Øst-Finnmark Politidistrikt
Rådhussvingen 1
9917 Kirkenes

Anmeldelse av Statoil ASA for overtredelse av forurensningsloven.

Miljøstiftelsen Bellona anmelder med dette Statoil ASA for overtredelse av forurensingsloven § 78 første ledd, punkt a, jf. § 7.

1. Bakgrunn for anmeldelsen
 
Statoil ASA har ettermiddagen den 12. april 2005 sluppet ut 1,6 tonn hydraulikkvæske i forbindelse med boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca i PL 233 Barentshavet.

I følge SFT og Statoil stammer utslippet fra et såkalt lukket hydraulikksystem og at det derfor hverken er søkt eller gitt tillatelse til utslipp av denne forbindelsen.

Offshorekjemikalier klassifiseres i fire fargegrupper, hhv. svarte, røde, gule og grønne avhengig av deres helse- og miljøskadelighet. Kjemikaliene som karakteriseres som svarte er ikke-nedbrytbare, akkumulerende og giftige. De er dermed de mest helse og miljøskadelige forbindelsene. De røde, inneholder stoff som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. De gule kjemikaliene brytes relativt raskt ned i marint miljø og viser lavere potensiale for bioakkumulering og er ikke akutt giftige. Når det gjelder kronisk giftighet har man lite kunnskaper om disse. De grønne kjemikaliene er ansett som akseptable, men også disse kan ha negative effekter så som nedslamming når de slippes ut i store mengder.

I følge SFT er det ikke gjort noen klassifisering av den hydraulikkvæsken som ble sluppet ut. I HMS-databladet finnes det ikke økologiske data tilgjengelige for produktet, men skal ifølge det være tungt nedbrytbart fordi det er en olje.

2. Særskilte forhold
 
Barentshavet er et av de mest sårbare områder når det gjelder å takle forurensninger. Barentshavet er et svært produktivt havområde med store fiske- og sjøfuglbestander. Barentshavet og Norskehavet er blant de reneste havområdene i verden og fremtiden til norske fiskerier vil være avhengig av at disse farvannene forblir lite forurenset.

Da oljeselskapene fikk tillatelse til å lete etter olje i Barentshavet var det under en klar forutsetning om null utslipp. Bellona ser derfor svært alvorlig på dette utslippet. Ikke bare er dette utslippet alene en trussel for miljøet, det er også det tredje utslippet på relativt kort tid under vinterens null utslipps boreprogram i Barentshavet.

Dette boreprogrammet i Barentshavet har vært preget av store forsinkelser, og Bellona mener at alle uhellutslippene skyldes en dårlig planlagt prosess i tillegg til teknologiske begrensninger i forhold til å eliminere utslipp ved denne typen operasjoner.

3. Straffbarhetsvilkår
 
Forurensningslovens § 78 første ledd bokstav a) setter straff for den som forsettlig eller uaktsomt;

«har, gjør eller setter i verk noe som kan forurense i strid med denne lov«. Forurensningslovens § 7

første ledd sier at ingen må «ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning

(..)«

3.1 Objektive vilkår

Som det fremgår av det ovenstående ble det sluppet ut 1,6 tonn hydraulikkvæske i forbindelse med boring av letebrønn 7131/4-1 Guovca i PL 233 Barentshavet.

Det er ikke tvilsomt at dette utgjør forurensing i strid med loven, jf. forurensningslovens § 6.

Bellona antar på denne bakgrunn at lovens objektive vilkår for straff er oppfylt.

3.2 Subjektive vilkår

Forurensningsloven setter som vilkår for straff at overtrederen har handlet forsettlig eller uaktsomt, jf. innledningen i forurensningslovens § 78 første ledd. Loven likestiller med andre ord forsettlige og uaktsomme overtredelser. Det er således tilstrekkelig for straff at det kan påvises at Statoil ASA, eller noen som handlet på selskapets vegne, har utvist simpel uaktsomhet med hensyn til lekkasjen og det påfølgende utslippet.

Etter det opplyste skal utslippet av hydraulikkvæske ha skjedd fra systemet som frakter BOP- ventilen under boredekket. Hydraulikkvæsken skal ha lekket ut på grunn av at en slange eller eventuelt en kopling i dette systemet sprang lekk. Dette medførte at hydraulikkvæsken rant ut fra undersiden av boredekket og ned på havoverflaten.

I følge letesjef Ørjan Birkeland hos Statoil ble dette hydraulikksystemet identifisert som et mulig lekkasjepunkt i forbindelse med den gjennomgangen Hydro hadde av riggen etter sine to utslipp i februar. Statoil valgte derfor å sette personell til å observere operasjonene med BOP-ventilen. Dette var ikke et godt nok tiltak i og med at det rant ut ca 1,6 tonn hydraulikkvæske, uten at det ble stoppet. Det faktum at det kunne lekke ut en så betydelig mengde, indikerer etter Bellonas oppfatning at håndteringen av denne operasjonen ikke ble utført med tilstrekkelig grad av aktsomhet særlig med hensyn til at Statoil hadde identifisert hydraulikksystemet som et mulig lekkasjepunkt. Etter Bellonas syn hadde selskapet manglende rutiner og vilje til å rette opp en feil som på forhånd var identifisert som et mulig utslippspunkt. Det at Statoil unnlot å forbedre hydraulikksystemet til tross for at de visste at det hadde svakheter, står i sterk kontrast til de lovnader om null utslipp de kom med da de søkte om å slippe til med leteboring i det sårbare Barentshavet.

I tillegg kommer at det her er snakk om forholdsvis store mengder av et miljøfarlig stoff. Med hensyn til miljøfaren ved slike stoffer må det kunne kreves at håndteringen skjer under kontrollerte og sikre forhold. Videre må det ses hen til at Statoil ASA driver en virksomhet som innbefatter utstrakt bruk med miljøfarlige stoffer i sin virksomhet. Det må derfor kunne stilles strenge krav til håndteringen. Det er av største viktighet at bedriften har vilje, rutiner og prosedyrer for å hindre utslipp av den type som skjedde ettermiddagen 12. april.

Etter Bellonas oppfatning var det uaktsomt av Statoil å unnlate og utbedre hydraulikksystemet til tross for at de visste at det hadde svakheter. Bellona mener derfor at også lovens subjektive vilkår for straff oppfylt.

4. Straffeforfølging og begjæring av påtale

4.1 Straffeforfølging

Miljøstiftelsen Bellonas prinsipielle syn er at helse- og miljøvernlovgivningen må håndheves aktivt, og at lovbrudd som kan føre til skade på naturmiljøet og folks helse må straffes. Statoil ASA må derfor ilegges forelegg som foretakstraff i medhold av straffeloven § 48a.

En bot må være av en slik størrelse at den vil ha allmenn- og individualpreventiv effekt overfor virksomheter som håndterer helse- og miljøfarlige stoffer. Forurensning som følge av slike ulykker er et alvorlig problem, og det er dermed viktig å skjerpe aktsomheten og rutiner ved håndteringen av slike stoffer.

4.2 Begjæring av påtale

Forurensningslovens § 78 er undergitt offentlig påtale. I § 78 tredje ledd finnes det likevel en regel om at offentlig påtale i saker der overtredelser bare har ført til ubetydelig forurensning, eller ubetydelig fare for forurensning, kun skjer etter begjæring fra forurensningsmyndigheten. Bellona antar at bestemmelsen ikke får anvendelse i denne saken. Det vises til at utslippet av ca 1,6 tonn hydraulikkvæske medfører betydelig forurensningsfare i det sårbare Barentshavet. Etterforskning og eventuell straffeforfølging kan dermed igangsettes uavhengig av forurensningsmyndighetens begjæring.

Med vennlig hilsen

Miljøstiftelsen Bellona