Petroleumstilsynet
Postboks 599
4004 Stavanger

Klage på vedtak om samtykke til Statoils boring av letebrønn 7227/11-1S, Uranus

Vi viser til Petroleumstilsynets (Ptils) vedtak av 10.11.2004, gjort kjent på Ptils nettsider 15.11.2004, om samtykke til å benytte den flyttbare boreriggen Eirik Raude på letebrønn 7227/11-1S, Uranus, lisens 202. Natur og Ungdom og Bellona påklager dette vedtaket, og krever at Statoil ikke gis samtykke til boringen av 7227/11-1S.

Oppsettende virkning 
Vi ber om at Arbeids- og Sosialdepartementet gir klagen oppsettende virkning i samsvar med forvaltningslovens §42, slik at rettsvirkningene av det foreliggende samtykke blir suspendert inntil klagen er avgjort. Dette er avgjørende for en reell klagebehandling. Arbeids- og Sosialdepartementet avslo anmodning om oppsettende virkning ved påklaging av samsvarsuttalelse (SUT) for bruk av Eirik Raude på norsk sokkel, i brev datert 12.11.04. Dette begrunnes med at en SUT ikke i seg selv gir rett til å utføre aktivitet på sokkelen, men at oppsettende virkning kan gis ved klage på samtykke.

Vi vil vise til at Bellona og Natur og Ungdoms klage på SFTs utslippstillatelse i forbindelse med leteboring utenfor Røst ble gitt oppsettende virkning i august 2001. Dette var begrunnet med at klagen omhandlet viktige og prinsipielle spørsmål. Vi kan ikke se at den foreliggende saken skiller seg fra dette. Natur og Ungdom og Bellona krever at Arbeids- og Sosialdepartementet gir klagen oppsettende virkning.

Forholdet til samsvarsuttalelsen 
Samsvarsuttalelse (SUT) for Eirik Raude ble utstedt 15.09.2004, og er en forutsetning for vedtak om samtykke. Natur og Ungdom og Bellona påklagde vedtaket om SUT for bruk av Eirik Raude på norsk sokkel. I denne klagen, og senere i brev av 20.10.2004, viste vi til en rekke mangler ved riggen som kan ha betydning for sikkerheten på installasjonen. Vi viser til vår klage datert 06.10.2004, og ber om at våre anførsler i denne også vurderes ved behandling av klage på samtykke.

Boretidspunkt 
Ifølge Statoils søknad om samtykke planlegges boringen igangsatt «så snart riggen har avsluttet boringen for Norsk Hydro i Barentshavet. Estimert tidspunkt for oppstart på Uranus er ultimo desember 2004.» Dette avviker for øvrig noe fra Statoils søknad om utslippstillatelse, der det oppgis at forventet borestart er januar 2005. Det er grunn til å stille spørsmål ved begge disse anslagene.

Eirik Raude er i dag involvert i et boreprogram på Troll, som ifølge søknaden for dette er oppgitt til å vare ca 30 dager. Etter et påfølgende slep til Barentshavet vil en boring for Hydro på 7220/6-1 ifølge Hydros søknad til SFT ta opptil 60 dager. Dersom Statoils oppstart på 7227/11-1S som en følge av dette blir forskjøvet mot slutten av februar, vil denne boringen kunne trekke inn i april måned. Dette vil åpenbart ha stor betydning for forutsetningene både for SFTs og Ptils vedtak.

De meteorologiske forholdene i Barentshavet varierer for de ulike månedene det er søkt om. Dette har betydning både for sikkerhet og beredskap, og for biologiske forhold og de marine økosystemene i området. Statoils tidsplan må avklares nærmere, da dette har stor betydning for forutsetningene for vedtaket.

Utslipp fra topphull 
St. meld. nr. 38 (2003-2004) setter som krav at det skal være null utslipp av produsert vann, borekaks og slam ved operasjoner i Barentshavet. Det kan gis unntak for topphull i gitte situasjoner. Natur og Ungdom og Bellona kan ikke se at Statoil er i en særskilt situasjon som tilsier at de skal få unntak fra nullutslippskravet. Vi har i vår klage på utslippstillatelsen krevd at det stilles krav om null utslipp fra topphullet. Det finnes teknologi som kan håndtere borekaks fra topphull. Bellona og Natur og Ungdom er gjort kjent med at det finnes flere teknologiske løsninger for å oppnå null utslipp fra topphullet, og de er benyttet tidligere. Det er blant annet boret 8 brønner i det Kaspiske hav der det er tatt i bruk en slik teknologi. Vi er også kjent med at Statoil er oppmerksom på de ulike teknologiene, og av at denne teknologien finnes, men velger å ikke benytte se av den. Dette gjelder både RMR-teknologi, perlebanking og poseteknologi. Statoil har i sin søknad fraskrevet seg sitt selvstendige ansvar for å redusere miljøkonsekvensene ved egen virksomhet. Vi krever at departementet stiller krav om bruk av denne teknologien.

SFT skriver i sin oversendelse av klagene til Hydros boring av brønn 7220/6-1 at det sikkerhetsmessige betenkelig å benytte RMR-teknologien. Vi ber derfor departementet om en gjennomgang av dette. Dette på grunn av at systemet kan føre til grunn gass opp på innretningen. Departementet må derfor vurderer om det finnes løsninger for å håndterer dette problemet, og hvor langt frem det er før det finnes løsningene på dette problemet. Departementet må også vurdere de andre teknologiene som foreligger. Det at det nå foreligger tre teknologier for å håndterer borekaks for topphull viser at det dersom teknologien ikke er tilgjengelig for Barentshavet på det nåværende tidspunkt, er det kun snakk om kort tid før det vil være mulig. Før denne teknologien kan benyttes kan det ikke gis tillatelse. Vi vil påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi.

Brudd med ULBen
Tillatelse til leteboring på brønn 7227/11-1S vil være et brudd med nullutslipps-definisjonene som ligger i ULB, og dermed med også med hele forutsetningen for ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Statoil har fått tillatelse til utslipp fra borehullet som er boret med 36″ borekrone, og et hull boret med 26″ borekrone. Hullet på 36″ er 52 meter langt og hullet med 26″ borekrone er 365 meter langt. Dette vil til sammen gi et utslipp av 159m³ netto utboret borekaks, hvorav 125 m³ er fra borehullet som er 26″. Dette vil gi et utslipp som er betraktelig større enn det som er beskrevet i ULBen. Forutsetningen i ULBen er et utslipp på ca 50m³. Utslippet i forbindelse med boring av denne brønnen er over tre ganger så mye. En tillatelse til Statoils boring vil således være et brudd med det som er forutsatt fra Regjering og Storting.

Myndighetene har allerede definert null utslipp. Departementet kan ikke tillate at selskapene vrir seg unna kravet med en med en ny definisjon av topphull, som vil sette presedens for tolkning av begrepet. Nullutslippskravet må stå fast. Tidligere har topphullet vært definert som det som bores før BOP er satt. I arbeidet rundt ULBen har dette vært klart hele tiden, og til tross for dette har myndighetene valgt å sette grensen til 50m3, og det er det volumet som det er utredet for. Siden dette har vært klart gjennom hele prosesse, og det kan således ikke være avgjørende at selskapene argumenterer med at de må sette BOP før de kan håndterer utslippet. Dersom ikke selskapet klarer å oppfylle de forutsetningene som er lagt i ULB kan det heller ikke gis tillatelse til boring. Dette er blitt påpekt av oljeselskapene selv, blant annet informasjonssjef i Statoil Sverre Kojedal til NRK Nordland, 10.12.03. «Hvis vi ikke holder løftet, kan vi heller ikke bygge ut i nordområdene»

Hvis myndighetene velger å svekke definisjonen av null utslipp må det konsekvensutredes hvilke effekter dette vil ha. Det må uansett utredes for konsekvensene ved utslipp av produsert vann fra landanlegg siden dette ikke er gjort, og det vil da være mulig å koordinere dette.

Håndtering av borekaks 
Til sine respektive boringer i Barentshavet har Statoil og Hydro valgt to ulike løsninger i forbindelse med håndtering av borekaks. Natur og Ungdom og Bellona ber Arbeids- og Sosialdepartementet gjennomgå hvilke av de to løsningene som medfører minst risiko med hensyn til personell og miljø.

I vedtak fra Ptil står det:

For ekstraordinær kaksbehandling om bord etter installasjon av forankringsrør og brønsikkerhetsventil, forutsettes det at teknologi er utprøvet og tilrettelagt i samsvar med virksomhetens etablerte sikkerhetsnivå, og innenfor selskapets kriterier for akseptabel risiko.

Ptil har som oppgave «å legge premisser for og følge opp at aktørene holder et høyt nivå for helse, sikkerhet, miljø og beredskap»(www.ptil.no , mål og oppgaver). Vedtaket fra Ptil er å overlate hele sikkerhetsvurderingen til selskapet. Ptil må stille konkrete krav til sikkerhet. Kakshåndteringen som er planlagt benyttet er ny teknologi, og det bør også installeres teknologi for håndtering av utslipp av topphull som ikke tidligere er benyttet på norsk sokkel. Arbeids- og Sosialdepartementet må sikre tilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre risiko ved bruk av ny teknologi, både for miljø og personell. Håndtering av borekaks vil blant annet innebære mange løfteoperasjoner som kan utgjøre en risiko. Dersom ikke dokumentasjon kan fremskaffes kan det ikke gis tillatelse. Arbeids- og Sosialdepartementet må også stille konkret krav til sikkerhet ved riggen, og ikke gjøre dette til en skjønnsvurdering hos selskapet.

Risiko- og beredskapsanalyser 
Foreliggende innretningsspesifikk risiko- og beredskapsanalyse for Eirik Raude baserer seg på forutsetningene om at Eirik Raude opereres som dynamisk posisjonert rigg. I Barentshavet vil imidlertid riggen bli benyttet ankret, og 8 ankere samt ankervinsjer er montert til dette formålet. Disse modifiseringene endrer forutsetningene for riggspesifikk risiko- og beredskapsanalyse.

Statoil anfører i sin søknad at en ny, oppdatert analyse «vil bli gjennomgått av Statoil så snart den foreligger». Denne analysen må vurderes som en del av grunnlaget for vedtak om samtykke, og Bellona og Natur og Ungdom krever derfor at samtykke ikke gis før departementet har vurdert en ny og oppdatert risiko- og beredskapsanalyse for Eirik Raude.

Avlastningsboring 
Ut over lokasjon for boring av eventuelle avlastningsbrønner i det ikke offentliggjorte brønnprogrammet, er ikke avlastningsboring i en situasjon der dette skulle være nødvendig nærmere omtalt i Statoils søknad om samtykke. Med utgangspunkt i Hydros søknad om samtykke til boring på 7220/6-1 legger vi til grunn at Polar Pioneer er tenkt brukt som avlastningsrigg ved en slik boring. I Hydros samtykkesøknad omtales muligheten for at Polar Pioneer, som borer på Snøhvit for Statoil, vil kunne være «utilgjengelig» på det tidspunktet det oppstår en situasjon der avlastningsboring blir nødvendig.

Vi ber departementet kreve en nærmere redegjørelse av Statoil for hvordan eventuelle avlastningsboringer er tenkt gjennomført, herunder hvilken rigg som er identifisert som avlastningsrigg og hvilke muligheter som foreligger for at denne vil kunne være «utilgjengelig» dersom avlastningsboring blir nødvendig. For øvrig viser vi til våre anførsler på dette punktet i vår klage på samtykkevedtak for 7220/6-1, ytterligere kommentarer, datert 23.11.2004.

Konklusjon
Natur og Ungdom og Bellona krever på bakgrunn av det ovenstående at Arbeids- og Sosialdepartementet ikke gir samtykke til Statoils boring 7227/11-1S, og ber om at klagen vår gis oppsettende virkning. Vi krever videre at Arbeids- og Sosialdepartementet

• behandler våre klage på SUT for bruk av Eirik Raude på norsk sokkel, jfr våre brev av 06.10.2004 og 20.10.2004, før samtykke gis
• mottar og vurderer en ny og oppdatert risiko- og beredskapsanalyse for Eirik Raude før et samtykke kan vurderes
• krever en nærmere redegjørelse for Statoils tidsplan og hvilke konsekvenser forskyvning i tid vil ha for sikkerhet, beredskap og økologiske forhold
• krever bruk av teknologi for håndtering av borekaks fra topphull, hvor det må stilles strenge krav til sikkerhet ved bruk av slik teknologi. Dersom det ikker sikkerhetsmessig forsvarlig på boringene avventes.
• vurderer planlagt håndtering av borekaks og slam opp mot Hydros løsning, for å avklare hvilken løsning som er best egnet i forhold til miljø og sikkerhet. Hvor dette må vurderes utfra en total belastning, hvor konsekvenser av håndtering av avfallet på land også må vurderes.
• avkrever Statoil en nærmere redegjørelse for gjennomføring av eventuelle avlastningsboringer

Med hilsen,