Nyheter

Lofoten blir oljelense

Områdene regjeringen vurderer å åpne for oljevirksomhet.
Kartkilde: Oljedirektoratets sokkelkart

Publiseringsdato: 15. juni, 2005

Skrevet av: Guro Hauge

Regjeringen vurderer nå å åpne oljeblokkene Nordland III utenfor Lofoten. Et utslipp fra dette feltet vil med 90 prosent sannsynlighet treffe sørlige deler av Lofoten. Dette er det samme området som miljøvernministeren for kort tid siden lanserte som kandidat til UNESCOs verdensarvliste, men som olje- og energiministeren altså mener egner seg godt til oljeboring.

Det er en tidligere miljørisikoanalyse Statoil har utført for de aktuelle blokkene som viser at et oljeutslipp med 90 prosent vil sannsynlighet treffe sørlige deler av Lofoten. Utredningen viser også at korteste drivtid til land er 2 døgn, og at den maksimale mengden olje som kan nå land er 32 400 tonn olje.

– Selv ikke verdens beste oljevernberedskap kan forhindre tilsøling av den unike Lofotkysten under vanskelige forhold. Ved en ulykke vil Lofoten i praksis ende opp som verdens største oljelense, sier Marius Holm i Bellonas energiavdeling.

Utredningen viser at dersom det slippes ut 10 000 tonn eller mer vil skadene være betydelig og alvorlige utfra oljeindustriens akseptkriterier. Både tallene og akseptkriteriene er beheftet med usikkerhet. Metoden som benyttes i dag er mer nøyaktig og kan gi noe andre resultater.

I analysen til Statoil står det at oljevernberedksapen kun vil fungere med en effektivitet på mellom 20-50 prosent henholdsvis vinterstid og sommerstid. Effektiviteten av oljevernet varierer mye utfra værforforholdene.

Både Statens forurensingstilsyn og Havforskningsinstituttet har vært kritisk til oljeboring i dette området på grunn av de stor naturverdiene Lofoten huser.

Viktige naturressurser
Naturressursene har vært bærebjelken for bosettingen i Lofoten, og i over 1000 år har det blitt drevet lofotfiske.

I utredningen av konsekvenser ved helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) er det slått fast at en ulykke i dette området vil få store konsekvenser for fiskerinæringen. Også andre næringer er helt avhengig av en ren natur for å drive virksomhet.

–> Lofoten er gyteområdet for våre viktigste kommersielle fiskeslag. Både sild, sei og den nordatlantiske torsken gyter i dette området, og Lofoten er derfor hovedgrunnlaget for et av verdens viktigste fiskerier. Fisken er aller mest sårbar for et oljeutslipp i gyteperioden. Et større utslipp kan derfor skade store deler av årsklasser med fisk.

–> Lofoten er også helt spesielt når det gjelder fugleliv. På Røst oppholder det seg 700 000 lundefugl, og området er derfor karakterisert som et internasjonalt spesielt miljøfølsomt området. Flere av de sjøfuglartene som hekker i området er oppført på den nasjonale rødlista for truede. Et scenario som er skissert i miljørisikoanalysen er at 5000 tonn olje strander i sørlig del av Lofoten. Da er forventet andel av bestandsdød for lundefugl og lomvi på over 30 % sommerstid og restitusjonstiden er forventet til å være på over 10 år.

Lofoten på verdensarvlisten
Turistnæringen betyr mye for Nord- Norge. Det er i dag ansatt flere i reiselivsnæringen enn i fiskerinæringen, og Lofoten har en særstilling som turistattraksjon. Lofoten er bl.a. blitt kåret som nummer to av verdens mest paradisiske øyer av den engelske avisen The Observer.

 

Området består av et spektakulært landskap med enestående natur- og kultur verdier, hvor Lofotfisket, som verdens mest konsentrerte torskefiske drevet sammenhengende i 1000 år utgjør en unik kulturverdi,

Miljøvernminister Knut Arild Hareide da han lanserte området for UNESCOs verdensarvliste

Hareides verdensarvplaner viser seg nå å ikke være helt kompatible med de olje- og energiminister Thorhild Widvey har for området.

Widvey mot Hareide
Mye tyder på at det pågår en dragkamp om Lofoten innad i regjeringen. Høyre har på sitt landsmøte gått inn for oljeboring utenfor Lofoten, mens Krf og Venstre vil ha petroleumsfrie områder samme sted.

15. desember 2003 bestemte regjeringen at det ikke skulle gis tillatelse til oljeboring i Nordland VI før forvaltningsplanen for Barentshavet er sluttført. Nå vurderer imidlertid Thorhild Widvey altså å åpne for oljeboring i Nordland III. Konsekvensene ved boring i dette området vil i stor grad være de samme som ved boring i Nordland VI. Kampen mellom ministrene Widvey og Hareide har vært synlig en rekke ganger. Mens Hareide satser på en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og miljøsoner i området, ønsker Widvey storstilt petroleumsaktivitet.

– Dette vedtaket vil vise om Krf og Venstre har lagt seg fullstendig flate for petroholikerne i Høyre, sier Marius Holm.