Innspill om St. melding. nr. 30 Muligheter og utfordringer i nord

I følge meldingens kapittel 1.3, er den overordnede målsetningen for Regjeringens nordområdepolitikk å sikre politisk stabilitet og bærekraftig utvikling i nord. Etter Bellonas oppfatning gjenspeiles målet om bærekraftig utvikling i liten grad i meldingens øvrige politiske signaler. Bellona kan i stor grad stille seg bak beskrivelsen av miljøutfordringene vi står overfor i Barentshavet, både med hensyn til klimaendringer, sårbart biologisk mangfold, spredning av miljøgifter, og risiko for oljetransport.

Det er påfallende at satsningen på økt norsk petroleumsvirksomhet i nordområdene fremstår som en av Regjeringens hovedstrategier i nordområdepolitikken, all den tid denne typen virksomhet bidrar til økt belastning i forhold til alle de ovenfor nevnte miljøutfordringer. Utfra meldingens reelle politiske signaler, synes det klart at hovedmålsettingen for Regjeringens nordområdepolitikk er å maksimere norsk økonomisk utbytte i området. Sektorovergripende miljørelaterte problemstillinger blir i meldingen henvist til andre politiske arenaer, og blir av Regjeringen ikke funnet viktige nok til å inngå i nordområdepolitikken.

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
Arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet, som skal legges fram for Stortinget i 2006, representerer et framskritt i havmiljø- og ressurspolitikken. Bellona anbefaler Stortinget å be Regjeringen la denne metodikken få en mer sentral plass i nordområdepolitikken for øvrig, og utarbeide helhetlige forvaltningsplaner også i øvrige nordområder, og arbeide for overføring av denne tilnærmingen i forvaltningsmetodikken til Russland.

Teknologi for miljøvennlig petroleumsvirksomhet
Regjeringen tillegger muligheten for overføring av miljøvennlig teknologi fra Norge til Russland i petroleumsvirksomheten stor vekt, og argumenterer i den sammenheng for viktigheten av en snarlig og offensiv satsning på leting og utvinning på norsk side. Bellona kan ikke se at det her er samsvar mellom mål og middel. Ulike signaler fra Russland tyder på at en offshoresatsning på russisk side ligger langt fram i tid. Bellona mener det er lite sannsynlig at det blir virksomhet av betydning før om 10-15 år. Utvikling av mer miljøvennlig teknologi mot utslipp fra petroleumsvirksomhet forutsetter ikke en forsert utbygging på norsk side i Barentshavet. I lys av behovet for å helhetlig politisk behandling av forvaltningen, bør det ikke lyses ut nye konsesjoner i Barentshavet før pågående letevirksomhet er fullført, og den helhetlige forvaltningsplanen er behandlet i Stortinget.

Beredskap mot forurensing fra skipstrafikk
Norske myndigheter har foretatt en vurdering av om det bør søkes PSSA-status (Particurlarly Sensitive Sea Areas ) for Barentshavet. Såvidt Bellona kjenner til, tilfredsstiller Barentshavet kriteriene for å oppnå slik status, men Regjeringen har ikke signalisert at man vil søke International Maritime Organisation (IMO) om dette. PSSA-status for Barentshavet vil gi norske myndigheter utvidet hjemmel til å iverksette virkemidler som reduserer risikoen for skipsulykker.

Atomutfordringene i Nordområdene
Med bakgrunn i Miljøstiftelsen Bellona sine mer en 15 års erfaring med atomutfordringene i Nordvest Russland registrer vi med forbauselse at Stortingsmeldingen langt på vei forkaster et midlertidig lager for brukt atombrensel i regionen.

Stortingsmeldingen konkluderer med at siden det ikke finnes noen «oppdatert faglig vurdering av alle relevante forhold rundt fremtidig behandling og lagring av brukt brensel i Russland.», kan man derfor ikke hevde at reprosessering er bedre eller verre enn reprosessering i det eksisterende anlegget i Mayak. Til dette må det sies at reprosessering i Mayak medfører store utslipp av radioaktivitet til omgivelsen, som til slutt vil ende opp i de arktiske havområdene, mens et nytt midlertidig lager i Nordvest-Russland vil sørge for siker lagring uten utslipp av radioaktivitet for en periode på minst 50 år.

I denne sammenheng vil vi også peke på at Stortingsflertallet har påpekt at Norge ikke må «støtte noen tiltak som bidrar til videre drift av reprosesseringsanlegget i Mayak.» (Innst. S. nr. 107 (2001-2002) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen). Dette er et synspunkt som har blitt gjentatt flere ganger fra Stortinget.

Siden transport og reprosessering av brukt atombrensel i Mayak vil ta lang tid, er det ikke noe argument for reprosesseringen i Mayak, at situasjonen er «så akutt at det må anses som tilrådelig å utsette tiltak til det foreligger alternativer til reprosesseringen i Mayak.» Dette er snarer et argument for at Norge må arbeide mer intensivt og målbevisst for et lokal lager for det brukte brenselet i Nordvest Russland.

Stortingsmeldingen har lite fokus på alternativer til fortsatt bruk av atomkraft. Det må derfor gjennomføres en grundig analyse av alternative energikilder i regionen, samt en undersøkelse av reelle behovet for energi, spesielt i Nordvest-Russland. Norge må i langt større grad jobbe aktivt for en alternativer til russisk atomkraft.

I Stortingsmeldingen er frivillige organisasjoner innsats og deres deltakelse i beslutningsprosesser i liten grad nevnt. For å utvikle et sunt demokrati, spesielt i Russland, er det viktig at de frivillige organisasjoner tas på alvor. Norge må være en aktiv pådriver for at frivillige organisasjoner blir gitt deltakelse i forskjellig fora, og man må fra norsk side også arbeide for at mest mulig informasjon blir gjort tilgjengelig for det sivile samfunnet.