Statoil visste om mulig lekkasjepunkt

773cc7a524a67b44c107d0549ea33b10.jpeg Photo: Foto: Bellona

Det så langt alvorligste av tre utslipp fra ”verdens sikreste rigg” Eirik Raude i Statoil og Hydros null-utslipps prøveboringsprogram i Barentshavet fant sted tirsdag ettermiddag. Da slapp Statoil ut 1,6 kubikkmeter hyrdraulikkolje under prøveboring på letebrønn 7131/4-1 Guovca. Bellona er nå kraftig lei oljeselskapenes stadige giftutslipp og vil anmelde forholdet. Anmeldelsen vil bli oversendt politiet i løpet av kort tid.

Bellona krever også at Petroleumstilsynet (Ptil) nå stopper hele prøveboringsprogrammet i Barentshavet etter tre utslipp fra samme plattform på relativ kort tid, og at politikerne griper inn og går opp hele boreprogrammet på nytt.

Visste om svakhet
I følge Ørjan Birkeland, Statoils letesjef for Barentshavet, oppstod tirsdagens lekkasje klokken 15.30 når man skulle sette ned en blowout-preventer (BOP-ventil) i forbindelse med boring av topphullet. Dette skjedde i et system som sitter under boredekket, og som brukes til å heve/senke BOP-ventilen. Denne plasseringen gjør at systemet er plassert rett over åpen sjø. Det var en av hydraulikkslangene som sprakk og gjorde at hydraulikkvesken gikk rett i sjøen.

Etter det Bellona erfarer var dette systemet noe av det som ble spesielt observert da Ptil i midten av februar stoppet aktiviteten på Eirik Raude. Man identifiserte da dette som et mulig lekkasjepunkt. Det vil si at Statoil allerede ved overtagelse av riggen viste om den potensielle ulykkesrisikoen dette systemet utgjorde.

Hydraulikkvesken som lekket ut skulle gå i et lukket system og ikke slippes ut eller etterfylles, og det er av den grunn ikke søkt om utslippstilatelse for denne. Den er av samme grunn ikke registrert i produktregisteret eller Chems-databasen.

Statoil har tidligere sagt de skal ha doble barrierer mot lekkasjer, noe det neppe kan ha vært i dette tilfellet siden lekkasjen gikk direkte i sjøen.

Usikker fareklasse
På telefon til Bellona understreker Ørjan Birkeland at kjemikaliene er klassifisert i fareklasse rød, den nest strengeste av fire fareklasser. Anne Mari Vik, saksbehandler i SFT, mener imidlertid at man ikke har grunnlag for å fastslå dette. Fordi kjemikaliene ikke er registreringspliktige, er den eneste informasjonen HMS-datablad. I følge databladet fra Statoil er det ikke gjort øko-tester på stoffet, men fordi det er en olje kan man fastslå at det er lite nedbrytbart. SFT har også datablad på dette stoffet og dette, til forskjell fra Statoils, fastslår at hydraulikkoljen er bioakkumulerbar. Hydraulikkoljen er ikke HOCNOF-testet, og før dette gjøres er det ikke mulig å si om den er klassifisert som rødt eller svart.

Med et utslipp på 1,6 kubikkmeter kjemikalier i rød fareklasse har Statoil uansett sørget for et utslipp i Barentshavet som tilsvarer et 1500 ganger større utslipp enn det som er tillatt for hele boreprogrammet. Viser det seg at kjemikaliene er kategorisert som svarte, dvs. ikke-nedbrytbare, akkumulerende og giftige, har saken et mye mer alvorlig omfang enn først antatt. Både på grunn av stoffenes giftighet og fordi Statoil i sin utslippstillatelse ikke har tillatelse til å bruke kjemikalier i denne fareklassen.

Ni timer før SFT fikk beskjed
Selv om lekkasjen oppstod klokken 15.30, og Statoil la ut melding om hendelsen på sine hjemmesider klokken 19.00, ble ikke SFT varslet før rundt klokken 22. Til Bellona Web sier seksjonssjef i Statens forurensingstilsyn, Signe Nåmedal, at det var Stavanger Aftenblad som da tok kontakt med SFT om hendelsen. Først klokken 00.30 varslet Statoil SFTs offisielle varslingstelefon.

Prosedyren ved utslipp som dette er at Ptil varsles, deretter Kystverket og så SFT. Fordi dette er et typisk petroleumsprodukt skal utslippet varsles så rask som mulig. Ptil fikk beskjed fra Statoil to timer etter utslippet, og fem og en halv time senere varsler Ptil Kystverket. Bellona er ikke imponert over en så lang varslingstid, og spesielt kritikkverdig er det at SFT fikk beskjed først ni timer etter utslippet var oppdaget.

– Helt uakseptabelt
I Stortingets spørretime i dag var utslippene i Barentshavet et tema, og statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) sa at det er ”helt uakseptabelt dersom opplysningene om utslippene av 1,6 tonn hydraulikkolje i Barentshavet fra Boreriggen Eirik Raude er korrekte”.

Statsministeren svarte på spørsmål fra SVs parlamentariske leder Øystein Djupedal, om hvilke konsekvenser dette tredje utslippet fra Eirik Raude vil få for Statoil, at han trengte flere opplysninger om saken.

KrFU-leder Per Steinar Osmundnes gikk hakket lenger enn partikollega Bondevik, krever i en pressemelding full borestans i Barentshavet:

– Gårsdagens utslipp av hydraulikkolje fra Statoils borerigg i Barentshavet, viser at oljeselskapenes prat om nullutslipp er umulig. Grunnlaget for prøveboringen har med dette falt bort, uttaler KrFU-lederen. Osmundsen mener gårsdagens utslipp viser at det er langt igjen til å oppnå oljeselskapenes drømmer om nullutslipp. Før oljeselskapene kan bevise at nullutslipp er mer enn en teori, bør ikke videre prøveboring i Barentshavet tillates, mener Per Steinar Osmundnes.

Knapp Hareide
KrF miljøvernminister Knut Arild Hareide har sendt ut følgende knappe kommentar om saken på MDs hjemmesider:

– Eg ser svært alvorleg på uhellsutsleppet frå Statoil sin borerigg i Barentshavet. Dersom opplysningane vi har fått er riktige, er det heilt uakseptabelt i høve til dei krava som blir stilt for leiteboring i området, seier miljøvernminister Knut Arild Hareide.

Det er kun 12 dager siden Hareide avviste en klage fra Bellona og Natur og Ungdom på SFTs utslippstillatelse til boringen, og gav Statoil grønt lys for å starte prøveboringen på Guovca-brønnen. Dette ble begrunnet med at konsekvensene av boringen anses som tilstrekkelig utredet, og at utslippstillatelsen ikke er i strid med de overordnede føringene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet.

SFT svært kritiske
Ptil, SFT, Statoil og Ocean Rig hadde klokken 13.00 i formiddag et møte der SFT understreket at myndighetene ser veldig alvorlig på utslippet, ikke minst siden dette er det tredje utslippet fra Eirik Raude i løpet av vinterens boring i Barentshavet.

SFT-direktør Håvard Holm understreker alvoret i saken med følgende uttalelse på SFTs hjemmesider:

– Vi ser svært alvorlig på hendelsen. Forutsetningen for oljeboring i Barentshavet er null utslipp av miljøfarlige stoffer. Dette er tredje gang det skjer et uhellsutslipp fra riggen ”Eirik Raude”. Vi er svært usikre på om oljeselskapene er i stand til å drive boringen i Barentshavet slik de har lovet at de skal, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Ptil og SFT vil nå gjennomføre en felles granskning av utslippet av hydraulikkolje og stopper leteaktiviteten til Statoil og Ocean Rig har klarlagt hvorfor lekkasjen oppstod og kan bekrefte at nødvendige tiltak er iverksatt slik at videre drift er sikkerhets- og miljømessig forsvarlig.