Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Klage på boring av letebrønn 7220/6-1

Viser til SFT sitt vedtak datert 18.10.04, hvor det gis tillatelse til utslipp av kjemikalier, luft og hvor det stilles krav til beredskap, og vedtak om injeksjon av borekaks datert 25.10.04, og brev om forlenget klagefrist til 17. oktober, datert 08.11.04. Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona klager med dette på tillatelsen som er gitt.

Innledning
Denne saken reiser en rekke viktige spørsmål av faglig og prosessuell karakter. Vi vil innledningsvis sterkt beklage det tidspress som eksisterer som en følge av sen søknad fra Norsk Hydro i forhold til begrensning i tidsvindu for boring. Vi vil på det sterkeste påpeke at dette alene er søkers ansvar. Det skal ikke aksepteres av forvaltningsmyndighetene at saksbehandlingen av denne grunn skal måtte finne sted raskere enn normalt. Det er også å bemerke at søknaden til Norsk Hydro er av en lite dokumenterbar karakter og at den faglig sett ikke gir svar på en rekke spørsmål.

Bellona og Natur og Ungdom har arbeidet langsiktig og seriøst med spørsmålene om oljeboring i nord. Vi har søkt å gi våre innspill gjennom de kanaler som er mulig. Vi er sterkt forbauset over at SFT aksepterer en så dårlig søknad uten å pålegge fremskaffelse av dokumentasjon for påstandene de kommer med og at disse gjøres tilgjengelige for interesserte parter og faginstanser. SFT har selv påpekt denne søknadens manglende dokumentasjon. Dersom det er slik at SFT fra søker har mottatt supplerende informasjon, er ikke denne gjort tilgjengelig for andre.

I denne saken er det en rekke alvorlige forhold som etter vår mening dokumenterer at denne boringen kan bryte definisjonen av nullutslipp, samt etablere en negativ presedens i behandlingen av denne type saker dersom ikke tillatelsen omgjøres og sendes i retur for bedre dokumentasjon av de forskjellige forhold som Natur og Ungdom har påpekt som sterkt kritikkverdige.

Bellona og Natur og Ungdom har som part i saken ikke fått svar på en rekke av de konkrete spørsmål vi stite i høringen. Dette gjelder både informasjon og sentrale juridiske vurderinger. Vi ber departementet instruere SFT om å svare på disse spørsmålene og for fremtiden slutte med subjektiv vurdering av hva som må besvares. Vi anser det som en sterk svekkelse av vår faglige mulighet og demokratiske rettighet til å virke inn i denne konkrete prosessen at ikke sentrale spørsmål blir besvart og dokumentasjon fremskaffet. Dette er spesielt viktig når søker ikke dokumenterer grunnlag for påstandene som fremsettes i søknaden.

Vi ba i vår høringsuttalelse om at SFT vurderte denne saken utfra et helhetsperspektiv. Utslippskravene må settes utfra den total belastning på området i et lenger tidsperspektiv. Dette er også et synspunkt som er trukket frem både hos Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet sine høringsuttalelser i forbindelse med Statoil sin boring på brønn 7227/11-1S. SFT har valgt å overse dette perspektivet. Vi ber om at Miljøverndepartementet sikrer en forsvarlig behandling hvor utslippene blir vurdert ut fra den totale belastningen en eventuell petroleumsvirksomhet kan medføre på lenger sikt.

2 Oppsettende virkning på klagen
Vi ber om at vedtaket gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, hvoretter underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ kan beslutte at «vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.»

NU og Bellona vil vise til at saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder spørsmålet om den framtidige oljevirksomheten i Barentshavet, og organisasjonenes rett til å få en reell klagebehandling av de innvendingene en har mot denne konkrete boringene.

Det kan i denne forbindelse blant annet vises til at klagen fra miljøorganisasjonene i forbindelse med den planlagte leteboringen i Lofoten og Barentshavet høsten 2001 ble gitt oppsettende virkning med den begrunnelse at det forelå en rekke viktige prinsipielle spørsmål som måtte avklares. Avgjørelsen medførte at det i denne saken ble lagt opp til en reell klagebehandling knyttet til saksbehandlingen av søknader om leteboring. Etter vårt skjønn reiser den gitte tillatelsen til leteboring i forbindelse med Hydros boring på 7220/6-1 vel så mange prinsipielle spørsmål som saken fra høsten 2001, hvilket tilsier at det også i den foreliggende saken bør gis oppsettende virkning. Det kan blant annet nevnes at:

1. Behandlingen av Hydros utslippssøknad vil gi føringer for hvordan kravet om null utslipp i Barentshavet skal tolkes. Det er flere definisjoner som omhandler kravet om null utslipp, og betydelig uklarhet knyttet til hva som konkret skal legges i begrepet null utslipp.

2. I St. meld nr. 38 (2003-2004) er det lagt til grunn at det skal være null utslipp av produsert vann, borekaks og slam, med unntak av topphull i gitte situasjoner. Hva som defineres som «topphull» og «gitte situasjoner» er imidlertid uklart. Etter vårt skjønn bryter utslippstillatelsen med den definisjon av topphull som er gjort i utredningen av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet (ULB). Det bør i denne forbindelse også vektlegges at det er tale om den første leteboringen etter at ULB forelå. Dette tilsier at behandlingen av den foreliggende saken vil gi føringer for senere saker, slik at det er særlig god grunn til å undergi den foreliggende saken en grundig og bred behandling, der klagernes demokratiske rettigheter ivaretas på forsvarlig måte, jf. også punkt 5 nedenfor.

3. Det planlagte boretidspunktet er utsatt i forhold til det som ligge til grunn for utslippstillatelsen (fra oktober/november til desember). Som følge av dette vil vurderingen av konsekvensene ved en ulykke også bli annerledes enn tidligere. Det er viktig at det fra myndighetene blir gjort en ny vurdering av dette forholdet, og også NU og Bellona, og andre klagere må gis mulighet til å vurdere det nye risikobildet.

4. I brev fra det daværende Arbeids og administrasjonsdepartementet (AAD) datert 20. februar 2002 fikk Bellona bekreftet at utredningsinstruksens regler om blant annet høringsfrist skal gjelde for miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring, ved at det her uttales: «[AAD] har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.«

SFT har i vedtaket vist til at OEDs konsekvensvurderinger i forbindelse med åpning av et område for letevirksomhet er tilstrekkelig til å oppfylle kravene i utredningsinstruksen. AAD viser imidlertid konkret til vurderinger (miljørisiko- og beredskapsanalyser) gjort i forbindelse med leteboring, hvilket innebærer at det synet som ligger til grunn for SFTs vedtak ikke synes å samsvare med AADs tolkning av instruksen. MD vil under klagebehandlingen måtte vurdere om dette kan få konsekvenser for utslippstillatelsens gyldighet.

Det kan for øvrig også spørres om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004. For Norges del synes gjennomføringen nasjonalt å ha blitt noe forsinket, jf. lov 24. september 2004 nr. 72. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene i godt over ett år.

5. NU og Bellona er også bekymret for at Hydros boring i Barentshavet vil kunne starte før vår klage er behandlet. Det vises i den forbindelse til at Petroleumstilsynet (Ptil) har gitt samsvarsuttalelse og samtykke til boringen, mens det altså foreligger en utslippstillatelse fra SFT. Selv om klagefristen for sistnevnte ikke er uløpt, og NU og Bellona har påklaget samsvarsuttalelsen, har Hydro med dette fått alle nødvendige tillatelser fra førsteinstansen(e).

Ptil har så langt avvist klagen på samsvarsuttalelsen fordi en mener at NU og Bellona ikke har tilstrekkelig nærhet til saken til å ha rettslig klageinteresse etter forvaltningsloven § 28 første ledd. Denne avgjørelsen er påklaget særskilt til Arbeids- og sosialdepartementet, men klagen er ikke gitt oppsettende virkning. Vi frykter at vurderingen av spørsmålet om rettslig klageinteresse kan trekke i langdrag, med det resultat at boringen vil være gjennomført før klagen blir behandlet, og at denne da vil bli avvist med den begrunnelse at organisasjonene ikke lenger har den påkrevde aktuelle interessen i saken til å ha rettslig klageinteresse.

NU og Bellona akter også å påklage Ptils samtykke, men har på bakgrunn av Ptils håndtering av klagen på samsvarsuttalelsen ikke overdrevne forventninger til at denne klagen vil bli behandlet annerledes enn klagen på samsvarsuttalelsen.

Det vil således være avgjørende for at spørsmålet om Hydro skal kunne starte leteboring i Barentshavet denne høsten skal bli undergitt en reell klagebehandling i samsvar med NUs og Bellonas demokratiske rettigheter, at klagen på SFTs utslippstillatelse gjøres til gjenstand for en reell og faglig forsvarlig vurdering. Slik situasjonen er nå, hvor altså Hydro har alle formaliteter på plass, vil det for å sikre disse rettighetene, være tvingende nødvendig at klagen gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, slik at rettsvirkningene av den foreliggende utslippstillatelsen blir suspendert inntil klagen er avgjort.

Dersom det ikke gis oppsettende virkning, frykter vi at Hydro vil iverksette de nødvendige skritt for å starte boringen før klagen er realitetsbehandlet. Skjer det vil vi de facto bli frarøvet vår klagerett, ettersom miljømyndighetene da vil måtte avvise å ta klagen til behandling fordi NU og Bellona ikke lenger har aktuell interesse i saken, og dermed heller ikke rettslig klageinteresse.

Dette aspektet bør, ved siden de aspektene det er redegjort for foran i punkt 1 til 4, tillegges vesentlig vekt i vurderingen av om klagen bør gis oppsettende virkning.

3 Forholdet til utredningsinstruksen
Bellona og Natur og Ungdom anmodet i brev 10. juli 2004 om seks ukers forlenget høringsfrist til Hydros søknad om utslippstillatelse i forbindelse med den omsøkte leteboringen, og den dertil hørende miljørisiko- og beredskapsanalysen. Denne anmodningen var blant annet begrunnet med at Arbeids- og administrasjonsdepartementets (AAD) Utredningsinstruks, jf. kgl.res. 18 februar 2000, vil gjelde for denne type analyser.

Det vises i denne forbindelse til at Bellona i brev 11. juli 2000 henvendte seg til AAD med anmodning om å få presisert bestemmelsen i Utredningsinstruksens punkt 1.2 med sikte på å få avklart instruksens rekkevidde. I dette brevet ble det blant annet fremholdt:

«Et særlig interessant spørsmål er om de konsekvensutredninger en konsesjonssøker er pålagt å gjennomføre ifølge gjeldende regelverk – typisk miljørisiko- og beredskapsanalyser i forbindelse med planlagt oljeboring – er omfattet av instruksens punkt 1.2 andre avsnitt.

Det vil altså si om utredninger av denne typen er omfattet av formuleringen «utredningsarbeid som utføres på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer», slik at de dermed også er omfattet av høringsreglene i instruksens kapittel 5.«

Etter at saken i vel atten måneder hadde blitt malt i byråkratiets kvern og passert gjennom en lang rekke av dets irrganger, konkluderer AAD på følgende måte i brev 20. februar 2002:

 «Arbeids og administrasjonsdepartementet(AAD) har vurdert saken og er av den oppfatning at det her dreier seg om et tiltak som omfattes av Utredningsinstruksen. Dette innebærer at reglene for høringsfrister i instruksen pkt. 5.2 burde vært lagt til grunn.«

AAD har med dette klargjort tolkningen av utredningsinstruksen, og slått fast at den kommer til anvendelse i forhold til blant annet de miljørisiko- og beredskapsanalyser en konsesjonssøker [her: Hydro] er pålagt å gjennomføre i forbindelse med en planlagt oljeboring. Konsekvensen av dette er blant annet at høringsfristen i forhold til slike utredninger og analyser «normalt» skal være tre måneder, jf. instruksens punkt 5.2.

Til tross for at SFT har vært fullt informert om AADs synspunkt (tilsynet var – i likhet med MD – også direkte involvert i den prosessen som ledet fram mot AADs konklusjon), har man valgt å ignorere dette under behandlingen av Hydros utslippssøknad. Som følge av anmodningen fra Bellona og Natur og Ungdom utvidet riktignok SFT den opprinnelig fastsatte høringsfristen med tre uker til 17. august 2004, jf. brev 27. juli 2004. Dette var imidlertid begrunnet med tidspunktet for høringsutsendelsen og ferieavvikling, og hadde ingen sammenheng med Utredningsinstruksen, skjønt SFT i brevet også bemerker at en uansett har holdt seg innenfor minstefristen på seks ukers høringsfrist i instruksens punkt 5.2.

Vi vil imidlertid til dette bemerke at hovedregelen i punkt 5.2 er at høringsfristen er tre måneder. Det er dermed det tilfellet at det gis en kortere høringsfrist enn dette som må begrunnes særskilt, og ikke at tre-måneders regelen legges til grunn. Til SFTs anførsler om at tidsrammene ofte er stramme i denne type saker, kan det for det første bemerkes at både konsesjonssøker og konsesjonsorgan helt siden AADs uttalelse forelå i februar 2002 har kunnet planlegge tiltaket ut fra en forutsetning om at høringsfristen ville være tre måneder. Dertil kommer at høringen på den omsøkte boringen ble lagt midt i fellesferien, og at det er en rekke faglige komplekse problemstillinger knyttet til leteboring, og ikke minst gjelder det i forhold til leteboringer i nord-områdene. Hvis en først skulle gjøre unntak fra hovedregelen om tre måneder tilsier derfor dette at det ville være mer nærliggende å forlenge høringsfristen ut over dette, enn å innsnevre fristen i betydelig grad.

Om forholdet til Utredningsinstruksen uttaler SFT følgende i den gitte utslippstillatelsens punkt 2.1:

 «SFT anser at utredningsplikten, jf. Utredningsinstruksen, i forbindelse med leteboringer er dekket av OEDs konsekvensvurderinger som foretas i forkant av åpning av et område for letevirksomhet. I henhold til forurensningsforskriften §36-6 skal fristen på høringer ikke være kortere enn 4 uker. Vår praksis for høringer av søknader i forbindelse med leteboringer er i de fleste saker 4 uker.»

Brevet fra Bellona til AAD inneholder imidlertid en konkret henvisning til den type miljørisiko- og beredskapsanalyser som blir utarbeidet i forbindelse med leteboring. Når AAD svarer at «det her dreier seg om et tiltak som omfattes av utredningsinstruksen» kan dette derfor ikke leses på annen måte enn at Utredningsinstruksens regler om høringsfrist skal legges til grunn både i forhold til slike analyser spesielt, og i forhold til søknader om leteboringer generelt. Dette fordi en sentral del av slike søknader nettopp vil være de medfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser.

Vi finner det på denne bakgrunn relativt oppsiktsvekkende at en underliggende etat som SFT velger å overse en vurderingen som er gjort av det departementet som er ansvarlig for tolkningen og anvendelsen av Utredningsinstruksen, jf. instruksens punkt 1.4 der det heter at AAD «har ansvaret for å tolke og gi informasjon om instruksen».

Da vi tok om dette i møte med SFT 5. november, ble det opplyst at etaten hadde valgt å se bort fra instruksen, fordi man mente at «den ikke skulle gjelde i denne type saker». I brevet 20. februar 2002 uttaler imidlertid AAD det stikk motsatte. Vi kan da bare konstatere at SFT har foretatt en subjektiv tolkning av instruksen, der en hever seg over tolkningen til det ansvarlige departementet, og uten at en anfører noen begrunnelse for dette.

Vi tillater oss videre å bemerke at det for å sikre en demokratisk og forsvarlig behandling i saker som gjelder leteboringer, som reiser mange prinsipielle spørsmål og særlig når det gjelder boringer i nordområdene, vil ha avgjørende betydning at høringsinstansene når saken er på søknadsstadiet gis tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken. Dette må ikke minst gjelde i forhold til medfølgende miljørisiko- og beredskapsanalyser, som er et komplekst materiale.

Det er derfor et alvorlig anslag mot våre demokratiske rettigheter når tilsynet velger å ikke følge de normale høringsfristene etter utredningsinstruksen (tre måneder), men i stedet opererer med en vesentlig kortere høringsfrist, jf. at det i SFTs vedtak heter at etatens «praksis for høringer av søknader i forbindelse med leteboringer i de fleste saker [er] 4 uker.» Med dette har man for øvrig ikke bare underskredet Utredningsinstruksens ordinære frist betydelig, men også lagt seg på det som er «minimumshøringsfrist» etter forurensningsforskriften § 36-6 hvoretter fristen på høringer ikke skal være kortere enn 4 uker. Tatt i betraktning at det i disse tilfellene dreier seg om saker som er kontroversielle og som altså også reiser en rekke spørsmål av prinsipiell art, finner vi dette relativt oppsiktsvekkende.

Vi vil her også vise til at Utredningsinstruksens regler bare kan fravikes «når særlige omstendigheter gjør det nødvendig,» og at en beslutning om å fravike reglene om høringsfrist (når det endelige vedtaket, som i dette tilfellet, ikke skal treffes av en underliggende instans), bare kan fattes av statsråden i fagdepartementet, jf. instruksens punkt 1.3. I dette tilfellet er det imidlertid truffet en de facto beslutning om å fravike reglene om høringsfrist, og beslutningen er ikke truffet av den ansvarlige fagstatsråden (Miljøvernministeren), men på administrativt nivå i en underliggende instans.

Vi tillater oss også å vise til Utredningsinstruksens punkt 1.4 pålegger det enkelte departementet ansvaret for at egne ansatte og ansatte i underliggende virksomheter blir gjort kjent med instruksen og at den blir fulgt. Denne saken viser at SFTs praksis strider mot instruksen, Det er rimelig å anta at dette skyldes at Miljøverndepartementet ikke har fulgt opp sitt ansvar etter instruksens 1.4, etter at det i februar 2002 ble klarlagt at instruksens regler om høringsfrist også gjelder i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalyser som legges fram i forbindelse med søknader om leteboring.

Bellona og Natur og Ungdom krever på denne bakgrunn at Miljøvernminister Knut Arild Hareide sørger for at departementet nå følger opp dette ansvaret og pålegger SFT og følge Utredningsinnstruksen. Vi vil videre anmode om at MD som et ledd i behandlingen av klagesaken pålegger Hydro å fremskaffe dokumentasjon for en del av de påstandene som er fremsatt i utslippssøknaden, samt gjennomføre ytterligere usikkerhetsanalyser knyttet til miljørettet risiko- og beredskapsanalyse.

Det kan i denne forbindelse vises til at vi i vår høringsuttalelse har etterlyst bedre dokumentasjon for en rekke av de påstandene Hydro fremsetter i sin søknad. SFT har for øvrig også selv i uttslippstillatelsen uttrykt at det er flere mangler ved søknaden. Bellona og Natur og Ungdom ba dessuten som ledd i høringen om å få avklart en rekke spørsmål knyttet til søknaden, men uten at dette i nevneverdig grad har blitt gjort fra SFTs side. Saken er kompleks både faglig og prosessuelt. Det er derfor viktig at interesserte parter får tilstrekkelig med tid til å sette seg inn i problemstillingene og at forvaltningen svarer på henvendelser fra partene.

4 Forholdet til EUs direktiv 2001/42/EF [2001/42/EC]
Det kan også spørres om saksbehandlingen har vært i samsvar med EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist om å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. Juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett blitt noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og vil først tre i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over ett og et halvt år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken virkning direktivet får i denne saken kan det blant annet vises til at det av direktivets artikkel 2 bokstav a) følger at det gjelder for blant annet «planer og programmer [plans and programmes] som kreves i henhold til lover og forskrifter» [which are required by legislative, regulatory or administrativer provisions].

Se også følgende uttalelser om direktivets rekkevidde i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 2.2.2., side 2.:

 «Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.»

I proposisjonen heter det også (Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) punkt 4.2.2, side 5):

 «Etter [Miljøvern]departementets vurdering synes åpning av nye områder for petroleums-virksomhet etter petroleumsloven å kunne falle inn under direktivets krav. Vurdering av dette og eventuelle behov for endringer i petroleumsloven eller forskriften til denne vil bli vurdert nærmere av Olje- og energidepartementet.»

Det kan ikke ses at en slik vurdering er foretatt av OED, men det må uansett være klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at det vil komme til anvendelse i forhold til utredninger som gjennomføres i forbindelse med at nye områder åpnes for petroleumsvirksomhet, typisk for utredninger av typen «Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet» (ULB). Foruten å komme til anvendelse i forhold til slike mer generelle utredninger, vil det også gjelde i forhold til analyser og vurderinger av miljørisiko og beredskap i forbindelse med konkrete boringer. Dette er nettopp «planer og programmer som kreves i henhold til lover og forskrifter», jf. artikkel 2 bokstav a), og direktivet gjelder altså for «i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap og rene finansplaner«.

Som bemerket ovenfor, ble direktivet først endelig implementert i norsk rett i september i 2004, et drøyt år etter at ULB’en forelå (juli 2003) og også noen måneder etter at Hydros miljørisiko- og beredskapsanalyser i forhold til den omsøkte leteboringen forelå. De aktuelle lovendringene i denne forbindelse trer for sin del først i kraft 1. april 2005. Direktivet trådte imidlertid i kraft 21. juli 2001, da det ble kunngjort i the Official Journal of the European Communities [De Europeiske Fellesskaps Tidende],( Se L 197, Volume 44, 21. July 2001 (ISSN 0378-6978) jf. direktivets artikkel 14. Norge har dessuten altså vært folkerettslig bundet av direktivet siden dette i mars 2003 ble innlemmet i EØS-avtalen, og er dermed også bundet til å følge direktivets krav i forbindelse med utarbeidelsen av ULB’en ettersom denne først ble sluttført i juli 2003. Direktivets krav vil også gjelde i forhold til de senere foretatte miljørisiko- og beredskapsanalyser som er foretatt i forbindelse med konkrete søknader om leteboring.

Verken sammendragsrapporten for ULB’en eller de ulike grunnlagsutredningene for denne, tar imidlertid opp forholdet til direktivet. Den manglende vurderingen av forholdet til direktivet, gjør det nærliggende å anta at en ikke har tatt hensyn til det under utarbeidelse av ULB, og heller ikke fullt ut oppfylt dets krav.

Dette er ikke direkte overraskende, tatt i betraktning at Bellona i sin høringsuttalelse til forslaget til utredningsprogrammet anmodet om at det bør foretas en bred gjennomgang av forholdet til Norges folkerettslige forpliktelser i denne sammenhengen, og at dette tas inn som et eget punkt i utredningsprogrammet. Dette ble avfeid på følgende måte av OED i departementets kommentarer til de innkomne høringsuttalelsene (http://www.dep.no/archive/oedvedlegg/01/02/Oppsu075.pdf (side 8):

 «Norges folkerettslige forpliktelser blir fortløpende gjennomført i norsk rett, som derved til enhver tid også reflekterer Norges internasjonale forpliktelser. Utredningsprogrammet er i tråd med norsk rett, og ivaretar således hensynet til alle relevante folkerettslige forpliktelser som påhviler Norge».

Forholdet mellom norsk rett og folkeretten er imidlertid ikke monistisk, slik den siterte uttalelse pretenderer å gi inntrykk av, men dualistisk (Se for eksempel Andenæs, Statsforfatningen i Norge, 8. utg. 1998, side 3 flg.). Skal folkeretten få direkte virkning i intern rett kreves det en særskilt gjennomføringsakt (i form av inkorporasjon eller transformasjon). Følgelig er det åpenbart uholdbart å hevde at Norges folkerettslige forpliktelser «blir fortløpende gjennomført i norsk rett«, at norsk rett til «enhver tid også reflekterer Norges internasjonale forpliktelser» og at Utredningsprogrammet som følge av dette ivaretar «hensynet til alle relevante folkerettslige forpliktelser som påhviler Norge.»

I forhold til direktiv 2001/42/EF er situasjonen slik at dette først får direkte virkning i intern rett når gjennomføringen av dette trer i kraft 1. april 2005, men ettersom Norge har vært folkerettslig bundet av direktivet siden mars 2003 vil det likevel i kraft av det alminnelige presumsjonsprinsippet (prinsippet om at norsk rett presumeres å være i samsvar med folkeretten) kunne ha atskillig betydning som moment ved tolkningen av interne bestemmelser og som retningslinje for forvaltningens skjønnsutøvelse både i konkrete saker og ellers. I plenumssaken i Rt. 2000 side 1811 (Finnanger) uttaler Høyesterett blant annet dette om presumsjonsprinsippets rekkevidde i EØS-saker (på side 1830):

 «Presumsjonsprinsippet ble viet atskillig oppmerksomhet både i forarbeidene til ratifikasjonen av EØS-avtalen og i lovforarbeidene til EØS-loven. I de førstnevnte forarbeider gis det uttrykk for at norske domstoler «må forventes å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir, for å unngå et folkerettsstridig resultat», se St.prp.nr.100 (1991-1992) side 319. I forarbeidene til EØS-loven gis det i Ot.prp.nr.79 (1991-1992) på side 3 uttrykk for at det bør være like viktig å unngå at norske lover og forskrifter anvendes i strid med traktatforpliktelser, som det er å unngå brudd på den uskrevne folkerett, og at dette også gjelder i forhold til EØS-avtalen.»

Av interesse i denne sammenhengen er det også at Høyesterett i avgjørelsen siter fra side 4 i Ot. prp. nr. 79 (1991-92) der det blant annet heter:

 «Bestemmelser i lover og forskrifter lar seg ofte forstå på flere alternative måter. Presumsjonsprinsippet vil føre til at man søker å unngå tolkningsalternativer som fører til et folkerettsstridig resultat. Her kan man til dels ha hjelp av anerkjente tolkningsprinsipper som «lex specialis» (den mer spesielle bestemmelse går foran den mer generelle) og «lex posterior» (den nyere bestemmelse går foran den eldre), men dette er ikke de eneste måtene man kan unngå folkerettsstridige resultater på. Noe forenklet kan man vel si at bare dersom Stortinget helt klart har gitt uttrykk for at en lov skal anvendes på en viss måte uten hensyn til om dette er i strid med internasjonale forpliktelser, eller dersom vedkommende lovbestemmelse ellers ville være helt uten innhold, vil norske domstoler føle seg tvunget til å anvende loven i strid med folkeretten. «

Flertallet i Stortingets Utenriks- og konstitusjonskomité uttrykker seg på omtrent samme måte i Inst. O. nr. 14 (1992-1993) side 4 der det blant annet heter:

 «Oppstår det tvil om en ny lov kan være i strid med våre EØS-forpliktelser, må det i den rettslige vurderingen legges til grunn at Stortinget forutsetningsvis fatter vedtak i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.

 

Dersom Stortinget i et enkelttilfelle uttrykkelig gir til kjenne at en ny lov skal gjennomføres selv om den skulle være i motstrid til eksisterende lover eller forskrifter som gjennomfører EØS-forpliktelser, vil norske domstoler måtte respektere dette, selv om det medfører brudd på våre folkerettslige forpliktelser. «

Selv om EØS-avtalen ikke innebærer noen direkte forpliktelse for EFTA-landene til å overta EF-rettens forrangsprinsipp (om at fellesskapsretten går foran det som folker av intern rett i medlemsstatene), følger det av dette at det skal mye til for at en i intern norsk rett ikke vil legge til grunn det som følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det gjelder også dersom de aktuelle forpliktelsene er av en slik art at de ennå ikke er gjennomført i intern rett.

I Finnanger-saken, som gjaldt forholdet mellom ikke gjennomført EØS-rett og bilansvarsloven §7 tredje ledd bokstav b, kom riktignok flertallet i Høyesteretts plenum til at den EØS-retten måtte vike. Her var imidlertid situasjonen den at Stortinget, etter å ha vurdert forholdet til de relevante EØS-direktivene, fant at bestemmelsen i bilansvarsloven skulle opprettholdes uendret. I motsetning til det som er tilfellet i leteboringssaken, var dermed forholdet til direktivene ikke oversett og det var utslagsgivende for flertallets avgjørelse (e Rt. 2000 side 1811 side 1831 flg.).

Det må etter dette legges til grunn at en under utarbeidelsen av ULB, og også i forhold til de senere utarbeidede miljørisiko- og beredskapsanalysene, som først forelå i juni 2004, skulle ha fulgt kravene i direktiv 2001/42/EF. Dette har imidlertid ikke skjedd, og selv om det i skrivende stund ikke kan fastslås med sikkerhet i hvilken utstrekning det foreligger konkrete brudd på direktivet, vil vi vise til at det for de planer og programmer som omfattes av direktivets artikkel 3 nr. 2-4 og som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger, skal utarbeides en miljørapport der de betydelige miljøvirkningene, samt rimelige alternativer som tar hensyn til formålene med og det geografiske virkeområdet til planen eller programmet, fastsettes, beskrives og vurderes. Se direktivets artikkel 5 nr. 1, og vedlegg I der det framgår at følgende opplysninger skal gis i henhold til denne bestemmelsen:

• en oversikt over planens eller programmets innhold og hovedformål, samt forbindelse med andre relevante planer og programmer,
• relevante sider ved den nåværende miljøstatus og den sannsynlige utviklingen av denne dersom planen eller programmet ikke gjennomføres,
• miljømessige særtrekk for områder som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket,
• eventuelle eksisterende miljøproblemer som er relevante for planen eller programmet, herunder særlig problemer som gjelder områder med særlig miljømessig betydning, for eksempel områder som er utpekt i henhold til direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF,
• de miljømål på internasjonalt plan, fellesskapsplan eller medlemsstatsplan som er relevante for planen eller programmet, og hvordan disse målene og andre miljøhensyn er tatt hensyn til under utarbeidingen av planen eller programmet,
• de sannsynlige betydelige miljøvirkningene, herunder for spørsmål som biologisk mangfold, befolkning, menneskers helse, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klimafaktorer, materielle verdier, kulturarv, herunder arkitektonisk og arkeologisk kulturarv, landskap og den innbyrdes sammenheng mellom ovennevnte faktorer,
• planlagte tiltak for å hindre, redusere og i så stor grad som mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger av gjennomføringen av planen eller programmet,
• en oversikt over grunnene til valget av de alternativer som har vært behandlet, og en beskrivelse av hvordan vurderingen ble foretatt, herunder eventuelle vansker (for eksempel tekniske mangler eller manglende fagkunnskap) som måtte være oppstått i forbindelse med innsamlingen av de nødvendige opplysningene,
• en beskrivelse av planlagte tiltak for overvåking i samsvar med artikkel 10, og et ikke-teknisk sammendrag av opplysningene nevnt ovenfor.

Det bør på denne bakgrunn under behandlingen av klagesaken foretas en grundig vurdering av om behandlingen av Hydros søknad om leteboring har vært i samsvar med direktivets krav til miljøvurdering, jf. artiklene 2 til 9, og miljørapport, jf. artiklene 2 og 5, og av forholdet mellom direktiv 2001/42/EF på den ene siden og ULB og de senere konkrete analysene/ utredningene på den andre. Saken bør stilles i bero inntil disse forholdene er nærmere avklart, jf. vårt krav om at klagen må gis oppsettende virkning etter forvaltningsloven § 42.

5 Utslippstillatelsen

5.1. Null-utslipp
Hydro har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetninger gitt av Olje- og energidepartementet, beskrevet i OEDs utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten og Barentshavet (ULB).

I ULBen og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam. St.meld. nr. 38 (2002-2003) konkluderer med at det skal være fysiske null-utslipp (s88). De generelle null-utslipps kravene defineres i St. meld nr. 25 (2002-2003) som ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade. Det gjelder stoffer innefor SFTs gule og grønne kategori.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15. desember i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i Regjeringens konklusjon på ULBen. Det har vært et statsrådsskifte i Olje- og energidepartementet, men Regjerings politikk har ikke blitt endret. Dette ble bekreftet av miljøvernminister Knut Arild Hareide til NRK 02.09.04 der han sa «Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.»

Bellona og Natur og Ungdom mener at myndighetene må iverksettes kravet om null fysiske utslipp. Begrepet null utslipp har vært en viktig forutsetning i debatten om oljeboring i nord. Barentshavet er et spesielt sårbart område, og det kan ikke tillates noen form for utslipp. Det er derfor uakseptabelt å gi tillatelse til utslipp av 295 kg gule kjemikalier og 0,6 kg røde kjemikalier. Vi mener det heller ikke kan gis tillatelse til utslipp av 38 tonn grønne kjemikalier. Vi forventer at departementet følger opp føringen som er lagt fra statsråden. Natur og Ungdom og Bellona krever at det blir stilt krav om null fysiske utslipp til sjø ved aktivitet i Barentshavet.

5.1.1 Utslipp fra topphull
SFT har i sitt vedtak gitt tillatelse til utslipp fra topphullet fra brønn 7220/6-1. Bellona og Natur og Ungdom mener det ikke kan tillates utslipp fra boring av topphullet. I ULBen (s 31) står det at dette i gitte situasjoner kan tillates. Det vil si at tillatelse fra utslipp i forbindelse med boring av topphullet er et unntak fra hovedregelen om at det skal være null utslipp.

Bellona og Natur og Ungdom er gjort kjent med at det finnes flere teknologiske løsninger for å oppnå null utslipp fra topphullet. Det er blant annet boret 8 brønner i det Kaspiske hav der det er tatt i bruk en slik teknologi. Vi er også kjent med at Hydro er oppmerksom på at denne teknologien finnes, men velger å ikke benytte se av den. Hydro har i sin søknad fraskrevet seg sitt selvstendige ansvar for å redusere miljøkonsekvensene ved egen virksomhet.

Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. SFT burde satt krav om at det ble gjort tester som kan dokumentere at denne teknologien fungerer og ikke utgjør en større risiko for ulykke ved en boring. Vi er forundret over at SFT i sin tillatelse ikke kommenterer hvorfor de ikke stiller krav om null-utslipp fra topphullet.

Vi kan ikke se at boring av brønn 7220/6-1 er en spesiell situasjon som kvalifiserer til særbehandling, især når det finnes teknologi for null utslipp fra topphullet. Bellona og Natur og Ungdom ber departementet omgjøre SFTs utslippstillatelse og stille krav om null utslipp fra topphullet. Det må foreligge grundig dokumentasjon for at teknologien fungerer og ikke vil utgjøre en risiko. Frem til denne dokumentasjonen er på plass, kan det ikke gis tillatelse til boring.

5.1.2 Brudd med ULBen
SFT har i sitt vedtak brutt med null-utslipps-definisjonene som ligger i ULBen, og dermed med også med hele forutsetningen for ULBen og St.meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULBen, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg. (side 5)

SFT har gitt tillatelse til utslipp fra borehullet som er boret med 36″ borekrone, og et hull boret med 26″ borekrone. Lengden på brønnen som skal bores med 26″ borekroner er kun 10 meter på Hydro sin brønn. Selv om topphullet på brønn 7220/6-1 er ekstremt kort, er det i forbindelse med de andre søknadene om leteboring i Barentshavet søkt om mye lenger borehull. Ved å definere topphullet til også å omfatte 26″ vil dette kunne føre til vesentlig mer utslipp av kjemikalier, da dette vil være med å sette presedens også ved andre boringer.

Opprettholdelse av SFTs utslippstillatelse vil være et brudd med ULBen, og således også grunnlaget for St. meld 38 (2003-2004) og Stortingets vedtak. Myndighetene har allerede definert null utslipp. Miljøverndepartementet kan ikke tillate at selskapene vrir seg unna kravet med en med en ny definisjon av topphull, som vil sette presedens for tolkning av begrepet. Null utslippskravet må stå fast. Dersom myndighetene velger å svekke definisjonen av null utslipp må det konsekvensutredes hvilke effekter dette vil ha. Det må uansett utredes for konsekvensene ved utslipp av produsert vann fra landanlegg siden dette ikke er gjort, og det vil da være mulig å koordinere dette.

5.1.3 Borekaks
SFT har i sitt vedtak om utslippstillatelse kun brukt netto utboret kaks når de har gitt tillatelse til utslipp av kaks. Volum vil øke betraktelig når det tas opp. I følge SINTEF vil volumet øke med ca 80%. Videre vil volumet mangedobles når det pumpes ut. Dette er fordi det dannes et slam i pumpeprosessen. Det totale volumet vil for Hydro sin brønn bli på 2974, 1 m³. Se vedlegg om utregning av volum av borekaks fra topphullet. Økt volum kan gi spredning over et større område, og dette kan føre til større skader på sjøbunnen.

SFT har ikke vurdert konsekvensene når volumet av borekaksen øker fra 52,7m³ til 2974,1 m³. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å utrede for konsekvensene ved det økte volumet for borekaks.

5.1.4 Rensing av avløpsvann fra bore- og dekksområdet
SFT har ikke satt krav til utslipp av avløpsvann fra bore- og dekksområdet. Da miljøvernministeren har sagt at det overhodet ikke skal være utslipp i Barentshavet kan det heller ikke gis tillatelse til utslipp av avløpsvann. I søknaden er det skrevet at dette vil bli renset, men SFT har ikke satt rensekrav til dette vannet. Aktivtetsforskriften §55 setter krav om at oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø skal være så lavt som mulig, og ikke overstige 40mg olje pr liter vann. I følge Ocean Rig er det mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Vi ser ingen grunn til at kravet til utslipp ikke skal være samsvar med det som er gjennomførbart på riggen. Det er avgjørende at det også settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet sette rensekravet til 15 ppm.

5.1.5 Sanitærutslipp fra boligkvarteret på riggen
Det er søkt om utslipp av sanitærutslipp fra riggens boligkvarter. Det står imidlertid ikke hva utslippene inneholder, eller omfanget av dem. Søknaden sier heller ingenting om det er planlagt rensing av dette, og hvordan det eventuelt vil foregå. SFT har i sitt vedtak ikke kommentert dette utslippet og det ser således ikke ut til å være en del av tillatelsen. Sanitærutslipp vil inneholde kjemikalier. Hvilke type kjemikalier, og i hvilket omfang er ikke beskrevet i søknaden. Vi ber om at Miljøverndepartementet stiller krav til redegjørelse for utslippene fra boligkvarteret og at det deretter stilles krav til håndtering av sanitærutslipp.

5.1.6 Vektmaterialet i borevæske
Hydro har valgt å bruke barytt som vektmateriale i borevæsken, mens Statoil har i forbindelse med boring av brønn 7227/11-S1 og brønn 713174-1valgt ilmenitt som vektmaterialet. Barytt inneholder tungmetaller. Det finnes imidlertid barytt på markedet med lavt innhold av tungmetaller. Vi ber om at Miljøverndepartementet gjør en vurdering av konsekvensene ved bruk av barytt og ilmenitt som vektmaterialet i borevæske. Denne vurderingen vil være også viktig i forhold til utslippstillatelsen for de andre letebrønnene som er planlagt i Barentshavet.

5.2 Kjemikalietester
Bellona og Natur og Ungdom ber Miljøverndepartementet gjennomgå om kjemikaliene kan ha en annen virkning enn i dag antatt da det ikke er gjennomført relevante kjemikalietester for forholdene i Barentshavet, spesielt med hensyn på arter og temperatur.

5.2.1 Hvilke tester gjennomføres i dag?

I dag gjennomføres følgende tester av kjemikalier:

Bionedbrytbarhet i sjøvann, OECD 306
– angir om et stoff er lett nedbrytbart

Denne testen setter som krav at vanntemperaturen er på 15-20 C, +/- 2 grader.

Bioakkumulering, OECD 117 eller OECD 107
– testen viser fordelingskoeffisienten mellom oktanol og vann, et mål på fettløslighet og opptak i fettvev.

Marin akutt giftighet

Organismer det testes på:
– Skeletonema costatum (alge)

Leveområde: Det Indiske hav, Malaysia, Nord og Sør Amerika, Østersjøen opptil Finnskebukta, Svartehavet, Azovhavet og Middelhavet

– Acartia tonsa (kreps)

Leveområde: hele verden

– Scophtalamus maximus (fisk)

Leveområde: Middelhavet, Atlanterhavet, Nordsjøen og Østersjøen; norskekysten nord til polarsirkelen.

– Corophium volutator (sedimentgraver)

Leveområde: Nord Atlanteren, Amerikanske og europeiske kyst, fra vest i Norge til Middelhavet, Svartehavet og Azovhavet.

5.2.2 Forholdene i Barentshavet
Vanntemperatur
Desember: Bjørnøya -1,1 C, Tromsøflaket 5,7
Januar: Bjørnøya – 1,6 C, Tromsøflaket 5,1
Februar: Bjørnøya -1,6 C, Tromsøflaket 4,9
Mars: Bjørnøya -1,5 C, Tromsøflaket 4,9

Lys
Desember 0 timer dagslys
Januar 0 timer dagslys
Februar 6 timer dagslys
Mars 11 timer dagslys

5.2.3 Kjemikalietestene i forbindelse med Hydro sin boring
SFT har gitt tillatelse til utslipp av 0,6 kg rødt stoff, 295 kg gult stoff og 38 tonn grønt stoff. De testene som er utført for å kategorisere stoffet er standard tester som er felles for OSPAR. Det testes for bionedbrytbarhet i sjøvann, bioakkumulering og marin akutt giftighet. Testen (OECD 306) blir gjennomført med en vanntemperatur på 15-20 C

Klimaet i Barentshavet er kaldere enn på resten av sokkelen. Vanntemperaturen vinterstid ligger mellom 5 C og -1 C for det aktuelle området. Dette er mer enn 10 C kaldere enn for testen som er gjennomført. Boringen skal foregå i perioden fra desember til mars. I desember og januar er det ikke dagslys overhode. Begge disse forholdene gir en saktere nedbryting av kjemikaliene. Det er i forbindelse med PROOF-programmet satt i gang forsøk på nedbryting av olje i arktiske områder. Foreløpige resultater viser at nedbrytingen går saktere i kaldere vann blant annet på grunn av færre bakterier i vannmassene. Dette er også relevant i forbindelse med kjemikalier da det samme gjelder her. Desto nærmer slutten av boretidsvindu boringen vil foregå desto større er konflikten med fiskeegg og yngel. En saktere nedbryting av kjemikaliet kan fører til at det være i vannmassene også etter at boretidsvinduet er avsluttet. Dette vil utgjøre en større risiko for de sårbare ressursene i Barentshavet. Organismer i kalde områder inneholder mer fett og vil derfor ha en større akkumulering av miljøgifter og kjemikalier.

Organismene det er testet på i forbindelse med akutt giftighet er ikke representative for Barentshavet. Tre av fire organismer lever ikke nord for polarsirkelen. Det er også slik at ikke alle organismer er egnet for kultivering i et laboratorium da de ikke er hardføre nok. Vi vet derfor ikke hvordan dette vil slå ut dersom testene var gjort på organismer som lever i Barentshavet.

Bellona og Natur og Ungdom stiller spørsmålstegn ved kategoriseringen av de ulike kjemikaliene da de ikke er testet for forholdene i Barentshavet. Da OECD 306 avviker vesentlig fra den vanntemperaturen som er i Barentshavet kan det få konsekvenser for kategoriseringen av kjemikaliet dersom det viser seg at kjemikaliet ikke ville oppfylt kravet om «akseptabel» nedbrytningstid. Det er umulig for oss å gjøre en vurdering av dette så lenge vi har ikke fått tilgang til testresultatene for de ulike kjemikaliene

I høringsuttalelsen ba vi om informasjon om kjemikaliene som Hydro har søkt om å benytte. Vi fikk ikke svar på vår forespørsel. I eget brev datert 8. november 2004 ba vi om innsyn i testresultatene for de ulike kjemikaliene. Så lenge vi ikke vet hva de ulike komponentene i kjemikaliene inneholder, eller testresultatene, er det vanskelig å uttale seg. Det avgjørende å vite hva man uttaler seg om for å avgi en uttalelse. Havforskningsinstituttet har vært kritiske til nettopp dette. Vi reagerer sterkt på at et forskningsinstituttet med svært høy kompetanse om de marine ressursene ikke får tilgang på denne informasjonen. Dette ser ut som en kompetansestrid mellom SFT og Havforskningsinstituttet, som i siste instans går utover den faglige vurderingen av søknaden.

Vi ber om at Miljøverndepartementet krever at Hydro tester kjemikaliene under forhold tilsvarende de vi finner i Barentshavet. I tillegg krever vi at departementet går igjennom de ulike kjemikaliene og gjør en vurdering av om kjemikaliene som er tenkt brukt i Barentshavet kan ha en annen virkning enn i dag antatt. Vi ber om at konflikt potensialet med fiskeegg og yngel vurderes på nytt med bakgrunn i saktere nedbrytning av kjemikaliene.

5.3 Beregning av utslipp
Mengden utslipp det er søkt om er basert på erfaring fra tidligere boringer eller bransje standarder. Det må være et konstant mål å minimere utslippene. Natur og Ungdom og Bellona er derfor skeptiske til at søknaden kun støtter seg på erfaringstall. SFT oppfordrer gjentatt ganger Hydro til å jobbe for å reduserer utslippene. Erfaring tilsier at dersom tiltakene ikke er kostnadsbesparende for selskapet vil det ikke blir gjennomført så lenge det ikke er pålegg om det. Tillatelsen er således en naiv tiltro til selskapenes selvstendige miljøansvar. Vi krever at Miljøverndepartementet pålegger Hydro å redegjøre for hvor de ser potensiale for reduksjoner, både på kort og lang sikt. I tillegg må departementet selv gjøre vurderinger av hvor det er mulig å redusere utslippene. I vår høringsuttalelse ba vi om at Hydro ble pålagt å utarbeide en utfasingsplan for de miljøfarlige kjemikaliene. Etter det vi kjenner til er dette ikke gjort, og ber departementet pålegge Hydro dette.

5.4 Utslipp til luft
SFT har gitt tillatelse til utslipp av 6120 tonn CO₂, 135 tonn NO_X og 10 tonn nmVOC. Det er positivt at SFT behandler CO₂ utslippene fra offshore virksomheten. Dette vedtaket stadfester at petroleumsindustrien må søke om utslippstillatelse etter forurensingsloven, og ikke lenger skal kunne slippe unna søknad om tillatelse til utslipp av CO₂. Petroleumsindustrien er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Norge. Det må derfor settes stor fokus inn på å få redusert disse utslippene. Vi synes det er positivt at SFT nå også vil settes fokus på utslippsreduserende tiltak også på flyttbare boreinnretninger. Det er imidlertid rart at SFT gir tillatelse til utslipp Hydro ikke har søkt om. Natur og Ungdom og Bellona mener Hydro burde ha sendt inn egen søknad for luftutslipp siden dette ikke var tatt med i den første søknaden.

6 Miljørettet risiko og beredskapsanalyse

6.1 MIRA- metoden
Hydro skriver i sin analyse at den er gjennomført i tråd med OLFs veiledning. Målet for analysen er å utarbeide et kvantitativt utrykk for skade i kombinasjon med sannsynligheten for at denne skaden kan oppstå. Det forutsetter gode kunnskaper om de naturressursene som finnes i området. Dette kunnskapsgrunnlaget er etter Bellona og Natur og Ungdoms mening ikke tilstede. Det er mange ganger blitt trukket frem at det vites for lite om sjøfugl til havs, marine pattedyr og de meteorologiske forholdene i Barentshavet. Dette er blant annet skrevet i St.meld. nr. 38 (2003-2004).

Det har vært generell enighet i forskningsmiljøene om at kunnskapen om naturressursene i Barentshavet er mangelfull. Norsk Polarinstitutt sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet for Lofoten og Barentshavet:

«Det er en betydelig svakhet at KULB i hovedsak skal basere seg på eksisterende kunnskap uten samtidig å tette viktig kunnskapshull
Etter vår oppfatning er viktige kunnskapsmangler i forhold til petroleum: (…)
(…)Basiskunnskap om hvilke arter som finnes livssyklus, utbredelse, næringsøkologi og bestandsdynamikk. Fokuset i det vi vet er de store kommersielt interessante fiskeslagene. For arter som ikke beskattes, er det til dels ikke samlet inn nok data, dels ikke gjort tilstrekkelig analyser av innsamlet materiale. Kunnskapen er i stor grad fragmentert, uten at det har vært satt sammen et større bilde av hele økosystemet. Det er dermed et svakt grunnlag for å bedømme biodiversitet og responser på endringer i påvirkninger. (…)

SFT sa i sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet:

«Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. Vi har svært mangelfull kunnskap om hvilke resursser som finnes og hvor de finnes, med unntak av de viktigste kommersielle fiskeslagene.

«Programforslaget tilfredsstiller ikke vanlige krav til konsekvensutredning idet den baserer seg eksisterende kunnskap og til dels utdatert kunnskap () Utredningen vil heller ikke være i overensstemmelse med Arktisk Råds retningslinjer for henholdsvis konsekvensutredning og petroleumsvirksomhet i Arktis og den vil heller ikke fylle kravene i EUs direktiv om strategiske konsekvensutredninger.

Det er derfor underlig når Hydro gir inntrykk at ULBen har fremskaffet ny informasjon, når den kun er basert på eksisterende data. Vi reagerer også på at analysen gir inntrykk av at det er fremskaffet mye ny informasjon om sjøfugl. Hydro viser til en undersøkelse gjort av NINA i 2004. Denne rapporten baserer seg på den samme kunnskapen som ble benyttet i ULBen. Rapporten har utviklet en modell som skal gi bedre analyse av fordelingsmønstre for sjøfugl i Barentshavet. I rapportens konklusjon står det at estimatene for fordeling av sjøfugl på høsten er usikre, da det kun finnes data som er samlet i to år.

Når det finnes lite kunnskap om mange av de biologiske ressursene mener Natur og Ungdom og Bellona at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å gjøre en miljørettet risiko og beredskapsanalyse. Det er underlig at SFT, som tidligere har vært svært tydelig i sin bekymring for manglende kunnskap, i utslippstillatelsen indirekte aksepterer det svært mangelfulle faktagrunnlaget som utgangspunkt i en videre beslutningsprosess.

Natur og Ungdom og Bellona mener at Hydro i sin analyse ikke tar høyde for de store usikkerhetsmomentene som er knyttet til denne typen analyse. Vi mener dette må være en del av en slik analyse. Det er avgjørende at usikkerheten i analysen drøftes slik at det er mulig vurdere validiteten til konklusjonene. Natur og Ungdom og Bellona har merket seg at SFT til dels støtter de uttalelser vi la fram i vår høringsuttalelse. Natur og Ungdom og Bellona mener at SFT på bakgrunn av denne støtten burde pålagt Hydro å utføre usikkerhetsanalyse for hele miljørettet risiko- og beredskapsanalyse

SFT påpekte i 2000 i forbindelse med leteboring i Barentshavet at man savner synliggjøring av usikkerhet knyttet til brønnspesifikke tall.

«I likhet med flere av høringsinstansene, savner vi imidlertid en bedre synliggjøring av den usikkerhet som er knyttet til brønnspesifikke tall de konsekvenser dette har for beredskapsløsningene.»

(SFTs krav til beredskap mot akutt forurensning 19.07.00 (SFT ref.: 2000/1269- 3 441))

Hydro har ikke vurdert usikkerheten knyttet til oljetype og utblåsningsrate ved årets leteboring. Dette viser at selskapet overser kritikken fra tidligere tillatelser fra SFT. Natur og Ungdom og Bellona mener at det ikke er tilstrekkelig at SFT også i denne tillatelsen viderefører denne kritikken uten å kreve nye utredninger. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å legge frem en usikkerhetsanalyse i forbindelse med miljørettet risiko- og beredskapsanalyse.

6.2 Endret boretidspunkt
I søknaden står det at forventet boretidspunkt er oktober/november. Det er senere blitt varslet av Hydro at oppstart for boringen vil bli i desember. I følge NINA finnes det ikke data for sjøfugl i perioden november desember. Hydro skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene at det er tatt hensyn til variasjoner i bestandene. Vi stiller oss underende til hvordan dette kan gjøres når en ikke har data for perioden boringene skal foregå. Når kunnskapen er så mangelfull blir det uforsvarlig å gi tillatelse før det finnes bedre data. I denne sammenhengen må man stille spørsmålet om forvaltningen har et minstemål for hvilke kunnskap som må foreligge før det kan gis tillatelse. På grunn av at det ikke eksisterer data for denne perioden må Miljøverndepartementet si nei til boring så lenge dette ikke foreligger.

6.2.1 STATMAP-modell
Det er kun utført statistiske oljedriftsberegninger med STATMAP modeller for perioden september til og med november. Beregningen er således ikke dekkende for den perioden Hydro planlegger å bore. Resultatene av analysen sier noe om hydrokarboner i vannsøylen og er blitt brukt i vurderingene av miljørisiko for fiskeegg og fiskelarver. Konflikten i forhold til fiskebestandene blir større desto nærmere slutten av boretidsvinduet boringen vil foregå. For en vurdering av konsekvenser må det foretas beregninger for den perioden Hydro planlegger å bore. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro dette. Før disse beregningene er gjort kan det ikke gis tillatelse til boring.

6.3 Oljevern

6.3.1 Effektiviteten av oljevern.
Hydro skriver i sin søknad at beredskapen har en relativ effekt på 60%. Vi påpekte i vår høringsuttalelse at dette er et tall som er alt for høyt. I grunnlags undersøkelse til ULBen (7d oljevern Sintef) viser en relativ effekt på 40% på Tromsøflaket i november. Hydro har ikke fremskaffet dokumentasjon som viser hvorfor effektiviteten vil øke betraktelig ved boring av brønn 7220/6-1. Det er feilinformering fra Hydro sin side når det presenteres et tall på 60%. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å utarbeide nye beregninger for effektivitet, eventuelt fremlegge dokumentasjon på at Hydros utregninger er korrekte.

6.3.2 Ising
Ising av oljevernutstyr vinterstid i Barentshavet kan gi vesentlige tap i effektivitet for utstyret. I verste fall kan det føre til at utstyret ikke fungerer. Oljevernutstyret er ikke designet for å håndtere ising. Vi ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å utarbeide en plan for hvordan problematikken rundt ising skal håndteres ved denne boring og på lengre sikt.

6.3.3 Krav til beredskap
I St. meld nr 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomhet står det: Regjeringen har satt som en betingelse for videreføring av aktivitetene i Barentshavet at oljevernet tilknyttet virksomheten er det beste til enhver tid. (…)Barentshavet byr på en rekke utfordringer knyttet til oljevern som mørke, ising m.v. Dette vedtaket må tolkes må blant annet St.meld nr 49 (1988-1989) om norsk oljevern ligge til grunn. Der er det sagt at beredskapen ikke skal være dårligere enn på resten av sokkelen

I 1994 saksøkte Bellona Statoil i forbindelse med deres leteboring med Ross Rigg på blokk 7128/4-1. I Namsrettens kjennelse står det: «Namsretten finner det ikke tvilsomt at effektiviteten av oljevernberedskapen er redusert i Barentshavet p.g.a. de spesielle klimatiske forhold vinterstid.»

I Namsrettens kjennelse skriver de også: «Namsretten må dermed gi Bellona sin tilslutning til at Stortingets uttalelser ikke bare er av politisk, men også av rettslig relevans ved vurdering av gyldigheten av utslippstillatelsen og samtykket til leteboringen.» Dette betyr at forvaltningen må vise at Stortingets forutsetninger er oppfylt. Med dette mener Bellona og Natur og Ungdom at det må vises at oljevernet er like effektivt i Barentshavet som på resten av sokkelen. Vi kan ikke se at det er tilfellet.

I uttalelse fra SFT, 19.07.00 heter det: «På beredskapssektoren har det skjedd lite utviklingsmessig som har bedret effektiviteten av det mekaniske oljevernutstyret etter at Barentshavet Syd ble åpnet«

SFT har i sitt vedtak stilt krav om satelittovervåkning og bruk av statlig overvåkningsfly, men dette vil ikke veie opp for redusert effektivitet av oljevernet i Barentshavet. Tillatelsen er således et brudd med Stortingets uttalelser. Så lenge det ikke er gjort tiltak som forbedrer effektiviteten må det enten settes betraktelig strengere krav til oljevernutstyret eller så kan det ikke gis tillatelse. Natur og Ungdom og Bellona ber Miljøverndepartementet pålegge Hydro å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å øke effektiviteten til oljevernutstyret slik at sikkerheten blir like god i Barentshavet som på resten av sokkelen.

6.3.4 Oppfølging av St. meld. nr 38 (2003-2004)
I St.meld 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomhet står det: OED vil samarbeide med andre relevante myndigheter for å utarbeide strenge krav til virksomheten. Bellona og Natur og Ungdom kjenner ikke til at det er satt krav til beredskapen i Barentshavet. Vi er gjort kjent med at Regjeringen vil trolig legge frem en St. meld om oljevern i løpet av høsten. Det vil være naturlig om denne meldingen stiller krav til beredskapen i Barentshavet. Med bakgrunn i at Regjeringen om kort tid vil legge frem en St.meld om oljevern er det naturlig at det ikke fattes vedtak i saken før dette gjort, slik at eventuelle nye krav vil blir fulgt opp i vedtaket i forbindelse med Hydro sin letebrønn på 7220/6-1. Vi ber om at boringen utsettes til dette er gjort. Vi ønsker også å få forelagt det arbeidet som nå foreligger.

7 Konklusjon

Forsvarlig behandling
Bellona og Natur og Ungdom forventer at Miljøverndepartementet sikrer en demokratisk og faglig forsvarlig behandling vedrørende petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Dette gjelder også for behandlingen Hydro sin leteboring på brønn 7220/6-1. Det er avgjørende at miljøforvaltningen ikke lar seg presse av at søker har lagt opp til en hastebehandling av saken.

Vi krever at klagen får en realitetsbehandling. Det innebærer at klagen gis oppsettende virkning slik at rettsvirkningen av den foreliggende utslippstillatelse blir suspendert, med den konsekvens at boringen ikke kan starte før klagen er behandlet. Departementet må instruere sitt underliggende tilsyn til å følge utredningsinstruksens krav til høringsfrister i videre behandling. Miljøverndepartementet må også foreta en grundig vurdering av om Hydro sin søknad er i tråd med EUs direktiv 2001/42/EF om miljøkonsekvensutredninger av visse planer og programmer.

Nullutslipp
Utslippstillatelsen fra SFT er i strid med utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet, og er også et brudd med Stortingets forutsetninger.

Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet avslår søknad om utslipp til sjø, da det også finnes teknologi for å håndtere utslippene. Dette vil være i tråd med de føringene miljøvernministeren har lagt om null fysiske utslipp, og i tråd med Stortingets forutsetning for petroleumsvirksomhet i området.

Kunnskapshull
Kunnskapen om naturressursene i området er så mangelfulle at det ikke er mulig å utrede for konsekvensene av en oljeulykke. Stortingets krav om at effektiviteten av oljevernberedskapen skal være lik på hele sokkelen er ikke oppfylt, og det kan således ikke gi tillatelse til boring.

Hydro sin søknad er svært mangelfull mht. dokumentasjon for de påstander som fremføres. For at høringsinstansene skal ha reell mulighet til å vurdere søknaden er det en forutsetning at det er mulig å sjekke dokumentasjonen bak påstandene. SFT har i sitt vedtak selv sagt at søknaden er mangelfull når det gjelder dokumentasjon. Vi er svært forundret over at tilsynet ikke krever utbedring av dette. Testene av kjemikaliene som er planlagt brukt i Barentshavet er ikke tilpasset de regionale forholdene. Departementet må spesielt vurderer om disse kjemikaliene kan ha en annen virkning enn det som er antatt i dag. Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet sikrer et vesentlig bedre beslutningsgrunnlag.

Bellona og Natur og Ungdom krever utredet/dokumentert:

• konsekvenser knyttet til økt volum av borekakset
• redegjørelse for sanitærutslippene fra riggens boligkvarter
• vurdering av barytt eller ilmenitt til vektmaterialet til borevæsken
• nye tester av omsøkte kjemikaliene, slik at testene er tilpasset forholdene i Barentshavet
• vurdering av konsekvenser for fiskeegg og yngel ved lengre nedbrytningstid for kjemikaliene
• redegjøresel for potensiale for utslippsreduskjoner av kjemikalier og utslipp til luft
• utfasingsplan for kjemikalier
• usikkerhetsanalyse for miljørettet risiko og beredskapsanalyse
• oljedriftsberegninger med STATMAP modellen for desember og frem til 20. Mars
• nye og utbedrede beregninger for effektivitet av oljevernet
• plan for håndtering av ising av oljevernutstyr
• redegjørelse for tiltak for å øke effektivitet av oljevernberedskap i Barentshavet

Miljøstiftelsen Bellona og Natur og Ungdom krever med bakgrunn i denne klagen at Hydro sin utslippssøknad for boring av brønn 7220/6-1, i perioden mellom 1. september til 20. mars avslås.

Med vennlig hilsen,

Guro Hauge
Fagmedarbeider i Natur og Ungdom og Bellona

Vedlegg : Utregning av volum av borekaks