Boreriggen Eirik Raude skal etter planen fortsette sine operasjoner i Barentshavet også etter at den er ferdig å bore for Statoil. Når den forsinkede boringen på Guovca er avsluttet, skal Eirik Raude til Norskehavet for å bore en letebrønn i det Statoil-opererte Tulipan-prospektet i blokk 6302/6. Deretter skal den tilbake til Barentshavet for å bore letebrønnen Uranus og Goliat-brønnen for det italienske selskapet Eni.

Eni har nå levert søknad om utslippstillatelse og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse til SFT, som Bellona har levert sin høringsuttalelse til. Bellonas oppfatning er at det ikke kan gis tillatelse til boring, på bakgrunn av en rekke punkter.

For det første må Enis leteboring konsekvensutredes. Søknaden som er levert kan etter Bellonas oppfatning ikke anses som en konsekvensutredning, bl.a. fordi Eni baserer søknaden på gammel kunnskap og det er ikke gjort nye grunnlagsundersøkelser. Det er en alvorlig forskjellsbehandling i forhold til landbasert industri dersom tillatelse til leteboring blir gitt uten en reel konsekvensutredning basert på ny, oppdatert, kunnskap.

Enis søker om utslipp fra topphullet fra brønn 7122/7-3, 7122/7-4, 7122/-5 noe som er et klart brudd med nullutslippsdefinisjonen som er fastslått i ULB, og dermed også med hele forutsetningen for ULB og St. meld nr 38. Totalt vil det på brønnene produseres over 1308 tonn kaks, og over 70% av skal etter planen slippes ut på havbunnen. Dette er så langt fra nullutslipp man kan komme. Senest i Stortingets spørretime 27.04. bekreftet olje- og energiminister Torill Widvey at regjeringens krav står fast. Det betyr etter Bellonas oppfatning at søknaden må avslås. Dersom SFT mot formodning velger å gi tillatelse vil Bellona be tilsynet gi oss en definisjon av det matematiske begrepet ”null”.

Bellona krever at Enis søknad avvises fordi:

• Boringen må konsekvensutredes etter kravene i EUs direktiv 2001/42EF
• Boringen vil være et brudd med lisensen, da den også vil foregå i boreforbudet
• Evalueringen av hendelsene ved boringene i Barentshavet denne vinteren må sluttføres
• Selskapene har i vinter vist at de foreløpig ikke er i stand til å oppfylle kravene fra myndighetene, og tillatelse må vente.
• Det må stilles krav om null utslipp fra topphull
• Hele riggen må ha doble barrierer mot utslipp
• Kjemikalier som benyttes, hvor det er risiko for utslipp, må HOCNOF-testet
• Rensekrav til avløpsvann fra bore- og dekksområdet må settes til 15 ppm
• Kunnskapsgrunnlaget om naturressursene i området må økes før det gis tillatelse
• Oljevernberedskapen må være like god som på resten av sokkelen
• Biologisk overvåkning og satelittovervåkning må være tilstede

Det må fremskaffes ytterligere informasjon om:

• Kjemikalienes virkning i Barentshavet
• Vurdering av risiko ved bruk av den samme borevæsken som er brukt tidligere
• Deteksjonssannsynligheten til radar som benyttes på riggen
• Usikkerhetsanalyse for MIRA
• Hvilke studier som er gjennomført som tetter kunnskapshull
• Dokumentasjon på at topphullteknologien ikke utgjør større risiko ved boring