Utgangspunktet for vinterens leteboring er den prosessen som startet med utredning av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet.

Mangelfult besluttningsgrunnlag
Den nåværende Regjeringen ble enig om i forbindelse med Sem-erklæringen enige om at det skulle gjennomføres en konsekvensutredning ved helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet. Etter at både miljøbevegelse og faginstitusjoner påpekte at utredningen ikke tilfredsstilte kravene til en konsekvensutredning, valgte myndigheten å kalle det en utredning av konsekvenser. Dette i stedet for en konsekvensutredning, og for å unngå krav som følger med dette. Utredningen ble ferdig på rekordtid. Olje- og Energidepartementet måtte til slutt innrømme at oljeselskapene hadde deltatt i utformingen av mandatet for de ulike delutredningene. De hadde også vært med å bestemme hvem som skulle gjøre utredningene og hva som til slutt skulle være det endelige resultatet.

Kunnskapsgrunnlaget var, og er svært mangelfullt, og ble kritisert av alle miljøfaglige instanser. Norsk Polarinstitutt sa blant annet at man mangler basiskunnskaper om artene i Barentshavet. Det er denne mangelfulle utredningen som er bakgrunn for Stortingets beslutning om å tillate oljeboring i Barentshavet, og den er også forutsetningen for leteboringene denne høsten.

Behandling av årets boring
Årets leteboringer startet med at Bellona og Natur og Ungdom påklaget vedtaket om at Eirik Raude skulle brukes på norsk sokkel. Dette fordi riggen hadde flere mangler, som organisasjonene mente måtte utbedres før riggen kunne tas i bruk. Denne klagen ble avvist da Petroleumstilsynet mente at Bellona og Natur og Ungdom ikke hadde rettslig klageinteresse i saken. Saksbehandlingen av høstens leteboringer startet derme med at Petroleumstilsynet fratok miljøorganisasjonene klagerett i saken.

Videre ble leteboringssøknadene sendt ut på høring, og høringstiden hos SFT bleførst satt til fire uker. Dette er i strid med utredningsinstruksen som sier at høringstiden skal være på minimum tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sagt at utredningsinstruksen skal gjelde i disse type saker. Til tross for dette valgte SFT og Miljøverndepartementet å se bort fra dette, og undergravet således vedtaket som ble gjort av ansvarlig departement for utredningsinstruksen , AAD.

I høringsuttalelsen ba Natur og Ungdom og Bellona om et møte med SFT, for å diskutere faglige og juridiske problemstillinger knyttet til søknadene. Dette fikk man først ti uker etter at man ba om det, og kun noen dager før klagefristen på vedtaket utgikk. Man ba da også om utfyllende informasjon om kjemikaliene som skulle brukes. Det har man per dags dato ikke fått. Havforskningsinstituttet ba også om det samme, og fikk det heller ikke.

Det hele toppet seg med at SFT og departementet behandlet klagen fra Bellona og Natur og Ungdom på under en måned, og tok ikke hensyn til noen av anførslene i klagen. Dette til tross for at søknaden er et brudd på de forutsetningene Stortinget la til grunn for å åpne for oljeboring i Barentshavet. Søknaden er også et brudd med de folkerettslige forpliktelsene Norge har gjennom EØS-avtalen, da direktivet om miljøkonsekvensutredninger ikke er fulgt ( Direktiv nummer 2001/42/EF). Det er store mangler i den søknaden som er levert inn fra Hydro, noe som til og med er bemerket av SFT selv . Tilsynet har også påpekt de samme manglene i behandling av andre leteboringsaker. Til tross for dette får manglene ingen konsekvenser for Hydro. Søknaden er også et brudd med styringsforskriften.

Lite ressurser
Natur og Ungdom og Bellona får ingen økonomiske midler til å jobbe med disse sakene, og har således svært begrensede resursser. Oljeselskapene som sitter på andre siden av bordet har i forhold så og si ubegrensede med midler. Det er derfor svært viktig at organisasjoner og andre instanser som ønsker å engasjere seg, men som har lite med midler får lang nok tid til å sette seg inn i saken, og det gjennomføres en reell høring og klageprosess hos byråkratiet. I denne saken er det oljeselskapene som har diktert tidsplanen til forvaltningen, slik at Hydro skal kunne rekke å bore inne 20. mars. Miljøverndepartementet brukte 9 virkedager på å behandle klagen fra Bellona og Natur og Ungdom. I Norge tar det lenger tid å få behandlet byggingen av en garasje, enn det det tar å få tillatelse til leteboring i et sårbart havområdet hvor Norge har et internasjonalt forvaltningsansvar. Til sammenligning brukte man fire måneder på å behandle klagen i forbindelse med boring på Snøhvit-feltet.

Norge et skinndemokrati
Dersom Regjeringen ønsker et demokratisk samfunn hvor ikke-statlige organisasjoner skal kunne delta, er det avgjørende at det gis reelle høringsmuligheter, og klageadgang. Behandlingen av denne saken er et godt eksempel på Norge som et skinndemokrati med fine ord ,og ingen reell konsekvenser når det skal besluttes viktige og kontroversielle avgjørelser.

Til slutt for å illustrere arbeidspresset i disse sakene viser vi til de prosessene som Natur og Ungdom og Bellona har fulgt siden 17. august i år.:

Høringsuttalelse til Hydros boring av brønn 7220/6-1 17.08.04, kommentar til SFTs opprettholdelse av utslippstillatelse til Snøhvit LNG 18.08.04, høringsuttalelse til boring av brønn 7227/11-1S 24.09.04, Klage på samsvarsuttalelse 06.10.04, klage på vedtak om ikke rettslig klageinteresse på klage på samsvarsuttalelse 20.10.04, kommentar til Ptils oversendelses brev 25.10.04, klage på utslippstillatelse til sjø for Snøhvit LNG 25.10.04, anmodning om utsatt klagefrist på utslippstillatels til boring av brønn 7227/11-1S 02.11.04, begjæring om innsyn i informasjon om kjemikalier til boring av brønn 7227/11-1S 08.11.04, klage på Hydros boring 7220/6-1 17.11.04, anmodning om utsatt klagefrist på samtykke til Hydros boring 19.11.04, klage på samtykke til Hydros boring 19.11.04, frist på ytterligere kommentarer til klage på samtykke 23.11.04, kommentarer til Statoils klage på utslippstillatelse på Snøhvit LNG 25.11.04, høring på utslippssøknad for Statoils boring på 7131/4-1 29.11.04, anmodning om forlenget klagefrist på utslippstillatels for brønn 7227/11-1S, anmodning om forlenget klagefrist og begjæring om innsyn i dokumenter i forbindelse med samtykke til boring av brønn 7227/11-1S og klagefrist på samtykke og utslippssøknad for brønn 7227/11-1S var 06.12.04.