Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har nå inngått et forlik om innenlands bruk av naturgass. Forliket innebærer at staten skal innlede forhandlinger med private aktører om delfinansiering av gassrørledninger til Grenland og Skogn. Men det er dermed langt i fra sikkert at gassrørledningene blir realisert, for foreløpig har industrielle aktører vært forsiktige med å love deltakelse i finansieringen. Om forliket er tilstrekkelig for gassinteressene i Grenland gjenstår altså å se.

Vagt om CO₂-kjeden
Dessverre er komiteens merknader om CO₂-håndtering svært vage. Stortinget ber at Regjeringen, før sommeren 2005, legger frem en vurdering av hvordan, og i hvilken grad, hele CO₂-kjeden kan fanges opp og utnyttes. Bellona har anbefalt at Energi- og miljøkomiteen ber Regjeringen utrede konkrete virkemidler for å utløse det samfunnsøkonomisk trolig svært lønnsomme potensialet for bruk av CO₂ til trykkstøtte i oljeproduksjonen.

Åpner for Hammerfest
Stortinget er svært positive til byggingen av gasskraftverk med CO₂-rensing i Hammerfest, og gir Regjeringen full ryggdekning til å gi tilskudd til byggingen av dette, også utover de midler som står til rådighet i innovasjonsselskapet Gassnova. I tillegg bemerker komiteen at et samarbeid med Statoil om gassleveranser og transport av CO₂ i rørledningen må komme på plass. Bellona mener dette er fornuftig, og håper at Regjeringen kjenner sin besøkelsestid, og bevilger de nødvendige midler. Hammerfest Energis gasskraftverkprosjekt på 105 MW representerer en størrelse som løfter CO₂-renseteknologien opp fra tegnebrettet til en industriell skala, samtidig som det ikke er større enn at det er håndterbart i forhold til utprøving av ny teknologi.

Går glipp av milliardinntekter
Partene i gassforliket har altså blitt enige om å bringe gass inn til fastlandet fra gassfeltene– men uttrykker seg svært vagt om hvordan CO₂ skal bringes ut – og tilbake til reservoarene i Nordsjøen. Hvis ikke intensjonene i forliket konkretiseres, går Norge glipp av milliardinntekter fra meroljeutvinning på de modne feltene i Nordsjøen, basert på CO₂ som trykkstøtte. Man går også glipp av muligheten til å redusere utslippene fra eksisterende industri i Grenland med nærmere to millioner tonn CO₂ per år.

Busslastene med gasslobbyister fra Grenland har gjennom gassforliket fått et halmstrå av håp. Men har de egentlig grunn til å juble, så lenge regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke har grepet muligheten for bygge opp en verdikjede for CO₂ – fra industribedrifter og gasskraftverk i Grenland – til oljefeltene på Tampen? Hensikten med gassrørledningen er å skape vekstmuligheter for petrokjemisk og annen gassbasert industri i regionen. Men hvilke utfordringer står prosessindustrien virkelig overfor? I følge rapporten ”Industrial Competitiveness under the European Union Emissions Trading Scheme” fra det Internasjonale energibyrået IEA, risikerer man utflytting av europeisk CO₂-intensiv industri som opererer på verdensmarkedet til land uten et CO₂-regime, allerede ved en moderat kvotepris.

Store penger å hente
Med en infrastruktur for CO₂ fra Grenland til Nordsjøen ville regionen fått Europas største konkurransefortrinn, nemlig en mulighet for å unngå CO₂-utslipp fra f.eks. sementindustrien. Norcem i Brevik slipper hvert år ut i underkant av en million tonn CO₂. Dagens pris på CO₂-kvoter på Nordpool er 80 kroner per tonn – og prisen blir ikke lavere med årene. Selv om klimapolitikken i Norge og EU ikke pålegger Norcem å kjøpe kvoter for sitt utslipp, forteller denne kvoteprisen oss noe om hva en CO₂-infrastruktur er verd for samfunnet. 80 millioner kroner per år, bare for Norcems utslipp, er ikke akkurat for småpenger å regne. Når vi legger til de enorme verdiene vi kan skape med CO₂ i Nordsjøen i form av meroljeutvinning på modne oljefelt – så er det lite tvil om at en plan for transport av CO₂, på skip eller i rør, vil ha gode muligheter for pene og svarte tall på bunnlinjen – ikke minst for næringslivet i Grenland.

Teknologien er her
I den politiske debatten kan det høres ut som teknologien for CO₂-håndtering ligger langt fram i tid, fordi det må utvikles ny teknologi. Dette er ikke sant, men myten har festet seg fordi et stort spekter av samfunnsaktører har ønsket å skyve krav om CO₂-håndtering fram i tid.

Mens Olje- og energidepartementet på sin side framholder at det må forskes mer, har de faktiske aktørene i bransjen en annen, mer realistisk, virkelighetsoppfatning.

Senest torsdag 3. mars gikk Naturkraft-sjef Ole Rønning ut i Dagsavisen og presiserte at renseteknologien finnes.

-Det er galt å si at teknologien ikke finnes, for det gjør den. Det er snakk om politisk vilje. I Sem-erklæringen sier regjeringen at den vil tilrettelegge rammebetingelser som gjør det interessant for oss å investere i slik teknologi, men det er ikke skjedd, sier Rønning.

Dagsavisen 03.03.05

I Finnmark har Hammerfest Energi søkt om konsesjon for gasskraftverk med CO₂-håndtering, som skal bygges så snart som i 2007. Også internasjonale selskaper bekrefter at teknologien kan leveres, at det ikke tar lengre tid, men at det dog er noe større risiko.

Hva bør gjøres?
Beregninger fra Oljedirektoratet viser at det med stor sannsynlighet vil være et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt å benytte CO₂ til meroljeutvinning på Tampen. Estimater viser at bruk av CO₂ på Tampen kan, i følge NRK 08.02.05, gi en meroljeutvinning på 1,2 – 1,5 milliarder fat olje, verdt nesten 250 milliarder kroner med en oljepris på 30 dollar per fat.

Tidskritisk
Muligheten for å realisere denne gevinsten kan imidlertid fort løpe fra oss. For at det skal bli aktuelt å benytte CO₂ til meroljeutvinning på f.eks. Gullfaks-lisensen, må dette fysisk komme på plass innen 2010. Beslutningen om hvorvidt man skal satse på meroljeutvinning eller stenge ned produksjonen vil bli tatt snart. Myndighetene må derfor raskt signalisere overfor oljeselskapene om man vil legge til rette for en slik satsning.

Lønnsomt for staten
Selv om et slik prosjekt vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, er det ikke mulig for enkeltlisenser å ta slike investeringer med dagens rammevilkår. En stor del av fortjenesten knyttet til meroljeutvinning fra modne oljefelt, vil tilfalle staten, i form av økte skatteinntekter. Siden fortjenestemuligheten i stor grad ligger hos staten, er det naturlig at også staten bærer noe av risikoen. Bellona oppfordrer derfor Stortingets energi- og miljøkomite til å be Regjeringen om å iverksette utformingen av virkemidler snarest.

Regulert maksavkastning
Bellona foreslår at man nå undersøker forskjellig type virkemidler for å reduserer risikoen for aktørene. For eksempel kan en gjennom skattefradrag sikre oljeselskapene en definert regulert avkastning på de investeringer bruk av CO₂ til meroljeutvinning medfører. Offshorebeskatningen på 78 prosent legges til grunn, men Finansdepartementet gir lisensen de skattefradrag som sikrer selskapet denne gitte avkastningen. Dette kan reguleres av avtaler mellom departementet og oljeselskapet. På denne måten tar staten risiko, men sikrer seg samtidig fortjenesten. Et annet tiltak som kan redusere selskapenes risiko, er at beskatningen baseres på realisert oljepris, og ikke på normpris, slik tilfellet er i dag. Da kan oljeselskapene selge oljen på forward-kontrakter, uten å risikere beskatning basert på en eventuelt stigende normpris.

Statlig infrastruktur
Investeringer i infrastruktur for CO₂ vil trolig bare være lønnsomt, om infrastrukturen benyttes av flere lisenser. Siden slike lisensovergripende investeringer forutsetter et komplisert avtaleverk mellom de ulike lisensene, bør det vurderes om den mest hensiktsmessige løsningen er statlig investeringer i, og eierskap av infrastruktur for CO₂, der brukerne betaler for dette gjennom et tariffsystem. Tariffsystemet må ha et langsiktig tidsperspektiv, slik at kostnadene ikke i for stor grad legges på de første brukerne.

Bruk petroleumsloven
Bellona mener at myndighetene må benytte hjemmelsgrunnlaget i petroleumsloven til å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsom meroljeutvinning på modne oljefelt realiseres. I første omgang bør alle aktuelle lisenser pålegges en kartlegging av potensialet for bruk av CO₂ til meroljeutvinning. Hjemmelen for å gi et slikt pålegg finner man i petroleumslovens 4-1:

”Utvinning av petroleum skal foregå på en slik måte at mest mulig av den petroleum som finnes i hver enkelt petroleumsforekomst, eller i flere petroleumsforekomster sammen, blir produsert. Utvinningen skal skje i samsvar med forsvarlige tekniske og sunne økonomiske prinsipper og slik at øding av petroleum eller reservoarenergi unngås. For å oppnå dette, skal rettighetshaver fortløpende vurdere utvinningsstrategi og tekniske løsninger og iverksette nødvendige tiltak”