Statens forurensingstilsyn
Postboks 8100 Dep
0032 Oslo

Kommentarer til Statoils klage på utslippstillatelse for Snøhvit LNG

Vi viser til brev fra SFT datert 04.11.04, hvor Natur og Ungdom og Bellona bes å kommentere Statoils klage på utslippstillatelse. Viser til telefonsamtale med Annicken Hoel 22.11.04, hvor fristen for å kommentere på klagen ble utvidet til morgen 26.11.04.

Angående krav om lenger innkjøringsperiode
Statoil krever i sin klage å få innvilget en lenger innkjøringsperiode for Snøhvit LNG. Dette betyr utslipp av 5 mg hydrokarboner pr liter, og 5 mg aktivert amin pr liter. Statoil begrunner dette med at de er i en hektisk byggeperiode hvor det er lite som kan gjøres for å endre anleggets designkrav. Statoil argumenterer videre med at PUD ble vedtatt før BREF for olje- og gassraffinerier ble ferdigstilt, og at renseanlegget oppfyller BAT.

Natur og Ungdom og Bellona reagerer kraftig på at Statoil ønsker endrede utslippskrav da de er oppe i en hektisk byggeperiode og at det derfor er lite som kan gjøres for å endre på design av renseanlegg. Det har vært klart for Statoil hele veien at de må ha utslippstillatelse og at før denne tillatelsen er gitt foregår utbyggingen på Statoils egen risiko. I SFT sin tillatelse til anleggsarbeid Snøhvit, datert 06.05.02 heter det:

SFT understreker at det med dette selvsagt ikke er tatt stilling til spørsmålet om utslippstillatelse for Snøhvit LNG, og at gjennomføring av anleggsarbeider inntil utslippstillatelse eventuelt foreligger fullt ut skjer på utbyggers egen risiko.

Miljøverndepartementet kan ikke vektlegge at Statoil har startet byggingen og at de således ikke ønsker å endre på anlegget. Dersom departementet gir etter for dette argumentet innebærer det en aksept for at utbygger kan presse igjennom mindre strenge utslippskrav ved å starte bygging før utslippstillatelse er gitt. Det er en uholdbar miljøforvaltning.

Natur og Ungdom og Bellona har også påklaget vedtaket fra SFT da det ikke er stilt krav om null utslipp til sjø. Det bør settes nye utslippskrav til Snøhvit LNG, men disse må være strengere enn det som er gitt i dag, jfr. vår klage på utslippstillatelsen.

Forholdet mellom PUD og BREF-dokumentet
Videre anfører Statoil at PUD ble vedtatt før BREF-dokumentet for olje- og gass raffinerier ble godkjent. Vi tolker dette som et argument for at utslippskravene skal være mindre strenge.

Lovverk i forbindelse med Snøhvitutbyggingen
Snøhvitutbyggingen må få godkjent plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven. Petroleumsloven har til hensikt å sikre en god ressursutnyttelse. Anlegget må også få en utslippstillatelse etter forurensingsloven. Forurensingsloven har som formål å sikre ivaretakelse av miljø. Gjennom EØS avtalen er også rådsdirektiv 96/61EF (IPPC-direktivet) rettslig bindende. Det er rettslig bindende ikke kun for Norge, men også for Statoil som en juridisk person. Snøhvit LNG anlegget omfattes av direktivet jfr bilag I under kategorier af industrielle aktiviteter. Både forurensingsloven og IPPC-direktivet setter konkrete krav til utslippene, og også til design av anlegget gjennom kravet om å benytte «best availabel techniques» (BAT) jfr. art. 9 punkt 4. Det utarbeides såkalte BREF-dokumenter for å gi veiledning for hva som er BAT.

Hvilke tillatelser er førende i forhold til utslippskrav
PUDen er ikke førende for hvilke utslippskrav som skal stilles. Utslippskravene bestemmes i utslippstillatelsen. Det er således ikke relevant om PUD ble vedtatt før BREF for olje- og gassraffenerier ble ferdigstilt. Det som kan være relevant i en slik sammenheng er hvorvidt utslippstillatelsen er gitt før BREF- dokumentet ble ferdigstilt, og utslippstillatelsen ble gitt 13. september 2004. Et og et halvt år etter at BREF- dokumentet ble fremlagt. BREF-dokumentet er en veiledning for hva som karakteriseres som BAT, og ikke en endelig definisjon. BAT er ikke et statisk begrep men noe som er i forandring ettersom teknologien endres og gjøres mer tilgjengelig. Når spørsmålet om hva som er BAT skal vurderes er det således ikke kun BREF-dokumentet som er avgjørende. Forurensingsmyndighetene har også mulighet til å sette strengere krav en BAT. BREF-dokumentet angir minimumskrav og forurensingsmyndighetene står fritt til å stille strengere krav med hjemmel i forurensingsloven.

Teknologien for å oppfylle BAT-kravet burde vært kjent for Statoil da PUD ble vedtatt. Det tar tid å utarbeide et BREF-dokument, men teknologien var tilgjengelig selv om det ikke var nedskrevet i et BREF-dokument. Statoil som utbygger burde gjort seg kjent med ulike former for renseteknologi, og således sett hvilke utslippskrav som ville være relevante når BAT skulle vurderes.

Natur og Ungdom og Bellona mener det derfor ikke er relevant om PUD ble vedtatt før BREF for olje og gassraffinerier.

Er renseanlegget på Snøhvit BAT?
Vi stiller oss uforstående til at Statoil kan hevde at renseanlegget på Snøhvit er BAT. De ber om å få slippe ut 5 mg hydrokarboner/l og 5mg aktivert amin/l helt frem til 2008. Dette er langt over de kravene om blir stilt i BAT. Statoil har fått tillatelse til et to trinns renseanlegg. I BREF for olje- og gasraffinerier er et tre trinns renseanlegget er grunnbehandlet og oppnådd bedre renseresultater. Da sammensetningen for det produserte vannet er ukjent er det enda større grunn til å sette strenge utslippskrav. For nærmere begrunnelse se vår klage på utslippstillatelsen.

Konklusjon

• Bygging før utslippstillatelsen skjer på utbyggers egen risiko, og oppstart av byggearbeid er ikke et relevant argument for mindre strenge utslippskrav.
• PUD er ikke førende for hvilke utslippskrav som settes, og det er således ikke relevant om PUD ble vedtatt for BREF for olje og gassraffinerier ble ferdigstilt.
• Utslippstillatelsen for Snøhvit LNG oppfyller ikke kravet om BAT

Vennlig hilsen,