Petroleumstilsynet
Postboks 599
4004 Stavanger

Ytterligere kommentarer til klage på vedtak om samtykke til Hydros boring av brønn 7220/6-1

Vi viser til brev fra Petroleumstilsynet (Ptil) datert 22.11.04, hvor tilsynet setter frist til 23.11.04 kl 07.00 for å komme med en mer utførlig klage.

I vår klage på Ptils vedtak om samtykke etterlyste vi søknaden til Hydro, og ba om innsyn i denne. Vi ba også om innsyn i de vedleggene som vedtaket viste til. På grunn av at vi hadde lite informasjon tilgjengelig skrev vi i klagen at vi ville komme tilbake med ytterligere kommentarer når vi hadde mottatt søknaden og vedleggene til vedtaket. I telefonsamtale med Ptil 22.11.04, og en bekreftelse av dette på e-post, setter tilsynet en frist til 23.11.04 kl 07.00 for å komme med ytterligere kommentarer.

Vi mottak Hydros søknad på e-post 22.11.04 kl 10.43. Det betyr at vi innenfor en vanlig arbeidsdag har fem timer på å utarbeide ytterligere kommentarer. Natur og Ungdom og Bellona mener dette er en udemokratisk og uholdbar saksbehandling fra Ptils side, og at Ptil tydeligvis bare har vektlagt hensynet til søker. Det er vanskelig å få satt seg godt i det som skrives i søknaden når det gis frist på under et døgn for utfyllende kommentarer.

I vår klage datert 19.11.04 ber vi om en forklaring på hvorfor samtykket ikke er sendt ut på høring, og vi viser til at dette er vanlig når det gjelder miljørettet risiko- og beredskapsanalyser. Ptil kommenterer dette i sitt brev datert 22.11.04 hvor det står at høringsrunden i forbindelse med miljørette risiko- og beredskapsanalyse er gjennomført, og at SFT har ansvaret for dette.

Natur og Ungdom og Bellona er godt kjent med at det er foretatt en høringsrunde i forbindelse med miljørettet risiko og beredskapsanalyse, da vi selv har sendt inn høring. Grunnen til at vi nevnte denne høringsrunden i klagen vår var for å vise til at det gjennomføres høringer i forbindelse med andre tillatelser knyttet til leteboring i Barentshavet. Vi var derfor forundret over at dette ikke var gjort i forbindelse med samtykket, spesielt siden det tidligere var opplyst på nettsidene til Ptil at en slik høringsrunde skulle gjennomføres (se klage datert 19.11.04). Vi håper dette avklarer den misforståelsen som tydeligvis har oppstått.

Ptil har i sitt brev datert 22.11.04 kommentert en rekke av de momentene vi har tatt opp i vår klage. Vi er overrasket over at tilsynet i løpet av en mandags formiddag kan ha gjort en grundig vurdering av disse momentene, da klagen ble sendt inn fredag kveld. Vi forutsetter at Arbeids- og Sosialdepartementet (ASD) vurderer vår klage på samtykket på et selvstendig grunnlag.

Generelt om søknaden
Hydros søknad inneholder en rekke generelle vendinger og henvisninger til at Hydro vil utarbeide planer og rutiner. Søknaden er datert 17.09.04, og ifølge søknaden er det planlagt borestart to måneder etter dette. Det betyr at svært mye må gjennomføres i løpet av de to månedene man har til rådighet før forutsatt borestart. I søknaden nevner Hydro en rekke tiltak som skal gjennomføres før boring:

• planlegging av forsyningsfartøyer
• gjennomgang av relevante definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) i riggens beredskapsanalyse for å sikre at beredskapsfartøyet har nødvendige kapasiteter
• avklaring av hvilke serviceselskaper som vil bli valgt
• gjennomføre program for familiarisering av mannskapet
• møte med mannskapet med innføring i HMS-fokusområder og relevante operasjonelle utslip
• sikre samsvar mellom styringssystemene
• sluttføre beredskapsvurderinger
• utarbeide koblingsdokument mellom riggens og Hydros beredskap
• utarbeide koblingsdokument mellom Statoil og Hydro om deling av beredskapsressurser
• gjøre en overordnet vurdering av de ulike bidragene til risiko
• risikoreduksjon gjenom fareidentifikasjon og detaljerte analyser i forbindelse med risikoreduksjon

Hydros søknad inneholder videre en rekke henvisninger til vedlegg som vi ikke har innsyn i. Ptils vedtak er også lite begrunnet. Dette vanskeliggjør arbeidet med en klage. I brev fra Ptil datert 22.11.04 står det at vedleggene til en samtykkesøknad ofte er unntatt offentlighet. Desto viktigere er det å ha en utfyllende søknad slik at det er lett å gjøre seg kjent med saken, og det er også en grunn til at vedtaket fra Ptil burde vært bedre begrunnet.

Natur og Ungdom og Bellona krever innsyn i vedleggene til søknaden jfr. offentlighetslovens §2. Vi vil kommentere disse vedleggene ytterligere dersom de gjøres tilgjengelig.

Boretidspunkt
Hydros søknad oppgir at boringen skal foregå i 30 dager, og at oppstart skal være 20 november. Dette avviker fra det Hydro skrev i utslippstillatelsen til SFT. Der står det at boringen kan foregå i opptil 60 dager, og at oppstart vil være i månedsskiftet oktober/november. Boringen kan således vare dobbelt så lenge som det som oppgis i søknad om samtykke. Riggen har nylig gått til Troll-feltet, og ifølge søknaden skal det gjennomføres et 30 dagers program på Troll før den drar til Barentshavet. Det betyr at riggen vil befinne seg på lokasjon i Barentshavet i slutten av desember, en måned etter tidspunktet det søkes om. Hydros tidsplan må avklares nærmere, da dette har stor betydning for forutsetningene for vedtaket. De meteorologiske forholdene i Barentshavet varierer for de ulike månedene det er søkt om. Dette vil kunne få betydning for sikkerhet og beredskap.

Kjemikalier
I Hydros søknad står det at alle serviceselskapene som skal være ombord skal melde fra om kjemikalier som er tenkt brukt. Vi er overrasket over at dette ikke er klart i forkant av boring, og det er uklart om kjemikaliebruken det siktes til går utover det som er søkt om i utslippssøknaden. Dersom det er snakk om kjemikalier utover det som er spesifisert i utslippstillatelsen må dette presiseres og søkes om til SFT, og departementet må sørge for at det gjøres en ny vurdering av kjemikaliebruken.

Hydro skriver i sin søknad at kjemikaliehåndtering fra rekvirering til avfall vil være i henhold til myndighetenes krav. Det er uklart hvilke krav Hydro viser til i sin søknad, og det trengs presisering av dette. Dersom søker ikke skulle være oppdatert eller inneforstått med kravene er det viktig å få klarhet i dette på et tidlig tidspunkt.

Hydro skriver i sin søknad at kjemikaliene som skal benyttes i forbindelse med boring av topphull ikke vurderes som miljøskadelige. Hydro skal i forbindelse med sin boring slippe ut kjemikalier i rød, gul og grønn kategori. Bellona og Natur og Ungdom har satt spørsmålstegn ved denne kategoriseringen da testene ikke er gjort for de forhold som gjelder i Barentshavet. Dette kan bety at kjemikaliene har andre virkninger enn det vi i dag kjenner til. Vi viser i den forbindelse til vår klage på utslippstillatelse, hvor kjemikalietestene er omtalt mer utførlig. ASD må krever at det gjøres tester av kjemikaliene på forhold relevante for Barentshavet, slik at departementet kan gjøre en vurdering av total risiko ved boring.

Boring av topphull
St. meld. nr. 38 (2003-2004) setter som krav at det skal være null utslipp av produsert vann, borekaks og slam ved operasjoner i Barentshavet. Det kan gis unntak for topphull i gitte situasjoner. Natur og Ungdom og Bellona kan ikke se at Hydro er i en særskilt situasjon som tilsier at de skal få unntak fra nullutslippskravet. Som vi skrev i vår klage datert 19.11.04 har vi i vår klage på utslippstillatelsen krevd at det stilles krav om null utslipp fra topphullet. Det finnes teknologi som kan håndtere borekaks fra topphull. Vi krever at departementet stiller krav om bruk av denne teknologien. Vi viser ellers til klagen på samtykke av 19.11.04, og vår klage på utslippstillatelsen, datert 17.11.04 som ligger vedlagt.

Håndtering av borevæske og borekaks
Statoil og Hydro har valgt to ulike løsninger i forbindelse med håndtering av borekaks. Natur og Ungdom og Bellona ber ASD gjennomgå hvilke av de to løsningene som medfører minst risiko med hensyn til personell og miljø.

I vedtak fra Ptil står det:

For ekstraordinær kaksbehandling om bord etter installasjon av forankringsrør og brønsikkerhetsventil, forutsettes det at teknologi er utprøvet og tilrettelagt i samsvar med virksomhetens etablerte sikkerhetsnivå, og innenfor selskapets kriterier for akseptabel risiko.

Ptil har som oppgave «å legge premisser for og følge opp at aktørene holder et høyt nivå for helse, sikkerhet, miljø og beredskap»(www.ptil.no – Mål og oppgaver). Vedtaket fra Ptil er å overlate hele sikkerhetsvurderingen til selskapet. Ptil må stille konkrete krav til sikkerhet. Kakshåndteringen som er planlagt benyttet er ny teknologi, og det bør også installeres teknologi for håndtering av utslipp av topphull som ikke tidligere er benyttet på norsk sokkel. Departementet må sikre tilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre risiko ved bruk av ny teknologi, både for miljø og personell. Dersom ikke dokumentasjon kan fremskaffes kan det ikke gis tillatelse. Departementet må også stille konkret krav til sikkerhet ved riggen, og ikke gjøre dette til en skjønnsvurdering hos selskapet

Nullutslippskravene og verfikasjon av rigg
Under punkt 6.3.1 i søknaden er det vist til at Det Norske Veritas har gjennomført en analyse og en verifiksjon av riggen opp mot nullutslippskravene som er lagt til grunn. Det står ikke nevnt hvilke nullutslippskrav Hydro viser til, men vi forutsetter at det gjenspeiler utslippssøknaden. De utslippene det er søkt om i forbindelse med boring er i strid med de kravene som er satt i utredning av helårig petroleumsaktivitet i Lofoten og Barentshavet (ULB). Hydro har lagt til grunn en topphulldefinisjon som bryter med ULB.

Definisjonene av topphull er å finne i ULB delutredning 5a og 5b, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Her sies det (på s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Hydro har definert både borehullet som er boret med 36″ borekrone, og borehullet boret med 26″ borekrone som topphull. DnV sin analyse er således gjennomført på feil premisser, og må gjøres om igjen. Dersom den samme feilen er gjort i forbindelse med Statoil sine søknader om samtykke vil en ny analyse også være nødvendig som grunnlag for en behandling av disse boringene.

Rigg for avlastningsboring
Det oppgis i Hydros søknad om samtykke at boreriggen Polar Pioneer er identifisert som rigg for avlastningsboring. Det oppgis at det vil foreligge avtale med Statoil om «gjensidig avgivelse» av rigg til avlastningsboring. Til tross for gjensidigheten i denne avtalen er håndtering av tilfeller der avgivelse av Eirik Raude til Statoil kan være aktuell, ikke nærmere omtalt. Vi ber om at ASD avkrever Hydro en beskrivelse av hvilke konsekvenser en slik avgivelse kan få for Hydros boring.

Videre opplyser Hydro at dersom Polar Pioneer ikke er tilgjengelig på det tidspunktet boringen starter, vil en annen avlastningsrigg identifiseres. Det gis ingen nærmere omtale av hvordan dette skal skje. Ut fra den informasjon som er tilgjengelig for Natur og Ungdom og Bellona, vil Hydros eneste mulige avlastningsrigg i et slikt tilfelle være Transocean Arctic, som borer på NSAT for Statoil. Alternativet er å benytte seg av en rigg som ikke er godkjent for operasjoner i Barentshavet, eller som krever modifikasjoner før en slik godkjenning kan foreligge.

Natur og Ungdom og Bellona ber om at ASD avkrever Hydro en mer konkret vurdering av aktuelle rigger for avlastningsboring dersom det skulle oppstå en situasjon hvor Polar Pioneer ikke kan ta denne oppgaven. Vi krever at ASD stiller betingelse om at tilgjengelig rigg for avlastningsboring må være godkjent for operasjoner i Barentshavet.

Risiko- og beredskapsanalyser
Hydro viser i sin søknad til risiko- og beredskapsgjennomgang for riggen, samt en gjennomført lokasjonsspesifikk HAZID (søknadens ref. 5). Videre opplyses det at det gjøres «en overordnet vurdering av de ulike bidragene til risiko med hensyn på ALARP-prinsippet.» Det anføres også at HAZID definerer enkelte tiltak for risikoreduksjon. I søknaden heter det dessuten at «videre risikoreduksjon vil skje gjennom systematisk fareidentifikasjon og detaljerte analyser».

Hvilke vurderinger som er gjort rundt de foreliggende risikoberegningene «med hensyn på ALARP-prinsippet», og hvilke konkrete risikoreduserende tiltak som fremkom gjennom Hydros lokasjonsspesifikke risiko- og beredskapsgjennomgang, beskrives ikke verken i Hydros søknad eller Ptils samtykkevedtak. Dette gjør det umulig for offentligheten å vurdere bakgrunn og resultater i de analyser som legges til grunn for samtykket.

Natur og Ungdom og Bellona ber om at Hydro må legge fram en mer utfyllende oversikt over hvordan «videre risikoreduksjon vil skje gjennom systematisk fareidentifikasjon og detaljerte analyser», og på hvilken måte «resultater og tiltak vil bli tatt hensyn til ved utarbeidelse av operasjonsplaner».

De risikoreduserende tiltakene som med bakgrunn i den lokasjonsspesifikke gjennomgangen av risiko og beredskap presenteres i Hydros søknad, er gjennomføring av operasjonelle analyser for ankring, boring og testing. Natur og Ungdom og Bellona krever at Hydro må gjennomføre slike analyser, og at disse må være vurdert av ASD før samtykke kan gis.

Konklusjon
Natur og Ungdom og Miljøstiftelsen Bellona krever at ASD ikke gir samtykke til Hydros boring av brønn 7220/6-1. Vi viser til klage datert 19.11.04. Utover dette vil vi anføre:

• Søknad om samtykke må sendes på høring før det kan gjøres vedtak
• Alle analyser o.l., jfr punkt «generelt om søknaden», må gjennomføres før departementet fatter vedtak. Bare på denne måten kan det sikres et godt nok beslutningsgrunnlag.
• Det må gjøres vurdering med hensyn til endring av boretidspunktet og hvilke konsekvenser det vil få for sikkerheten. Det må gjøres nye beregninger har det opprinnelige tidspunktet som forutsetning
• Det må spesifiseres hvilke kjemikalier som er tenkt brukt av serviceselskapene
• Gjennomføring av nye kjemikalietester som er gjort for forhold relevant for Barentshavet
• Krav om teknologi for håndtering av borekaks fra topphull. Det må sikres grundig dokumentasjon på at det vil fungerer. Dersom ikke dette er mulig kan det ikke gis samtykke
• Planlagt håndtering av borekaks må vurderes opp mot Statoils løsning, for å avklare hvilken løsning som er best egnet i forhold til miljø og sikkerhet
• Det må utføres ny analyse av verifikasjon av riggen opp mot nullutslippskrav, da definisjonen bryter med ULB
• Beskrivelse av konsekvenser dersom Eirik Raude må brukes ved avlastningsboring i forbindelse med Statoils boringer med Polar Pioneer
• Vurdering av andre aktuelle rigger til beredskap for avlastningsboring ved Hydros boring. Disse må være verifisert for operasjoner i Barentshavet.
• Hydro må gjennomføre operasjonelle analyser for ankring, boring og testing

Vedlegg: Klage på utslippstillatelse til Hydros boring av brønn 7220/6-1

Vennlig hilsen,