– Dette er en gledens dag for oss som har jobbet lenge med prosjektet, sa en tydelig fornøyd Øivind Reinertsen, områdedirektør for Tampen, på fredagens pressekonferanse. – Statfjord hadde 25 års jubileum i fjor, og de planene vi har levert i dag betyr at vi tror vi kan ha en levetid på 35-40 år, sa han.

Det er første gang denne metoden brukes på

norsk sokkel for å øke utvinningsgraden. De utvinnbare tilleggsvolumene knyttet til Statfjord senfase tilsvarer alene et mellomstort felt på norsk sokkel; 32 milliarder kubikkmeter gass, 25 millioner fat olje og 60 millioner fat kondensat.

Økt utvinningsgrad og reduserte utslipp

– Med dette prosjektet vil Statfjord-feltet komme opp i en utvinningsgrad på opp mot 70 prosent for oljen og 75 prosent for gassen. Det er helt på topp i verdenssammenheng, sa Øivind Reinertsen. – Dersom vi får til endring på ett felt, vil det også være mulig å få til det samme på andre felt, sa han.

Statoil vil komme til å både ta i bruk og dessuten utvikle ny teknologi i forbindelse med prosjektet. Dette kommer til å redusere utslippet av NO_X med 30 prosent, og CO₂ med 25 prosent i forhold til i dag. Videre vil strømbehovet bli redusert, og rensingen av vann vil bli betydelig bedre.

Nye muligheter

– Dette er et godt eksempel på at en ved å ta i bruk og utvikle ny teknologi kan utvinne mer fra feltene i Nordsjøen, sier leder av Bellonas energiavdeling Beate Kristiansen. Hun nevner at generelt ser man at økt haleproduksjon kan gi (foruten mer olje og gass ut) effekter på tre måter:

1. Mulighet for utvikling av norskeiet teknologi for utnyttelse av såkalt «stranded gas», lavtrykksgass som en ellers ikke får brukt. Dette har et potensielt stort marked
   
2. Forlenget levetid på installasjoner med utsatte opphoggingskostnader. Dette gir staten en stor gevinst i og med at det er staten som skal bekoste store deler av disse kostnadene.
   
3. Mulighet for bruk av klimagassen CO₂ i oljeutvinning, og videre deponering av klimagasser i en skala som monner for miljøet.

– Vi mener at myndighetene må tvinge oljeselskapene, f.eks. gjennom Petroleumsloven, til å satse mer på økt haleproduksjon fra feltene i Nordsjøen, og ikke la selskapene få legge igjen unødige ressurser der for å bruke kapasiteten sin i det sårbare Barentshavet. De store oljeselskapene trenger en push for å tilpasse organisasjonen bedre til å håndtere «brune felt» – få mer ut av gamle felt og kjente områder – , enn å gå på «grønne felt» – nye felt og jomfruelige områder – slik de har vært vant til, sier Kristiansen.