Barentshavet i Hareides hender

– Vi reagerer sterkt på en rekordkort klagebehandlingstid på kun 9 arbeidsdager fra SFT, sier Guro Hauge, fagmedarbeider i Bellona med olje i nord som spesialområde. – SFT har heller ikke tatt det ansvaret som de burde i forhold til at det skal være null utslipp i Barentshavet, noe miljøvernminister Hareide har understreket at det skal være. Tilsynet bryter dermed med statsrådens føringer, sier hun. Hauge påpeker også at det er underlig at SFT har gitt tillatelse til boring når kunnskapen om økosystemet i Barentshavet er svært mangelfull, noe de selv har innrømmet flere ganger.

Sårbart økosystem
– SFT har, til tross for gjentatte etterlysninger, ikke bedt Hydro framskaffe den etterlyste informasjonen omkring konsekvensene av deres planlagte prøveboring. Hareide har gang på gang lovet at saken skal få en grundig gjennomgang, og vi forventer at ministeren holder ord. Derfor må Hareide, når han nå får saken på sitt bord, umiddelbart gi organisasjonene oppsettende virkning, sier Guro Hauge. Hun presiserer også at hvis saken skal bli så grundig gjennomgått som Hareide har lovet, må han skaffe alle de opplysningene fra Hydro som miljøorganisasjonene tidligere har etterlyst, og som SFT har valgt å ignorere.

–> – Miljøvernministeren må ta innover seg den store oppgaven han er satt til å gjøre som forvalter av et så sårbart økosystem som Barenthavet. Heldigvis har Hareide ved en rekke anledninger forsikret om at det ikke skal forekomme utslipp til sjø i Barentshavet, noe som jo vil si at Hydro ikke kan gå i gang med prøveboringene sine før de kan gjennomføre boringer uten utslipp, sier Hauge.

Mange ubesvarte punkter
Bellona og Natur og Ungdom (NU) sendte 17.11. sin klage på SFTs vedtak der det ble gitt tillatelse til utslipp av kjemikalier og utslipp til luft. Bellona og Natur og Ungdom ba også i sin klage om at den fikk oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, hvoretter underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ kan beslutte at ”vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.” Men SFT sender altså saken fra seg til miljøvernminister Hareide

SFT skriver:

SFT mener klagene ikke gir grunnlag for å endre vedtaket, og oversender dem derfor til Miljøverndepartementet for endelig behandling. SFT har etter en vurdering av saken ikke funnet grunn til å gi klagene oppsettende virkning.

I klagen etterlyste Bellona og NU bl.a. at SFT ber om at Hydro blir pålagt å utrede for konsekvensene av økt volum borekaks fra topphullet. Dette er ikke gjort i SFTs tilråding til Miljøverndepartementet.

Organisasjonene etterlyste også opplysninger om omfanget av, og evt. rensing av sanitærutslippene fra boreriggens boligkvarter. Om dette skriver SFT at riggen er utstyrt med slikt renseanlegg, men stiller ingen krav om at dette faktisk brukes.

Bellona og NU påpekte også at det kun er utført statistiske oljedriftsberegninger med STATMAP-modeller for perioden september til og med november, altså ikke for desember – mars som er det reelle boretidspunktet. SFT setter ikke spesielle krav til utregninger som faktisk omfatter det reelle boretidspunktet.

– Organisasjonene reagerer også på en rekke andre punkter. For eksempel har ikke SFT villet be Hydro opplyse om hvordan selskapet ser på potensialet for reduksjon av kjemikalier. SFT ser ikke noe behov for testing av hvilke konsekvenser de faktiske utslippene vil få på fiskeegg og yngel, og ser heller ikke noen grunn til å pålegge Hydro en usikkerhetsanalyse for miljørettet risiko og brededskapsanalyse, sier Hauge.

Rekordrask saksbehandling
Samtidig med at SFT opprettholder sin tillatelse, er det klart at Petroleumstilsynet (Ptil) avviser Bellona og NUs klage på tilsynets vedtak om å gi Norsk Hydro samtykke til leteboring.

Både SFT og Ptil har vist ekstrem statlig effektivitet. Tiden SFT har brukt på å vurdere saken fra Bellona og Natur og Ungdoms klage ble sendt og til gårsdagens oversendelse til er rekordraske 9 arbeidsdager. Likevel blir SFT slått av Ptil som mottok Bellona og Natur og Ungdoms klage 19.11. og sendte sin innstilling videre til Arbeids-og sosialdepartementet 30.11 – dvs. utrolige 7 arbeidsdager i saksbehandlingstid.

– Dette er en uforsvarlig hastebehandling, mener Guro Hauge. – Hydros tidsskjema legger et utilbørlig press på SFT om rask klagebehandling, men SFT kan ikke la seg presse av at Hydro har sendt inn sine søknader for sent, mener Hauge.

Ptils kjappe saksbehandling har heller ikke latt seg bremse av den alvorlige hendelsen på Snorre A 28.11., der hele plattformen måtte evakueres fordi en ukontrollert gasslekkasje utgjorde overhengende fare for blowout. På Ptils hjemmesider avfeies denne hendelsen som lite relevant i forhold til vurderinger knyttet til leteboring i Barentshavet. Direktør Magne Ognedal sier der: – Generelt kan man si at utfordringene begge steder består i å holde kontroll på olje og gass som befinner seg under havbunnen eller i rør og beholdere. Poenget er at problemstillingene knyttet til Snorre-hendelsen ikke kan sammenlignes med utfordringer man får under leteboring i Barentshavet.

– Dette er en noe arrogant holding, mener Guro Hauge. – Det er større risiko knyttet til leteboring enn til produksjon. Snorre A-ulykken er nok en påminnelse om at ulykker skjer, sier hun.

Hauge sier at Bellona og Natur og Ungdom venter nå på at miljøvernminister Hareide griper fatt i saken og gjør det arbeidet SFT i flere runder har unnlatt å gjøre.