Photo: Foto:Bellona/Mette Martinsen
– Dette er en gledens dag for oss som har jobbet lenge med prosjektet, sa en tydelig fornøyd Øivind Reinertsen, områdedirektør for Tampen, på fredagens pressekonferanse. Statfjord hadde 25 års jubileum i fjor, og de planene vi har levert i dag betyr at vi tror vi kan ha en levetid på 35-40 år, sa han.
Det er første gang denne metoden brukes på
norsk sokkel for å øke utvinningsgraden. De utvinnbare tilleggsvolumene knyttet til Statfjord senfase tilsvarer alene et mellomstort felt på norsk sokkel; 32 milliarder kubikkmeter gass, 25 millioner fat olje og 60 millioner fat kondensat.
Økt utvinningsgrad og reduserte utslipp
– Med dette prosjektet vil Statfjord-feltet komme opp i en utvinningsgrad på opp mot 70 prosent for oljen og 75 prosent for gassen. Det er helt på topp i verdenssammenheng, sa Øivind Reinertsen. – Dersom vi får til endring på ett felt, vil det også være mulig å få til det samme på andre felt, sa han.
Statoil vil komme til å både ta i bruk og dessuten utvikle ny teknologi i forbindelse med prosjektet. Dette kommer til å redusere utslippet av NOX med 30 prosent, og CO2 med 25 prosent i forhold til i dag. Videre vil strømbehovet bli redusert, og rensingen av vann vil bli betydelig bedre.
Nye muligheter
– Dette er et godt eksempel på at en ved å ta i bruk og utvikle ny teknologi kan utvinne mer fra feltene i Nordsjøen, sier leder av Bellonas energiavdeling Beate Kristiansen. Hun nevner at generelt ser man at økt haleproduksjon kan gi (foruten mer olje og gass ut) effekter på tre måter:
- Mulighet for utvikling av norskeiet teknologi for utnyttelse av såkalt “stranded gas”, lavtrykksgass som en ellers ikke får brukt. Dette har et potensielt stort marked
- Forlenget levetid på installasjoner med utsatte opphoggingskostnader. Dette gir staten en stor gevinst i og med at det er staten som skal bekoste store deler av disse kostnadene.
- Mulighet for bruk av klimagassen CO2 i oljeutvinning, og videre deponering av klimagasser i en skala som monner for miljøet.
– Vi mener at myndighetene må tvinge oljeselskapene, f.eks. gjennom Petroleumsloven, til å satse mer på økt haleproduksjon fra feltene i Nordsjøen, og ikke la selskapene få legge igjen unødige ressurser der for å bruke kapasiteten sin i det sårbare Barentshavet. De store oljeselskapene trenger en push for å tilpasse organisasjonen bedre til å håndtere “brune felt” – få mer ut av gamle felt og kjente områder – , enn å gå på “grønne felt” – nye felt og jomfruelige områder – slik de har vært vant til, sier Kristiansen.