Ved å omdefinere oljeleting i det sensitive permafrost-miljøet til et budsjettspørsmål, oppnår kanskje den Republikansk-dominerte kongressen sitt mål i løpet av året. En nylig utført internasjonal spørreundersøkelse viser imidlertid at 55% av USAs befolkning er mot boringen, mot 38% som støtter den.

Kystslettene nord i Alaska huser et rikt økosystem, med et mangfold av plante- og dyrearter. Reinsdyr, isbjørn, grizzlybjørn, ulv, trekkfugler og en rekke andre arter lever der i et nærmest urørt miljø, noe som har gitt området kallenavnet ”Amerikas Serengeti”.

Mange av artene i området er beskyttet under konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora eller fauna (CITES). Det foreslåtte prøveboringsområdet ligger i den mest biologisk mangfoldige og sårbare delen av naturreservatet.

Photo: quark.de

Flere lekkasjer som følge av boring i Alaska har blitt rapportert i området. Den største var Exxon Valdez-ulykken i 1989 som førte til store utslipp av råolje, og holdt oljefantastene i sjakk noen år. Senest 25. mars i år ble 500.000 liter spillvann sluppet ut på den frosne tundraen. I mars 1997 ble 1.8 millioner liter utvannet sjøvann sluppet ut, noe som førte til omfattende forsalting.

Historikk: oljeboring i Alaska
Oljeleting i Alaska startet i 1945, tungt subsidiert av staten og underlagt forsvarsdepartementet. Kommersiell oljeleting startet i Prudhoe-bukta i 1967. Produksjonen toppet seg i 1998, da den var oppe i ca. 2 millioner fat om dagen. Dette har senere sunket til 930.000 fat om dagen. Dette utgjør rundt 16 % av den nåværende samlede amerikanske oljeproduksjonen.

USAs energidepartement (DOE) anslår at oljeproduksjon i Alaskas villmark kan skaffe til veie en million fat om dagen mellom 2015 og 2020. Dette er det beregnede tidsrammen for oljeboringen i området, forutsatt at boringen godkjennes i det foreliggende budsjettet.

Bortsett fra en prøveboring gjort på vegne av lokale styresmakter i verneområdet, som gav resultater som ikke er offentliggjort, baserer USA seg på svært omtrentlige overslag. Her varierer tallene fra 7 til 15 milliarder fat olje gjennom den planlagte 5-års boreperioden.

Offshore oljeboring blir også vurdert, men miljømessige hensyn, samt hensyn til hvalfangst-baserte samfunn i området, utgjør en stor hindring. Hvis oljeprisene holder seg stabile, vil flere nåværende lønnsomme prosjekter kunne gjennomføres.

Photo: tobinphotos.com

Legitimering av oljeboring i Alaska
De vanlige kravene i USA for å kunne drive leteboring i naturreservater er godkjenning fra både Senatet og Parlamentet. Etter det siste president- og kongressvalget har republikanerne majoriteten begge steder. De har imidlertid ikke et stort nok flertall til å unngå en mulig uthaling fra den demokratiske minoriteten.

For å unngå et slikt utfall, som ville kunne drøye prosessen til neste kongressperiode, har republikanerne beregnet sannsynlige inntekter som følge av leteboringene inn i statsbudsjettet. Dette er svært kontroversielt, og manøveren har blitt møtt med hard kritikk fra demokratisk hold. Et forslag om å kutte disse tallene fra budsjettet ble nedstemt med knapp margin, og disse forskutterte oljeinntektene vil dermed bli stående i budsjettforslaget som skal stemmes over senere i år.

Inkluderingen av fremtidige mulige oljeinntekter i budsjettforslaget var et resultat av hard lobbyisme fra Alaska-representantene i kongressen, både demokrater og republikanere. Disse ser på oljeutbygginger som et nytt gullrush for Alaska, både i form av inntekter og arbeidsplasser. De hevder også å ha støtte fra urbefolkningen.

Flere hevder at lovliggjøring av boring i verneområdet vil sette presedens for andre utbyggingssaker i naturreservater. Bush på sin side har gjennom sin første termin som president vist en likegyldig holdning til naturvern, ved å tillate gruvedrift, mineralutvinning, rovdrift på skog og åpning av naturreservater for off-road kjøretøyer.

Den amerikanske NGOen Arctic Energy, som nylig mottok økonomisk støtte fra Alaskas lokale myndigheter, har jobbet hardt for leteboring i verneområdet. De hevder at oljeutbygging i Alaska kan forsyne 25% av amerikansk innenlandproduksjon, og at bare 8% av området vil bli rammet av de foreslåtte utbyggingen. Arctic Energy hevder også at mellom 250.000 og 736.000 nye jobber vil kunne skapes som følge av oljeaktivitet.

BP og to andre hovedaktører i næringen har trukket seg ut av kampen for utbyggingen for å unngå kritikk. Exxon-mobil, som er et stor aktør i Prudhoe-bukta, forblir imidlertid i lobbygruppen.

Photo: Nils Bøhmer/Bellona

Den alternative energiløsningen
Stilt opp mot stigende oljepriser og økende bruk av fossile energikilder, bør ENØK og fornybare energikilder være et åpenbart alternativ til utbygginger som dette. Allikevel arbeider president Bush for mer fossil energi, selv om det hvite hus selv har backupsystemer som drives på solenergi.

Bush argumenterer for at oljeutbygginger vil dempe USAs avhengighet av oljeimport fra Arabiske land. Mange av disse har blitt vanskeligere å samarbeide med på grunn av krigen i Irak. I tillegg trues importen av Venezuelas motstand mot fremtidig eksport til USA.

Tidligere miljøskader fra oljeutbygging i Alaska
Tidligere prøveboringer i Alaska har ført til massive oljeutslipp, unødvendige veiutbygginger og miljøavfall som har gjort uopprettelig skade på det sensitive permafrost-økosystemet. Utbyggingstilhengere hevder at ny og forbedret teknologi vil føre til mindre miljøødeleggelser. En studie gjort av the American Academy of Science fra 2003 konkluderer med at aktivitet av det omfang som er foreslått i verneområdet vil inkludere veiutbygging, flyplasser, avfallsplasser, husutbygging og annen infrastruktur i tillegg til oljebrønnene. Alt dette skal legges brakk så snart det foreslåtte prosjektet fra 2015 til 2020 er ferdig.

En fersk undersøkelse utgitt av The Arctic Climate Impact Assement (ACIA), fastslår at Alaska allerede viser tydelige spor av klimaendringer. På grunn av opptining av permafrosten, har hele kystsamfunn, som Surmac, måttet flytte inn i landet. Olje- og gassrørlesninger synker i den smeltede permafrosten, og vegetasjonen er truet. Migrasjon av fremmede dyre- og plantearter, muligens også myggen som bærer det dødelige nil-viruset har økt på grunn av disse klimaendringene, hevder ACIA-rapporten.

Å øke USAs avhengighet av fossile energikilder ved å bore i Alaskas naturreservater truer det sårbare arktiske miljøet, og vil på lengre sikt fremskynde klimaendringene.

Første gang publisert på Bellona Webs engelske sider 13. april 2005