttalelse til leteboring på brønn 7131/4-1 (PL233)

Vi viser til brev fra SFT av 11.10.2004 med anmodning om høringsuttalelser knyttet til Statoils leteboring av brønn 7171/4-1 Guovca, samt brev av 22.11.2004 der høringsfristen settes til 29.11.2004. Natur og Ungdom og Bellona vil med dette gi våre merknader til Statoils utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse og beredskapsplan.

Natur og Ungdom og Bellona krever at det på grunn av en rekke miljøhensyn ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet. Sekundært krever vi at Statoil ikke bør gis tillatelse til leteboring i Barentshavet fordi søknaden ikke innebærer null utslipp til sjø, og på grunn av at oljevernberedskapen er for dårlig i et sårbart havområde som Barentshavet. Vi ber også om en ny behandling av utslippstillatelsen, med en ny høringsrunde hvor utregningen i analysene er gjort rede for, og med henvisninger til de kildene Statoil benytter seg av.

Konsekvensutredning av tiltaket
Natur og Ungdom og Bellona mener Statoils leteboring må konsekvensutredes. Vi anser ikke Statoils søknad som en konsekvensutredning, blant annet fordi Statoil baserer søknaden på gammel kunnskap og det ikke er gjort nye grunnlagsundersøkelser.

Leteboring er første skritt på vei til utbygging. Erfaring viser at dersom det gjøres økonomisk drivverdige funn, gis det tillatelse til utbygging. Der er derfor avgjørende at leteboring også må konsekvensutredes, siden denne beslutningen til nå har vist seg å være svært avgjørende for senere utbygging da i praksis tillatelse til leteboring innebærer utvinningstillatelse. Vi vil i denne sammenheng bemerke at tillatelse til leteboring er en utvinningstillatelse.

Det er en alvorlig forskjellsbehandling i forhold til landbasert industri dersom tillatelse til leteboring blir gitt uten en reell konsekvens-utredning basert på siste oppdaterte kunnskap. Vi ser ingen elementer som kan rettferdiggjøre en så ulik praksis for tiltak på land og leteboringer til havs. I forskrift om konsekvensutredning av 21. mai 1999, §1, heter det:

Formålet med en konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres

Leteboring i sårbare havområder faller innenfor dette formålet. Leteboring i Barentshavet bør derfor konsekvensutredes selv om leteboring ikke faller inn under plan- og bygningsloven. Natur og Ungdom og Bellona krever at leteboring av brønn 7131/4-1 konsekvensutredes.

Vi ber SFT om å vurdere de juridiske aspektene ved dette, og svare oss på følgende konkrete spørsmål:

1. Anser SFT at det skal utarbeides konsekvensutredning for leteboringer, eller for leteboringer i sårbare havområder som Barentshavet?
2. Hva er bakgrunnen for SFTs syn på dette?
3. Mener SFT at Statoil sin søknad er å regne som en konsekvensutredning?
4. Tilfredsstiller denne i så fall lovens krav til konsekvensutredninger?

Vi vil gjøre oppmerksom på at de samme konkrete spørsmålene er reist i høringsuttalelse til utslippssøknad for 7220/6-1 (Hydro) og høringsuttalelse til utslippssøknad for 7227/11-1S (Statoil) uten at vi kan se at SFT har besvart dem.

Forholdet til EU- direktiv 2001/42/EC
Det kan også spørres om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. Juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett blitt noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og vil først tre i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over ett og et halvt år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken virkning direktivet får i denne saken kan det blant annet vises til at det av direktivets artikkel 2 bokstav a) følger at det gjelder for blant annet «planer og programmer [plans and programmes] som kreves i henhold til lover og forskrifter» [which are required by legislative, regulatory or administrativer provisions].

Se også følgende uttalelser om direktivets rekkevidde i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2., side 2:

«Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.»

I proposisjonen heter det også (Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 4.2.2, side 5.):

«Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.»

Det kan ikke ses at en slik vurdering er foretatt av OED, men det må uansett være klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at det vil komme til anvendelse i forhold til utredninger som gjennomføres i forbindelse med at nye områder åpnes for petroleumsvirksomhet, typisk for utredninger av typen «Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet» (ULB). Foruten å komme til anvendelse i forhold til slike mer generelle utredninger, vil det også gjelde i forhold til analyser og vurderinger av miljørisiko og beredskap i forbindelse med konkrete boringer. Dette er nettopp «planer og programmer som kreves i henhold til lover og forskrifter», jf. artikkel 2 bokstav a), og direktivet gjelder altså for «i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap og rene finansplaner«.

Som bemerket ovenfor, ble direktivet først endelig implementert i norsk rett i september i 2004, et drøyt år etter at ULB’en forelå (juli 2003) og også noen måneder etter at Statoils miljørisiko- og beredskapsanalyse i forhold til den omsøkte leteboringen forelå. De aktuelle lovendringene i denne forbindelse trer for sin del først i kraft 1. april 2005. Direktivet trådte imidlertid i kraft 21. juli 2001, da det ble kunngjort i the Official Journal of the European Communities [De Europeiske Fellesskaps Tidende],( Se L 197, Volume 44, 21. July 2001 (ISSN 0378-6978) jf. direktivets artikkel 14. Norge har dessuten altså vært folkerettslig bundet av direktivet siden dette i mars 2003 ble innlemmet i EØS-avtalen, og er dermed også bundet til å følge direktivets krav i forbindelse med utarbeidelsen av ULB’en ettersom denne først ble sluttført i juli 2003. Direktivets krav vil også gjelde i forhold til de senere foretatte miljørisiko- og beredskapsanalyser som er foretatt i forbindelse med konkrete søknader om leteboring.

I forhold til direktiv 2001/42/EF er situasjonen slik at dette først får direkte virkning i intern rett når gjennomføringen av dette trer i kraft 1. april 2005, men ettersom Norge har vært folkerettslig bundet av direktivet siden mars 2003 vil det likevel i kraft av det alminnelige presumsjonsprinsippet (prinsippet om at norsk rett presumeres å være i samsvar med folkeretten) kunne ha atskillig betydning som moment ved tolkningen av interne bestemmelser og som retningslinje for forvaltningens skjønnsutøvelse både i konkrete saker og ellers. I plenumssaken i Rt. 2000 side 1811 (Finnanger) uttaler Høyesterett blant annet dette om presumsjonsprinsippets rekkevidde i EØS-saker (på side 1830):

«Presumsjonsprinsippet ble viet atskillig oppmerksomhet både i forarbeidene til ratifikasjonen av EØS-avtalen og i lovforarbeidene til EØS-loven. I de førstnevnte forarbeider gis det uttrykk for at norske domstoler «må forventes å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir, for å unngå et folkerettsstridig resultat», se St.prp.nr.100 (1991-1992) side 319. I forarbeidene til EØS-loven gis det i Ot.prp.nr.79 (1991-1992) på side 3 uttrykk for at det bør være like viktig å unngå at norske lover og forskrifter anvendes i strid med traktatforpliktelser, som det er å unngå brudd på den uskrevne folkerett, og at dette også gjelder i forhold til EØS-avtalen.»

Av interesse i denne sammenhengen er det også at Høyesterett i avgjørelsen siter fra side 4 i Ot. prp. nr. 79 (1991-92) der det blant annet heter:

«Bestemmelser i lover og forskrifter lar seg ofte forstå på flere alternative måter. Presumsjonsprinsippet vil føre til at man søker å unngå tolkningsalternativer som fører til et folkerettsstridig resultat. Her kan man til dels ha hjelp av anerkjente tolkningsprinsipper som «lex specialis» (den mer spesielle bestemmelse går foran den mer generelle) og «lex posterior» (den nyere bestemmelse går foran den eldre), men dette er ikke de eneste måtene man kan unngå folkerettsstridige resultater på. Noe forenklet kan man vel si at bare dersom Stortinget helt klart har gitt uttrykk for at en lov skal anvendes på en viss måte uten hensyn til om dette er i strid med internasjonale forpliktelser, eller dersom vedkommende lovbestemmelse ellers ville være helt uten innhold, vil norske domstoler føle seg tvunget til å anvende loven i strid med folkeretten. «

Flertallet i Stortingets Utenriks- og konstitusjonskomité uttrykker seg på omtrent samme måte i Inst. O. nr. 14 (1992-1993) side 4 der det blant annet heter:

«Oppstår det tvil om en ny lov kan være i strid med våre EØS-forpliktelser, må det i den rettslige vurderingen legges til grunn at Stortinget forutsetningsvis fatter vedtak i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.

 

Dersom Stortinget i et enkelttilfelle uttrykkelig gir til kjenne at en ny lov skal gjennomføres selv om den skulle være i motstrid til eksisterende lover eller forskrifter som gjennomfører EØS-forpliktelser, vil norske domstoler måtte respektere dette, selv om det medfører brudd på våre folkerettslige forpliktelser. «

Selv om EØS-avtalen ikke innebærer noen direkte forpliktelse for EFTA-landene til å overta EF-rettens forrangsprinsipp (om at fellesskapsretten går foran det som folker av intern rett i medlemsstatene), følger det av dette at det skal mye til for at en i intern norsk rett ikke vil legge til grunn det som følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det gjelder også dersom de aktuelle forpliktelsene er av en slik art at de ennå ikke er gjennomført i intern rett.

I Finnanger-saken, som gjaldt forholdet mellom ikke gjennomført EØS-rett og bilansvarsloven §7 tredje ledd bokstav b, kom riktignok flertallet i Høyesteretts plenum til at den EØS-retten måtte vike. Her var imidlertid situasjonen den at Stortinget, etter å ha vurdert forholdet til de relevante EØS-direktivene, fant at bestemmelsen i bilansvarsloven skulle opprettholdes uendret. I motsetning til det som er tilfellet i leteboringssaken, var dermed forholdet til direktivene ikke oversett og det var utslagsgivende for flertallets avgjørelse (Se Rt. 2000 side 1811 side 1831 flg.).

Det må etter dette legges til grunn at en under utarbeidelsen av ULB, og også i forhold til den senere utarbeidede miljørisiko- og beredskapsanalysen, som først forelå i september 2004, skulle ha fulgt kravene i direktiv 2001/42/EF. Dette har imidlertid ikke skjedd, og selv om det i skrivende stund ikke kan fastslås med sikkerhet i hvilken utstrekning det foreligger konkrete brudd på direktivet, vil vi vise til at det for de planer og programmer som omfattes av direktivets artikkel 3 nr. 2-4 og som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger, skal utarbeides en miljørapport der de betydelige miljøvirkningene, samt rimelige alternativer som tar hensyn til formålene med og det geografiske virkeområdet til planen eller programmet, fastsettes, beskrives og vurderes. Se direktivets artikkel 5 nr. 1, og vedlegg I der det framgår at følgende opplysninger skal gis i henhold til denne bestemmelsen:

1. en oversikt over planens eller programmets innhold og hovedformål, samt forbindelse med andre relevante planer og programmer,
2. relevante sider ved den nåværende miljøstatus og den sannsynlige utviklingen av denne dersom planen eller programmet ikke gjennomføres,
3. miljømessige særtrekk for områder som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket,
4. eventuelle eksisterende miljøproblemer som er relevante for planen eller programmet, herunder særlig problemer som gjelder områder med særlig miljømessig betydning, for eksempel områder som er utpekt i henhold til direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF,
5. de miljømål på internasjonalt plan, fellesskapsplan eller medlemsstatsplan som er relevante for planen eller programmet, og hvordan disse målene og andre miljøhensyn er tatt hensyn til under utarbeidingen av planen eller programmet,
6. de sannsynlige betydelige miljøvirkningene, herunder for spørsmål som biologisk mangfold, befolkning, menneskers helse, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klimafaktorer, materielle verdier, kulturarv, herunder arkitektonisk og arkeologisk kulturarv, landskap og den innbyrdes sammenheng mellom ovennevnte faktorer,
7. planlagte tiltak for å hindre, redusere og i så stor grad som mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger av gjennomføringen av planen eller programmet,
8. en oversikt over grunnene til valget av de alternativer som har vært behandlet, og en beskrivelse av hvordan vurderingen ble foretatt, herunder eventuelle vansker (for eksempel tekniske mangler eller manglende fagkunnskap) som måtte være oppstått i forbindelse med innsamlingen av de nødvendige opplysningene,
9. en beskrivelse av planlagte tiltak for overvåking i samsvar med artikkel 10, og et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene nevnt ovenfor.

Det bør på denne bakgrunn under behandlingen av søknaden foretas en grundig vurdering av om behandlingen av Staoils søknad om leteboring har vært i samsvar med direktivets krav til miljøvurdering, jf. artiklene 2 til 9, og miljørapport, jf. artiklene 2 og 5, og av forholdet mellom direktiv 2001/42/EF på den ene siden og ULB og de senere konkrete analysene/ utredningene på den andre.

Høringsfrist for søknaden
Fristen for å sende inn merknader til Statoils søknad ble i brev fra SFT av 11.10.2004 satt til 22.11.2004, noe som gir en høringsfrist på fem uker. Som svar på Natur og Ungdom og Bellonas anmodning om forlenget høringsfrist ble fristen forlenget med en uke til 29.11.2004 i brev av 22.11.2004, til totalt seks uker.

Søknad om leteboring omfattes av Utredningsinstruksen vedtatt i Kgl.res. 18.02.2000, jfr brev fra AAD til Bellona av 20.02.2002. AAD er ifølge instruksens pkt 1.4 ansvarlig for å tolke og gi informasjon om instruksen, og slår i spørsmålet om utredninger i forbindelse med oljeboring omfattes av instruksen fast følgende:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.

Hovedregelen i Utredningsinstruksens pkt 5.2 er at det gis høringsfrist på tre måneder. Dersom det settes en kortere frist må det altså foreligge særskilte grunner for dette, og det bør følgelig begrunnes nærmere hvorfor hovedregelen skal fravikes i den gjeldende saken. I SFTs brev av 22.11.2004 er dette ikke tilfelle. Tvert imot skriver SFT:

Vår praksis for høringer av utslippstillatelser i forbindelse med leteboring er i de fleste saker 4 uker. Vi gav i dette tilfellet ytterligere 2 uker blant annet på grunn av nærheten i tid til andre tilsvarende saker. SFT forholder seg til høringsregler i forurensningsforskriftens § 36-6 i saker angående leteboringer.

At SFT velger å legge forurensingsforskriften til grunn framfor utredningsinstruksen i saker som angår leteboringer, innebærer at tilsynet på bakgrunn av en subjektiv vurdering setter seg ut over en klar instruks fra ansvarlig departement på området. Vårt brev om forlenget høringsfrist var begrunnet med at utredningsinstruksen ikke var fulgt. SFT forholder seg ikke til dette i sitt brev om forlenget klagefrist. Natur og Ungdom og Bellona har gjentatte ganger gjort SFT oppmerksom på denne sakens forhold til utredningsinstruksen, blant annet i våre brev av 17.08.2004, 24.09.2004, 10.11.2004 og 17.11.2004. Vi finner det oppsiktsvekkende at SFT unnlater å forholde seg til AADs klare tolkning fra 2002, og at det etter gjentatte henvendelser ikke gis noen vurdering av dette fra SFTs side.

Det kan se ut til behandlingene av disse leteboringen er nok et eksempel på at oljeselskapene legger et utilbørlig press på fagmyndighetene ved å legge opp til kort behandlingstid. Det ser ut til at de økonomiske aspektene til Statoil har veid tyngre enn de demokratiske rettighetene til frivillige organisasjoner. Hvis SFT ønsker å beholde den faglige integriteten er det avgjørende at Statoil ikke får gjennomslag for hastebehandling. Natur og Ungdom og Bellona ber SFT om et svar på hvorfor ikke utredningsinstruksen følges til tross for at ansvarlig departementet har avgjort at denne type saker skal behandles etter utredningsinstruksen.

Få kildehenvisninger
Statoil oppgir svært få kilder i sine analyser og vurderinger. Det er derfor ikke mulig å kunne kontrollere de påstandene Statoil kommer med i søknaden. Det er avgjørende for at en høringsrunde skal være en reell mulighet til å komme med innspill at søknaden viser til kildene som er brukt. Utfra søknaden Statoil har levert anser vi det ikke som forsvarlig å tillate leteboring. Natur og Ungdom og Bellona mener at Statoil må komme med en mer utfyllende utslippssøknad hvor kilder og utregninger er gjort rede for. Denne må sendes ut på ny høring slik at vi kan gi en reell vurdering av søknaden.

Kunnskapsgrunnlaget
Statoil skiver i søknaden at de omsøkte utslipp etter Statoils vurdering ikke vil påvirke sjøfugl eller marine pattedyr i området. Det står også at fiske og fiskeressurser ikke vil bli negativt påvirket av utslippene.

Bellona og Natur og Ungdom stiller seg kritisk til hvordan Statoil kan ha et godt nok kunnskapsgrunnlag til å si dette. I forbindelse med prosessene rundt utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet er det synliggjort mange kunnskapshull knyttet til naturressursene i området, blant annet når det gjelder sjøfugl og marine pattedyr. I St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsaktiviteten står det på s 94:

Eksempelvis er det svært vanskelig å si hvordan marine pattedyr og sjøfugl vil bli berørt av oljesøl så lenge det ikke finnes gode data om hvor de oppholder seg utenom hekkelokaliteten.

Vi kan ikke se at Statoil har hentet inn nye data på dette området etter at petroleumsmeldingen ble lagt frem. Det er avgjørende i forbindelse med petroleumsaktivtet at konsekvensene ved en ulykke er kjent. Kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt slik som også SFT har nevnt en rekke ganger. Natur og Ungdom og Bellona krever at SFT avslår søknad om leteboring i et såbart havområdet hvor kunnskapen om økosystemet er svært mangelfull.

Barentshavet – et sårbart økosystem
Lofoten og Barentshavet er gyte- og oppvekstområdet for våre viktigste kommersielle fiskearter. Flere av disse er i dag sterkt presset som et resultat av flere års hard beskatning. Området er også av stor betydning for sjøfulg. Om sommeren oppholder 20 millioner sjøfugl seg i Barentshavet. Bestandene som finnes i området er viktige både i nasjonal og internasjonal målestokk. Det er uakseptabelt å utsette disse enorme naturverdiene for en i dag ukjent risiko ved å gi tillatelse til leteboring i området. Natur og Ungdom og Bellona krever at det ikke gis tillatelse til leteboring i et så verdifullt område. Dette er spesielt viktig når kunnskapsmanglene om verdiene i området er så store.

Økt oljeleting en alvorlig klimatrussel
Menneskeskapte klimaendringer er det største miljøproblemet verden står overfor. Allerede i dag anslår Verdens Helseorganisasjon at 160 000 mennesker i fattige deler av verden dør hvert år som et resultat av klimaendringer.

De menneskeskapte klimaendringene er et resultat av høyt forbruk av fossile energikilder som kull, olje og gass. Ifølge FN vil det være nødvendig å redusere utslippene fra de fossile energikildene med 60-80 % for å hindre store miljøkonsekvenser. Norge har gjennom Kyotoavtalen forpliktet seg til ikke øke sine utslipp av klimagasser som CO₂ i perioden 2008-2012 med mer enn 1% i forhold til 1990-nivå. Klimagassutslippene lå i 2003 ca 8% over denne målsetningen. 

Ingen andre sektorer har hatt en like sterk økning i sine klimagassutslipp de siste årene som oljeindustrien. Fra 1991 til 2001 har utslippene fra petroleumssektoren økt med 63 %. De videre prognosene for utslipp på norsk sokkel viser at utslippsøkningen som følge av økt aktivitetsnivå vil fortsette fram mot den første Kyoto-perioden. Fra 2002 til 2006 må man ifølge OED regne med en utslippsøkning for CO₂ på 2,9 millioner tonn. Denne økningen alene tilsvarer over 8 % av Norges totale CO₂-utslipp i 1990.

Ett forhold som åpenbart har hatt stor innvirkning på petroleumsaktiviteten, er oljeselskapenes tilgang til areal for leiting og utvinning. For å regulere aktiviteten og utvinningstempoet på norsk sokkel vil det derfor være naturlig å se på hvordan arealtilgangen forvaltes. Bellona og Natur og Ungdom mener at klimaproblemet gjør det uforsvarlig å åpne nye havområder for oljeleting, og mener derfor det ikke må gis tillatelse til leting i Barentshavet. SFT må foreta en helhetsvurdering av klimagassutslippene i Norge. Med den store økningen vi har hatt siden 1990 kan man ikke tillate aktivtet som vil bidra til å øke utslippene på lengre sikt.

Utslipp til luft
I søknaden regnes utslipp ved kraftgenerering ut etter generelle tall og det opplyses om forventet økte utslipp som følge av de klimatiske forholdene i Barentshavet. Dette er unøyaktige opplysninger, og gjør det vanskelig å fastslå de reelle utslippstallene.

OLFs standardfaktorer er benyttet for å estimere utslippene av de ulike klimagassene. Statoil vil slippe ut 102 tonn CO2 og 2,24 tonn NOx per døgn. Søknaden inneholder svært lite informasjon om omstendighetene rundt disse utslippende og mulighetene for reduksjon.

Null utslipp
Behandlingen av søknad om utslippstillatelse ved leteboring av brønn 7131/4-1 vil være med å sette presedens for nullutslippskravene i nordområdene. Dette gjelder spesielt for de nye kravene som er satt i ULB. Natur og Ungdom og Bellona mener at det er viktig at SFT i sin behandling ser Barentshavet og utslippskravene i et helhetsperspektiv.

I OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB) og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam ved petroleumsaktivitet i Barentshavet. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysisk null utslipp i området (s 88). Statoil har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetningene ULB setter.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15.12.2003 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULB. Selv om OED har gjennomgått et statsrådskifte har ikke Regjeringens politikk på området blitt endret. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte i Økonominytt (NRK P2) 02.09.2004:

Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.

Bellona og Natur og Ungdom forventer at SFT følger statsrådens klare signal om at det ikke skal gis tillatelse til utslipp til sjø. Begrepet null utslipp har vært en viktig forutsetning for oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 348 kg gule kjemikalier og 2,8 kg røde kjemikalier. Vi mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 272 000 kg grønne kjemikalier. Bellona og Natur og Ungdom mener at det må settes krav slik at null utslipp betyr null utslipp, og mener tillatelsen således er i tråd med statsrådens føringer.

Utslipp fra topphullet
Statoil har søkt om utslipp fra topphullet fra brønn 7131/4-1. Bellona og Natur og Ungdom mener det ikke kan tillates utslipp fra boring av topphullet. I ULBen (s 31) står det at det i gitte situasjoner kan tillates. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring av topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp.

Bellona og Natur og Ungdom er gjort kjent med at det finnes flere teknologiske løsninger for å oppnå null utslipp fra topphullet. Det er blant annet boret 8 brønner i det Kaspiske hav der det er tatt i bruk en slik teknologi. Vi er også kjent med at Statoil er oppmerksom på at denne teknologien finnes, men velger å ikke benytte seg av den. Statoil har i sin søknad fraskrevet seg sitt selvstendige ansvar for å redusere miljøkonsekvensene ved egen virksomhet.

Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. SFT må settes krav om at det ble gjort tester som kan dokumentere at denne teknologien fungerer og ikke utgjør en større risiko for ulykke ved en boring.

Vi kan ikke se at boring av brønn 7131/4-1 er i en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling, især når det finnes teknologi for null utslipp fra topphullet. Bellona og Natur og Ungdom ber SFT stille krav om null utslipp fra topphullet. Det må foreligge grundig dokumentasjon for at teknologien fungerer og ikke vil utgjøre en risiko. Frem til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.

Brudd med ULB
Statoils søknad er et brudd med nullutslipps-definisjonene som ligger i ULB, og dermed med også med hele forutsetningen for ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Statoil har søkt om utslipp fra borehullet som er boret med 36″ borekrone, og et hull boret med 17,5″ borekrone. Hullet på 36″ er 48 meter langt og hullet med 17,5 borekrone er 443 meter langt. Dette vil tilsammen gi et utslipp av 92,8m³ netto utboret borekaks, hvorav 61,3 m³ er fra borehullet som er 17,5″. Dette vil gi et utslipp som er betraktelig større enn det som er beskrevet i ULBen. En tillatelse til Statoils boring vil således være et brudd med det som er forutsatt fra Regjering og Storting.

Myndighetene har allerede definert null utslipp. SFT kan ikke tillate at selskapene vrir seg unna kravet med en med en ny definisjon av topphull, som vil sette presedens for tolkning av begrepet. Null utslippskravet må stå fast. Dersom myndighetene velger å svekke definisjonen av null utslipp må det konsekvensutredes hvilke effekter dette vil ha. Det må uansett utredes for konsekvensene ved utslipp av produsert vann fra landanlegg siden dette ikke er gjort, og det vil da være mulig å koordinere dette.

Borekaks
Volum av borekaks blir større når det pumpes opp og ut på havbunnen. I følge SINTEF vil volumet øke med ca 80%. Videre vil volumet mangedobles når det pumpes ut. Dette er fordi det dannes et slam i pumpeprosessen. Det totale volumet vil for Statoils brønn bli på 9759,8 m³. Se vedlegg om utregning av volum av borekaks fra topphullet. Økt volum kan gi spredning over et større område, og dette kan føre til større skader på sjøbunnen.

Statoil har ikke vurdert konsekvensene av denne mangden med slam som blir pumpet utover. Natur og Ungdom og Bellona ber SFT pålegge Hydro å utrede for konsekvensene ved det økte volumet for borekaks.

Kjemikalier
Statoil har søkt om utslipp av 348 kg gule kjemikalier og 2,8 kg røde kjemikalier. Dette er utslipp som ifølge Statoil er basert på erfaring fra andre boringer og bransjestandarder. Det er imidlertid ikke mulig å kontrollere disse tallene siden kildehenvisninger eller nærmere vurderinger ikke er oppgitt. Når man baserer seg på et slikt grunnlag viser man samtidig at ingen spesielle tiltak er gjort for å reduserer utslippene ytterligere i forbindelse med boring i et spesielt sårbart område. Vi ber om å få opplyst om på hvilken måte Statoil har regnet seg frem til utslippsmengden.

Beregnede utslipp av røde kjemikalier viser store forskjeller mellom Statoils utslippssøknad for 7227/11-1S og brønn 7131/4-1. Statoil søker om utslipp av gjengefett for 13 3/8 foringsrør. I forbindelse med de to andre boringene i Barentshavet denne vinteren er det ikke planlagt utslipp av gjengefett for foringsrør. Bruk av gjengefett for foringsrør vil gi utslipp av OCR-325 AG på opp til 1,3 kg, hvorav 660 gram røde kjemikalier. Bare dette tilsvarer de samlede røde utslippene Hydro vil ha for hele sin boring på Obelix. Vi stiller spørsmål ved hvorfor det er søkt om utslipp av gjengefett for foringsrør når det ikke er tenkt benyttet ved de andre boringene.

Utslippene av Bestolife 3010 Ultra vil være dobbelt så høye for 7131/4-1 som for 7227/11-1S, til tross for at forbruket er dobbelt så høyt ved boring av 7227/11-1S. Vi ber om at SFT gjennomgår utslippet for å se om en så stor økning er nødvendig når topphullet bare er 100 meter lenger for brønn 7131/4-1.

Andelen røde kjemikalier i Bestolife 3010 Ultra varierer for de to brønnene, med henholdsvis 45% for 7131/4-1 og 31% for 7227/11-1S. Dette vil bety utslipp av 2,2 kg rødt stoff ved boring av brønn 7131/4-1 mot 0,7 kg ved boring av 7227/11-1S. Til sammen vil utslipp av rødt stoff i forbindelse med boring av Guovca være fire ganger så høye som ved boring av Uranus.

Natur og Ungdom og Bellona stiller spørsmål ved hvorfor Statoil vil benytte et produkt med langt høyere innhold av kjemikalier klassifisert som rødt ved boringen 7131/4-1 enn det som er nødvendig ved boringen 7227/11-1S. SFT må etterprøve beregningene og vurderingene gjort av Statoil for hvorfor utslippene er langt høyere og hvorfor andel rødt stoff i Bestolife 3010 Ultra er på 45%. Vi ber om tilbakemelding på dette.

Det er gitt lite informasjon om de ulike produktene som er tenkt brukt ved boringen. Det er ikke gitt begrunnelse for hvorfor de ulike produktene er valgt, og det er ikke gitt informasjon om alternative produkter. Bellona og Natur og Ungdom etterlyser også en detaljert plan for utfasing av de miljøskadelige produktene. En slik plan vil gi informasjon om hvorvidt det vil være mulig for Statoil å på kort sikt minimere utslippene i forhold til det det er søkt om.

Natur og Ungdom og Bellona ønsker også informasjon om de ulike komponentene som brukes i de ulike produktene. Informasjon om innholdet i de ulike produktene er spesielt viktig siden det er oljeselskapene selv som tester og vurderer de ulike produktene, utfra grenseverdier satt av SFT.

Kjemikalietester
Klimaet i Barentshavet er kaldere enn på resten av sokkelen. Vanntemperaturen vinterstid ligger mellom 5 C og -1 C for det aktuelle området. Dette er mer enn 10 C kaldere enn for testen som er gjennomført i henhold til OSPAR. Lysforholdene i Barentshavet vinterstid er svært begrenset. Begge disse forholdene gir saktere nedbrytning av kjemikaliet. Det er i forbindelse med PROOF-programmet satt i gang forsøk på nedbryting av olje i arktiske områder. Foreløpige resultater viser at nedbrytingen går saktere i kaldere vann blant annet på grunn av færre bakterier i vannmassene. Dette er også relevant i forbindelse med kjemikalier da det samme gjelder her. Organismer i kalde områder inneholder mer fett og vil derfor også ha en større akkumulering av miljøgifter og kjemikalier.

Organismene det er testet på i forbindelse med akutt giftighet er ikke representative for Barentshavet. Tre av fire organismer lever ikke nord for polarsirkelen. Det er også slik at ikke alle organismer er egnet for kultivering i et laboratorium da de ikke er hardføre nok. Vi vet derfor ikke hvordan dette vil slå ut dersom testene var gjort på organismer som lever i Barentshavet.

Bellona og Natur og Ungdom stiller spørsmålstegn ved kategoriseringen av de ulike kjemikaliene da de ikke er testet for forholdene i Barentshavet. Da OECD 306 avviker vesentlig fra den vanntemperaturen som er i Barentshavet kan det få konsekvenser for kategoriseringen av kjemikaliet dersom det viser seg at kjemikaliet ikke ville oppfylt kravet om «akseptabel» nedbrytningstid. Det er umulig for oss å gjøre en vurdering av dette så lenge vi har ikke har tilgang til testresultatene for de ulike kjemikaliene. Vi ber om at det utføres nye tester på kjemikaliene for forhold som er relevant for Barentshavet.

Oljeholdig vann
Statoil har i sin søknad søkt om at utslippet av oljeholdig vann skal være på 40 ppm.

Da miljøvernministeren har sagt at det overhodet ikke skal være utslipp i Barentshavet kan det heller ikke gis tillatelse til utslipp av avløpsvann. I følge Ocean Rig er det mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Vi ser ingen grunn til at kravet til utslipp ikke skal være samsvar med det som er gjennomførbart på riggen. Det er avgjørende at det også settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet sette rensekravet til 15 ppm.

Beredskapsplan mot akutt forurensning
Det er store problemer knyttet til oljevernberedskapen i Barentshavet. Dette gjelder kulde, mørke og bølgehøyde. I sin beredskapsplan mot akutt forurensing henviser Statoil til gjennomført modellering av spredning og drift av olje, øvrig innhentet informasjon fra området og Statoils egne krav til beredskap. Det foreligger ingen kildehenvisninger som gjør det mulig for Natur og Ungdom og Bellona å sjekke hvilke fakta som ligger til grunn for beredskapsplanen. Vi ber SFT kreve en ny beredskapsplan hvor det henvises til kilder.

Effektivitet av beredskap
Statoil skriver i sin søknad at barriere 1 og 2 vil ha en effekt på 44% hver. Det er ikke gjort henvisninger til dette tallet. Bellona og Natur og Ungdom har en rekke ganger påpekt manglene ved en slik utregning. Effekten vil varier utfra værforholdene. Noen dager kan effekten av beredskap være null. Dette gjenspeiles ikke i Statoil sin søknad. Vi ber om det blir gjort nye utreginger for effekt av oljevernberedskap. Med bakgrunn i ulykken som skjedd på Snorre A plattformen må også SFT pålegge Statoil å utrede for hvordan en lignende ulykke skal håndteres i Barentshavet.

Krav til beredskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det: Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (…)Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v. Dette vedtaket må tolkes må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det: «Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.».

I Namsrettens kjennelse skriver de også: «Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.» Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Bellona og Natur og Ungdom at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet.

I uttalelse fra SFT, 19.07.00 heter det: «På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet«

Søknaden er et brudd med Stortingets uttalelser. Så lenge det ikke er gjort tiltak som forbedrer effektiviteten må det enten settes strange krav til oljevernutstyret eller så kan det ikke gis tillatelse. Natur og Ungdom og Bellona ber SFT pålegge Statoil å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.

MIRA-metoden
Natur og Ungdom og Bellona mener at Statoil i sin miljørettede risiko- og beredskapsanalyse ikke tar høyde for de store usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyse. Det står i analysen at målet er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet, jfr. tidligere henvisning til St.meld. nr. 38 (2003-2004).

Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet:

Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull

Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)

(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene. (…)

Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.

MIRA-metoden som det henvises til, tar videre ikke hensyn til de variasjoner en bestand kan ha. En art kan ha en naturlig svingning, eller ha en lav bestand som følge av annet press på bestanden. Dette gjør det vanskelig å vurdere hvor lang restitusjonstiden vil være.

I Statoils konklusjon er det ingen drøfting av usikkerhetsmomentene i analysen. Vi mener dette bør være en del av en slik analyse. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT i sin vurdering må vektlegge usikkerheten som er knyttet til metoden, og den mangelfulle kunnskapen om naturressursene i området.

Konklusjon
Bellona og Natur og Ungdom mener SFT må sette foten ned mot at oljeselskapene skal få handle etter eget forgodtbefinnende i våre mest verdifulle og sårbare havområder. Hvis søknad om tillatelse leteboring skal få en reell behandling må SFT vurdere søknaden på et miljøfaglig grunnlag. Bellona og Natur og Ungdom mener at det er så store mangler i Statoils søknad at SFT ut fra en faglig begrunnelse ikke kan tillate leteboringen. Vi krever derfor:

• Det må ikke gis tillatelse til leteboring i Barentshavet
• En eventuell leteboringen må konsekvensutredes før SFT kan vurdere å gi tillatelse
• Før det kan foretas en vurdering av utslippssøknaden til Statoil må den sendes ut på ny høring der utregningene blir gjort rede for og kilder er oppgitt
• Null utslipp må bety ingen utslipp. Det kan ikke gis tillatelse til de kjemikalieutslippene Statoil har søkt om
• Det må gjennomføres nye kjemikalietester som er utført på forhold som er relevant for Barentshavet.
• Oljevernberedskapen er pr idag ikke god nok på grunn av kulde, mørke og is. SFT må kreve kraftig forbedret oljevernutstyr dersom det gis tillatelse til leteboring

Vedlegg: Kaksutslipp Guovca

Med vennlig hilsen,

Guro Hauge
Fagmedarbeider, Bellona og Natur og Ungdom

Bård Lahn
Nestleder, Natur og Ungdom