Snorre A:

Da utredningene for olje- og gassvirksomhet i Barentshavet ble utarbeidet i 2003, ble ikke konsekvensene av gasslekkasjer nærmere undersøkt. Slike situasjoner kan ha konsekvenser for de sårbare økosystemene i dette verdifulle havområdet, fordi det kan vanskeliggjøre beredskapssituasjonen. Samtidig er gassen som slippes ut en klimagass med langt høyere klimaeffekt enn de vanlige CO₂-utslippene fra produksjonen.

Når det gjelder risikoanalyser knyttet til ukontrollerte utblåsninger, er det lagt vekt på konsekvenser ved brann og eksplosjon, beregning av sannsynligheten for antennelse samt konsekvensene av oljesøl. Det har derimot ikke vært særlig fokus på å beregne sannsynligheten for utblåsning i sammenheng med faktorer som vær- og geologiske forhold og havdybde.

Farlig oppryddingsarbeid
Dersom en gasslekkasje skulle komme samtidig med et oljeutslipp, vil det kunne gjøre arbeidet med å fjerne oljen svært vanskelig. Fartøy med lenser og annet oljevernutstyr vil i slike tilfeller ikke kunne nærme seg oljeutslippet på grunn av eksplosjonsfarlig gass. Dette er en problemstilling som ikke er vurdert i forbindelse med Regjeringes utredning om helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet.

En annen ting er tidsfaktoren. SINTEF skriver i sin rapport om oljevernberedskapen at det i forbindelse med uhell må påregnes relativt lang responstid fra fastlandet, og at ”basen i Hammerfest er antatt å kunne dekke feltene i Barentshavet på en tilfredsstillende måte, selvom responstiden til Finnmark Øst og Bjørnøya Vest kan være betydelig”.

Mangelfull beredskap
Den eksisterende oljevernberedskapen i region Lofoten-Barentshavet er en kombinajon av offentlige og private ressurser. IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) har oljevernutstyr som først og fremst er beregnet på beredskap nær kysten, og er lite egnet til bruk offshore. Det samme gjelder Kystverket, men de har en del lenser og oljeopptagere som i prinsippet kan benyttes ved uhell offshore. Men disse depotene mangler fartøy som kan brukes offshore, og man må satse på hjelpefartøy fra det åpne markedet .

Kystvakten har flere fartøy med oljevernutstyr. De har en avtale med Kystverket som sier at de skal bistå i situasjoner dersom det trengs, men de har ingen plikt til å gjøre det. Av Kystvaktens fire skip i regionen er det bare ett som kan inngå i en offshore beredskap.

– Lekkasjen på Snorre A er et skremmende eksempel på at ulykker i olje- og gassutvinningen kan skje hvor som helst og når som helst. Derfor er det alarmerende at regjeringen har ignorert denne risikoen i sin behandling av oljevirksomhet i Barentshavet, sier Guro Hauge, fagmedarbeider i Bellona.

Brønnspark en stor risikofaktor
Lekkasjen på Snorre A skyldtes et såkalt brønnspark. Det innebærer at ustabilitet oppstår i brønnen som følge av at den tar inn gass, olje eller vann. Brønnspark kan føre til utblåsning dersom barriérene svikter. (Barriére kan under boring bestå av en homogen borevæskesøyle og en utblåsningssikring (BOP)). I sin nye publikasjon Risiko skriver Petroleumstilsynet (Ptil) at brønnspark opptrer stadig hyppigere, og brønnspark nevnes som eneste felles risikofaktor ved både lete- og produksjonsinnretninger. Det er også en klart økende risiko for brønnspark både ved lete- og produksjonsboring.

Stopp leteboring
Det er større risiko knyttet til leteboring enn produksjon. I tillegg er oljevern og ulykkeshåndtering vanskeligere i Barentshavet enn i Nordsjøen på grunn av vanskelige klimatiske forhold, samt at infrastrukturen er langt dårligere. Hydro og Statoil planlegger å gjennomføre tre leteboringer i Barentshavet de kommende månedene.

– Nå må de planlagte leteboringene i Barentshavet stoppes fram til Miljøverndepartementet har gjennomgått konsekvensene og håndteringen av en gasslekkasje som den vi har sett på Snorre i våre mest sårbare havområder, krever Hauge.

Sikkerheten tilfredsstillende ivaretatt
Men det er ikke direktøren i Ptil, Magne Omdal, enig i. På Ptils hjemmeside gir Omdal uttrykk for at det som skjedde på Snorre ikke kan sammenlignes med utfordringene under leteboringen i Barentshavet. Dette til tross for at det ifølge Ptil ikke er lagt vekt på å beregne sannsynligheten for verken havdybde, vær- eller geologiske forhold når det gjelder risikoanalyser knyttet til ukontrollert utblåsning fra olje- og gassbrønner. Omdal fastholder likevel at erfaringsgrunnlaget vi har med oljeboring på norsk sokkel, samt den kvalitetsmessige behandlingen av planene for leteboring i Barentshavet, gjør at vi kan være helt trygge på at aktiviteten i Barentshavet vil bli gjennomført på en fullt ut tilfredsstillende måte.