Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo

Anmodning om nærmere begrunnelse for kun å offentliggjøre deler av dokumenter

Vi viser til brev den 17. juni 2005, hvor departementet kun gir innsyn i deler av de dokumenter som Bellona ba om innsyn i, brev datert 15.06.05. I den anledningen vil vi vise til miljøinformasjonsloven § 13 femte ledd, hvor informasjonssøker kan kreve begrunnelse for de vurderingene som er gjort. Vi ber derfor departementet gi en begrunnelse for hvorfor vesentlige deler av dokumentet ikke offentliggjøres.

Bakgrunn
Bellona ba om innsyn i brev fra miljøfaglige instanser vedrørende vurderingen av miljøkonsekvensene av å åpne blokker som ble utlyst i 19. konsesjonsrunde. Det ble imidlertid kun frigitt deler av dokumentene. Det ser ut til at all informasjon vedrørende stedsspesifikke vurderinger er unntatt, også sårbarhetsvurderingen som SFT har gjennomført er ikke offentliggjort.

Den informasjonen som departementet har offentliggjort er generell informasjon som disse etatene har gitt uttrykk for en rekke ganger. I vårt brev den 15.06 ba vi om informasjon om miljøkonsekvenser ved å åpne blokker i 19. konsesjonsrunde. Bellona var særlig interessert i den informasjonen som er knyttet direkte til de blokkene som var aktuelle for utlysning. Departementet har ikke frigitt den informasjonen vi ba om. Departementet skriver at hoveddelen av miljøinformasjonen er offentliggjort. Til dette vil vi påpeke at det ser ut til at de avgjørende og konkluderende vurderingene er utelatt.

Bellonas vurderinger
Departementets begrunnelse for en delvis offentliggjøring er «av hensyn til å sikre en forsvarlig, intern saksbehandling i regjeringen«, jf. miljøinformasjonsloven § 11, jf. offentlighetsloven § 5, andre ledd, bokstav a.

I utgangspunktet er forvaltningens saksdokumenter offentlige jf. offentlighetsloven (offl.) § 2 og miljøinformasjonsloven § 10. Det betyr at enhver innskrenkning må være gjenstand for en grundig avveining i forhold til dette utgangspunktet. Også dokumenter som kan unntas offentlighet skal vurderes om de allikevel bør offentliggjøres, jf. offl. § 2 tredje ledd.

Miljøinformasjonsloven § 11
Departementet bruker miljøinformasjonsloven § 11 som hjemmel for ikke å offentliggjøre vesentlig deler av de faglige vurderingene til de underliggende organer.

Miljøinformasjonsloven § 11 første ledd slår fast at det må foreligge et reelt og saklig behov for å unnta informasjon. Annet ledd presiserer at det i vurderingen av om det foreligger et reelt og saklig behov skal:

de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag.

Loven slår her fast at både miljø- og samfunnsinteressene ivaretas ved å utlevere informasjonen. De samfunnsmessige interessene kan således ikke ivaretas gjennom hemmelighold. Avslaget på innsyn i enkelte deler av informasjonen er begrunnet med hensynet om å sikre en forsvarlig, intern saksbehandling i regjeringen.

Utlysingen av blokker i Barentshavet og områdene rundt Lofoten er kontroversiell og det er ingen hemmelighet at de tre regjeringspartiene har ulikt syn på dette spørsmålet på samme måte som resten av befolkningen. Det er derfor spesielt viktig at all dokumentasjon som foreligger i saken, både informasjon som taler for og mot utlysning offentliggjøres. For at Norge skal være et godt fungerende demokrati med god gjennomsiktighet i beslutningsprosedyrene bør denne type informasjon offentliggjøres i sin helhet. Bellona mistenker dessverre avslaget å være begrunnet i et ønske om ikke å vise at de politiske vedtakene gjøres til tross for motstridene råd fra de underliggende miljøfaglige organer.

Det kan i denne sammenheng opplyses at tilsvarende miljøfaglige vurderinger ble offentliggjort i forbindelse med 17. konsesjonsrunde. Siden denne praksisen har opphørt antar vi at det er gjort konkrete vurderinger som tilsa at den praksisen ikke ga en forsvarlig saksbehandling. Bellona ønsker at departementet utdyper dette.

Offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav a
Departementet har grunngitt unntaket fra offentliggjøring i offl. § 5 annet ledd bokstav a av hensyn til å sikre en forsvarlig, intern saksbehandling i regjeringen. Det er altså hensynet til en forsvarlig, intern saksbehandling i regjeringen som må veie mer enn de miljø- og samfunnsmessige interessene. Om dette unntaket presiseres det i Karnov (norsk lovkommentar 2002 side 993 (121)) at

Dette unntaket tar sikte på situasjoner hvor et underordnet organ inngår i saksbehandlingen på en måte som bør likestilles med det avgjørende organs egen saksbehandling…

Slik Bellona ser det er dette ikke tilfellet i denne saken hvor informasjonen fra de miljøfaglige organene mer må sees på som rene faglige innspill på linje med en høring. Videre står det å lese i Karnov:

Hvis det underordnede organet har en selvstendig utrederoppgave på saksområdet, er det mer usikkert om lovens vilkår her vil være oppfylt

Det er nettopp en slik utrederoppgave som er gjort av SFT m.fl.

Det kan således reises tvil om unntaket kan hjemmles i offl. § 5 andre ledd, bokstav a. Dette ble også presisert i Sivilombudsmannens sak 2004-1322 som omhandlet innsyn i tilsvarende dokumenter i forbindelse med 18. konsesjonsrunde (før miljøinformasjonsloven trådte i kraft).

Rettstilstanden endret
Bellona mener at det etter vedtakelsen av miljøinformasjonsloven og med den en ytterligere presiseringen av hvordan miljø- og samfunnsinteresser skal veies i forhold til interesser som taler mot innsyn i § 11 annet ledd, ikke lenger er grunnlag for å hemmeligholde denne typen informasjon med hjemmel i offl. § 5 annet ledd bokstav a.

Om at det må foreligge et reelt og saklig behov for å unnta opplysninger etter miljøinformasjonsloven § 11, uttaler forarbeidene (Ot.prp nr 116 (2001-2002)) at

Bestemmelsen kan ses som et uttrykk for at miljøinformasjonsloven krever ekstra grundige overveielser fra forvaltningens side ved krav om innsyn. Kriteriet vil være av særlig betydning i forbindelse med interne dokumenter som er nevnt i offentlighetslovens § 5, annet ledd.

og at

til forskjell fra offentlighetsloven, hvor kravet til reelt og saklig behov har karakter av en retningslinje for anvendelse av loven i det enkelte tilfelle, er regelen i § 11 første ledd et vilkår for unntak fra innsynsretten.

 
 
Miljøinformasjonsloven § 12 gir anvisning på hva slags type miljøinformasjon som alltid skal være offentlig. Om § 12 heter det i Ot.prp nr 116:

Formålet med §12 er i denne sammenhengen å hindre at unntaksgrunnene tolkes for vidt. Dette er spesielt praktisk i forhold til interne dokumenter. Bestemmelsen har også en viktig funksjon i å kaste lys over interesse avveiningene i §11, fordi den gir anvisning på enkelt typer informasjon som anses som spesielt viktig for allmennheten.

Fordi store deler av de miljøfaglige vurderingene det er søkt om innsyn i er hemmeligholdt, er det vanskelig for Bellona å vurdere om informasjonen i sin helhet omfattes av § 12. Allikevel er det ut fra det materialet som er mottatt grunn til å tro at dokumentene inneholder både informasjon om omfang av en eventuell miljøskade og hvilke forholdsregler som bør gis for å forhindre slik miljøskade på de utlyste blokkene. Dette er informasjon som med stor sannsynlighet kan antas å gå inn under § 12 a og b og som det derfor skal gis innsyn i.

Konklusjon
Bellona ønsker etter dette en særlig presisering av hva som er ligger i «hensyn til å sikre en forsvarlig, intern saksbehandling i regjeringen.» i forhold til miljøinformasjonsloven § 11 samt hvilke vurderinger som er gjort for å utelukke at dette er miljøinformasjon som skal utgis etter § 12.

Vi tillater oss å vise til miljøinformasjonsloven § 13 femte hvor det heter at Begrunnelsen skal gis snarest mulig og senest innen ti virkedager etter at kravet om nærmere begrunnelse er mottatt. Vi ønsker at begrunnelsen gis skriftlig.

Med vennlig hilsen