Statens forurensningstilsyn
Pb 8100 Dep.
0032 Oslo

Klage på vedtak om boring av brønn 7122/7-3,- 4 og -5, PL 229

Viser til vedtak datert 28.06.05, mottatt 30.06.05. Miljøstiftelsen Bellona og Natur og Ungdom vil med dette påklage vedtaket gjort av SFT om utslippstillatelse for boring av brønnene 7122/7-3, -4 og -5. Ut fra en rekke miljøforhold mener Bellona og Natur og Ungdom at det ikke kan gis tillatelse til boring. Vi regner med at departementet er kjent med vårt syn når det gjelder forvaltning av Barentshavet som et sårbart økosystem. Vi mener imidlertid at uavhengig av et prinsipielt syn på oljeboring i Barentshavet, kan det ikke gis tillatelse til boring på PL 229. Begrunnelsen for dette følger nedenfor.

Brudd med direktiv 2001/42/EF
Slik Bellona og Natur og Ungdom ser det er ikke miljørisiko- og beredskapsanalysen i tråd med de krav som stilles i EU-direktivet om miljøkonsekvensutredning av visse planer og programmer (The Strategic Environmental Impact Assessment Directive 2001/42/EC) som ble vedtatt av EU 27. juni 2001, med frist for å gjennomføre direktivets krav i nasjonal rett 21. juli 2004, jf. direktivets artikkel 13 [ikke 27. juli 2004 som opplyst Ot. prp. nr. 47 (2003-2004) side 1 og 8].

For Norges del har gjennomføringen i nasjonal rett vært noe forsinket. De påkrevde lovendringene ble riktignok vedtatt av Stortinget i mai 2004, men lovvedtaket ble ikke sanksjonert før i slutten av september, jf. lov 24. september 2004 nr. 72 om endringer av plan og bygningsloven (konsekvensutredninger), og trådte i kraft 1. april 2005. Direktivet ble imidlertid innlemmet i EØS-avtalen ved Stortingsvedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitéens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen 3. mars 2003, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003), og har dermed vært folkerettslig bindene for Norge i over to år.

Når det gjelder spørsmålet om hvilken virkning direktivet får i forhold til Enis søknad om leteboring, kan det blant annet vises til at det av direktivets artikkel 2 bokstav a) følger at det gjelder for blant annet «planer og programmer [plans and programmes] som kreves i henhold til lover og forskrifter» [which are required by legislative, regulatory or administrativer provisions].

Se også følgende uttalelser om direktivets rekkevidde i Ot. prp. nr. 47 (2003-2004, punkt 2.2.2., side 2.)

Direktivet omfatter planer og programmer som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger. Det omfatter planer og programmer i nærmere angitte sektorer, i praksis alle sektorer med unntak av planer/programmer som kun skal tjene forsvar eller sivilt beredskap, og rene finansplaner.

SFTs vurdering av miljødirektivet i denne saken er en kontrast til de føringene som tidligere er lagt på tolkningen av dette direktivet.

SFT skriver i vedtaket:

EUs direktiv 2001/42 om miljøkonsekvensutredninger er implementert i norsk rett og har medført endringer i plan- og bygningsloven. Virksomheten på kontinentalsokkelen omfattes ikke av plan- og bygningsloven, men derimot av reglene om konsekvensutredning gitt i petroleumsloven. Konsekvensene knyttet til leteboring utredes før ett nytt området åpnes for letevirksomhet. For Barentshavet Sør ble denne konsekvensutredningen behandlet i forkant av Stortingets åpning av området i 1989.

Det er naturligvis korrekt at de reglene som ble implementert i plan- og bygningsloven ikke vil komme til direkte anvendelse i denne saken. Dette fratar imidlertid ikke direktivet dets folkerettslige virkninger. Vi viser i den forbindelse til at direktivet trådte i kraft 21. juli 2001, og at det har vært folkerettslig bindende for Norge side mars 2003 da Stortinget ga samtykke til at det skulle innlemmes i EØS-avtalen, jf. St. prp. nr. 7 (2002-2003).

uttalelse er uklar med hensyn til om tilsynet mener at konsekvensutredningen fra 1989 er et godt nok grunnlag for den leteboringen som skjer i 2005, og at denne utredningen således tilfredsstiller kravene i direktivet til utredning for Enis leteboring. Det kan se ut til at norske myndigheter ikke mener at direktivet gjelder offshore da direktivet kun er implementert i plan- og bygningsloven.

I EØS art 126, første ledd står det

Denne avtale skal anvendes på de territorier hvor Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap anvendes på de vilkår som er fastsatt i de nevnte traktater, og på Republikken Østerrikes, Republikken Finlands, Republikken Islands, Fyrstedømmet Liechtensteins, Kongeriket Norges og Kongeriket Sveriges territorium.

Om EØS-avtalen skal anvendes offshore avhenger av hvorledes begrepet territorium skal forstås. Bellona kan ikke se at det ville være rimelig å tolke begrepet territorium til kun aktiviteter innenfor 12 nautiske mil.

Det ble i forbindelse med en sak mellom ESA og norske myndigheter om norsk forståelse av direktiv nr 1408/71 hevdet fra norske myndigheter at EØS-avtalen ikke gjaldt for kontinentalsokkelen. Dette var en sak som omhandlet utbetaling av barnetrygd til en arbeider bosatt i Sverige, men som arbeidet på sokkelen. ESA mente at avtalen også gjaldt for kontinentalsokkelen. De skrev i brev til Utenriksdepartementet datert 11. november 1999 at det må være en funksjonell definisjon av begrepet territorium. Definisjonen må sees utfra formålet med EØS-avtalen som er å skape en homogen europeisk økonomisk sone.

ESA skriver videre:

By the time the EEA Agreement was negotiated was already settled case law that the sphere of application of the Treaty is not restricted to Member States´ territories, but can stretch beyond such territory – in so far as the Member States exercise sovereign rights under general international law.

ESA skriver videre:

Another objective of the EEA Agreement is to strengthen trade and economic relations between Contracting Parties with equal conditions of competition. According to article 3of the EEA agreement the Contrating Parties shall abstain from any measure wich could jeopardise the attatainment of the EEA agreement. A situation where the EC Member States would apply the EC rules om social security with regard to their continental shelves, when at the same time the EFTA States would not apply the same rules may jeopardise the competition between the undertakings carrying out activities on the continental shelves.

Dersom EØS-avtalen ikke skal gjelde offshore vil dette kunne få konkurransevridende effekter, hvor installasjoner innefor 12 nautiske mil vil måtte følge EØS-regelverket, mens installasjoner utenfor 12 nautiske mil vil ha andre regler. Vi vet at Storbritannia allerede har benyttet direktivet offshore.

SFT skrev i sin høringsuttalelse til Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet (ULB):

Storbritannia er det første EU-land som gjennomfører strategiske utredninger av petroleumsvirksomheten. De har allerede gjennomført to omfattende utredninger og lagt planer for utredning av de resterende petroleumsprovinsene som omfatter både modne og mindre kjente områder. De britiske utredningene er grundige, og det er lagt stor vekt på omfattende ressursregistrering, på å identifisere kunnskapshull og på å gjennomføre forskning og undersøkelser som kan fylle kunnskapshullene før utredningene konkluderer. En slik prosedyre ble også lagt til grunn for OEDs tidligere konsekvensutredninger før åpning av nye områder for letevirksomhet (AKUP-prosessen), blant annet for konsekvensutredningen før åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet (St.meld.nr. 40 (1988-89)).

Rekkevidden av direktivet må således også omfatte offshore virksomhet. Slik Bellona ser det vil det at direktivet bare er gjort gjeldende for landbasert virksomhet og ikke for virksomhet offshore være et brudd på de ulovfestede forbudet mot usaklig forskjellsbehandling som er gjeldende både innenfor EF-retten, EØS og i norsk forvaltningsrett. En slik forskjellsbehandling kan også støte an mot diskrimineringsforbudet i EØS-avtalens art. 4. Riktignok vil utbyggere på norsk sokkel være likestilt, ettersom alle offshoreprosjekter utenfor 12 nautiske mil slipper å konsekvensutrede i samsvar med direktivets krav enten man er et norsk selskap eller et EU-selskap. Dersom det skulle gis tillatelse til boring innenfor 12 nautiske mil vil imidlertid den norske implementeringen av direktivet innebære forskjellebehandling. Videre kan det hevdes at ved å unnlate å pålegge offshoresektoren disse utredningene vil det bli mer attraktivt å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel enn i andre områder av EU, noe som kan være et brudd på art. 4. Et poeng i denne sammenheng vil også være at den norske stat er meget godt representert på norsk sokkel gjennom store eierandeler i selskaper som Statoil og Norsk Hydro samt gjennom statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Det kan derfor lett mistenkes at staten her ikke ønsker å pålegge like omfattende utredningsplikter offshore som på land hvor staten på langt nær har de samme økonomiske interesser.

Formålet med direktivet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Bellona og Natur og Ungdom kan ikke se at det foreligger noen tungtveiende argumenter for å hevde at disse hensynene skal stille seg forskjellig avhengig av om tiltaket som søkes gjennomført befinner seg offshore eller onshore.

Det framtrer på denne bakgrunn som relativt klart at direktivet også gjelder i forhold til petroleumsvirksomheten, og at den implementeringen som det er lagt opp til gjennom endringene i plan- og bygningsloven derfor ikke er tilstrekkelig. Vi vil derfor vise til at det for de planer og programmer som omfattes av direktivets artikkel 3 nr. 2-4 og som sannsynligvis vil ha betydelige miljøvirkninger, skal utarbeides en miljørapport der de betydelige miljøvirkningene, samt rimelige alternativer som tar hensyn til formålene med og det geografiske virkeområdet til planen eller programmet, fastsettes, beskrives og vurderes. Se direktivets artikkel 5 nr. 1, og vedlegg I der det framgår at følgende opplysninger skal gis i henhold til denne bestemmelsen:

• en oversikt over planens eller programmets innhold og hovedformål, samt forbindelse med andre relevante planer og programmer,

   

• relevante sider ved den nåværende miljøstatus og den sannsynlige utviklingen av denne dersom planen eller programmet ikke gjennomføres,

   

• miljømessige særtrekk for områder som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket,

   

• eventuelle eksisterende miljøproblemer som er relevante for planen eller programmet, herunder særlig problemer som gjelder områder med særlig miljømessig betydning, for eksempel områder som er utpekt i henhold til direktiv 79/409/EØF og 92/43/EØF,

   

• de miljømål på internasjonalt plan, fellesskapsplan eller medlemsstatsplan som er relevante for planen eller programmet, og hvordan disse målene og andre miljøhensyn er tatt hensyn til under utarbeidingen av planen eller programmet,

   

• de sannsynlige betydelige miljøvirkningene, herunder for spørsmål som biologisk mangfold, befolkning, menneskers helse, dyre- og planteliv, jordbunn, vann, luft, klimafaktorer, materielle verdier, kulturarv, herunder arkitektonisk og arkeologisk kulturarv, landskap og den innbyrdes sammenheng mellom ovennevnte faktorer,

   

• planlagte tiltak for å hindre, redusere og i så stor grad som mulig oppveie betydelige negative miljøvirkninger av gjennomføringen av planen eller programmet,

   

• en oversikt over grunnene til valget av de alternativer som har vært behandlet, og en beskrivelse av hvordan vurderingen ble foretatt, herunder eventuelle vansker (for eksempel tekniske mangler eller manglende fagkunnskap) som måtte være oppstått i forbindelse med innsamlingen av de nødvendige opplysningene,

   

• en beskrivelse av planlagte tiltak for overvåking i samsvar med artikkel 10, og et ikketeknisk sammendrag av opplysningene nevnt ovenfor.

Det må etter dette legges til grunn at Eni må pålegges å utføre grunnlagsanalyser som tilfredsstiller kravene i direktiv 2001/42/EF. Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet omgjør vedtaket til SFT siden søknaden ikke er i henhold til direktiv 2001/42/EF.
 
Boretidsvinduet
Enis søknad innbefatter boring i 130 dager. Boretidsvindu er 1.september til 15. januar. Det betyr at boringene fyller hele tidsrommet, og det er ikke åpning for forsinkelser. Boringene vinteren/våren 2005 viste at det ble store forsinkelser. Dette førte til en dispensasjon fra boretidsvinduet, noe som svært beklagelig. Statoil har måttet utsette boringen av Uranus, og planlegger oppstart i august. Boringen er beregnet å vare i 45-60 dager. Det betyr at Enis boring allerede nå ligger an til å ha forsinket oppstart, og boringen vil således foregå også i boreforbudet. Bellona og Natur og Ungdom reagerer sterkt på at selskapet har planlegger å bore i den perioden det er forbud mot boring i området. Forbudet er fastsatt i lisensen og St. meld nr 40 (1988-1989), Åpning av Barentshavet Syd. Dette viser en slepphendt holdning til reguleringer knyttet til leteboringen. Med bakgrunn i dispensasjonen som ble gitt i hui og hast av olje- og energidepartementet når det gjaldt Hydros boring er ikke en lovnad fra selskapet om at de ikke vil bryte tidsvinduet godt nok. Bellona og Natur og Ungdom ber departementet om å avslå søknad om leteboring siden boring vil foregå utenfor det tidsvinduet som er bestemt for blokken. Subsidiært bør departementet begrense antall boringer slik at tidsvindu som er fastsatt i lisensen blir overholdt.

Null utslipp
I ULB og i St.meld. nr. 38 (2003-2004) om petroleumsvirksomheten står det at utenom de generelle nullutslippskravene definert i St.meld. nr. 25 (2002-2003), skal det ikke være utslipp av produsert vann, borekaks/borevæske og slam ved petroleumsaktivitet i Barentshavet. I tillegg er det sagt i St.meld. nr. 38 (2002-2003) at det skal være fysisk null utslipp i området (s 88). Eni har i sin søknad om utslippstillatelse forpliktet seg til å operere i samsvar med forutsetningene ULB setter.

Tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs har gjentatte ganger presisert at det skal være null utslipp i Barentshavet, og at det betyr ingen utslipp. Dette ble blant annet sagt på pressekonferansen 15.12.2003 i forbindelse med 18. konsesjonsrunde og i regjeringens konklusjon på ULB. Selv om OED har gjennomgått et statsrådskifte har ikke regjeringens politikk på området blitt endret. Miljøvernminister Knut Arild Hareide uttalte i Økonominytt (NRK P2) 02.09.2004:

Når det gjelder Barentshavet stiller vi enda strengere krav. Der sier vi at det overhodet ikke skal være utslipp.

Bellona har registrert at regjeringen i forbindelse med vinterens leteboringer ga tillatelse til større utslipp enn de kravene som fastsatt i ULB og St.meld. nr 38 (2003-2004). Oljeselskapene har nå hatt et år på å utvikle teknologi for å oppfylle nullutslippskravene, og kravet om null utslipp må derfor vurderes på nytt.

Brudd med ULB
Enis søknad er et klart brudd med nullutslippsdefinisjonen som er fastslått i ULB, og dermed også med hele forutsetningen for ULB og St.meld. nr. 38 (2003-2004). Dette er fordi utslippet fra topphullet er markant større enn det man har utredet for i ULB. Definisjonene av topphull står i delutredning 5a og 5b til ULB, rapport om «Spredning og deponering av kaks og slam. Spredning av produsert vann med doser på organismer. Spredning av radioaktivitet», utarbeidet av SINTEF. Der står det (s 5):

Topphull (dvs. den boreseksjonen som ligger nærmest sjøbunnen, normalt boret med en diameter på 36″) bores uten at utboret kaks (masse fra borehullet) og boreslam føres til rigg.

Utslipp fra topphull er beregnet til å være ca 50 m³ kaks (ULB s 34), og det er denne mengden kaks ULB har lagt til grunn ved utredning av skade i forbindelse med utslipp av borekaks. I forbindelse med ULB-prosessen spurte miljøbevegelsen gjentatte ganger om det kunne gis unntak fra de kravene som var satt i ULB, og ba om at det måtte utredes for eventuelle unntak. Den gangen ble det forsikret om at nullutslippskravene lå fast, og at disse måtte oppfylles før det kunne gis tillatelse til boring. I forbindelse med leteboring vinteren 2004/2005 ble det gitt tillatelse til større utslipp enn det som er fastlagt i ULB. Den tillatelsen som er gitt fra SFT i forbindelse med Enis boring uthuler imidlertid hele kravet om null utslipp.

Eni har søkt om utslipp fra brønn 7122/7-3 fra 9 7/8″ pilothull, 36″ hull med en lengde på 71 m, og et 17,5″ hull hvor lengden er 565 m. For brønn 7122/7-4 er det planlagt utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 75 m langt, 12,25 hullet som er 575 m langt. Når det gjelder brønn 7122/7-5 er det søkt om utslipp fra pilothullet, 36″ hullet som er 69 m. 12,25″ som er 700 m. Dette er langt fra null utslipp. Det betyr at rundt halve lengden av brønnen bores før kakset blir tatt til land. For brønn 7122/7-3 vil det slippes ut 134,31 m3 netto volum borekaks, fra brønn 7122/7-4 vil det slippes ut 92,95 m3 kaks og fra brønn 7122/7-5 vil det slippes ut 98,5 m3 kaks. Ved utvasking vil volumet øke med rundt 50-80%. Totalt vil det produseres 1308 tonn kaks, hvor 950 tonn kaks slippes rett ut. Det betyr at over 70% av borekakset vil slippes ut på havbunnen.

Eni skriver i sin søknad at de forplikter seg til å bore i henhold til de kravene som er satt i ULB. Utslippene som er planlagt er imidlertid over dobbelt så store som det som er forutsatt i ULB. I Stortingets spørretime 27.04.05 bekreftet olje- og energiminister Thorhild Widvey at regjeringens krav står fast. Tillatelsen som er gitt fra SFT er ikke i overensstemmelse med ULB og Stortingets forutsetninger for gjenåpning av Barentshavet Syd. Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet omgjør SFTs utslippstillatelse. Dersom det gis tillatelse til utslipp av over 70% av alt borekaks er Stortingets krav om null utslipp fullstendig uthulet.
 
Utslipp fra topphullet
Eni har fått tillatelse til utslipp fra topphullet fra brønn 7122/7-3, 7122/7-4, 7122/-5. Utslipp fra topphull er et unntak i henhold til ULB der det står at det kan gis tillatelse til utslipp fra topphull i gitt situasjoner. Hva som er en gitt situasjon er ikke definert nærmere, men uttrykket tilsier at det må være en spesiell situasjon som gjør at det skal gis tillatelse. Vi kan ikke se at Eni er i en unntakssituasjon. Eni har vært klar over nullutslippskravet siden 2003.

Det finnes i dag flere teknologier for å håndtere topphullsutslipp. I Enis søknad står det at de vurderer Toe-driven conductor eller altinex-cutting system for å unngå utslipp fra topphull. Utover disse to teknologiene finnes også RMR-teknologien som ble prøvd ut på Trollfeltet før boringene i Barentshavet vinteren 04/05. Vi vil imidlertid påpeke at det er viktig å teste teknologien før den kan brukes i et sårbart område. Barentshavet må ikke bli et testbasseng for ny teknologi. Det finnes imidlertid teknologi for håndtering av topphullsutslipp, og da må den benyttes.

Bellona og Natur og Ungdom krever at Miljøverndepartementet, dersom det gis utslippstillatelse, pålegger Eni bruk av teknologi for håndtering av utslipp fra topphull.
 
Doble barrierer
Eni skriver i sin søknad at det alltid skal være to barrierer mot uhellutslipp. Dette innebærer imidlertid ikke at det er doble fysiske barrierer. Boringene i Barentshavet dette året har vist at det må være fysisk doble barrierer for å sikre at det ikke skjer en ulykke. Eni skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsen at det ikke er mulig med fysisk doble barrierer. Etter erfaringen som ble gjort sist vinter med tre uhellsutslipp er det nødvendig med fysisk doble barrierer da det systemet som var på riggen ikke var godt nok til å forhindre utslipp. Før det eventuelt kan gis tillatelse til boring må hele riggen gjennomgås for å sikre at det er doble barrierer. Hyrdaulikksystemet ved flytting av BOP på riggen må forbedres slik at det blir dobbel barriere. Etter hva vi kjenner til bruker man klassifiseringen grønn som en av to barrierer. Det må også være fysisk doble barrierer for grønne kjemikalier. Bellona og Natur og Ungdom krever at det ikke gis utslippstillatelse før det kan garanteres at riggen har fysisk doble barrierer. Subsidiært må alle systemer med miljøfarlige kjemikalier ha fysiske doble barrierer, og disse kjemikaliene må være HOCNOF-testet. Alle systemer som ikke har fysisk doble barrierer må HOCNOF-testes, slik at et godt nok kunnskapsgrunnlag foreligger dersom det skulle oppstå et uhellsutslipp.
 
Avløpsvann fra bore- og dekksområdet
I forbindelse med en konferanse i Kristiansand arrangert av BI Shipping, hvor også SFT deltok, kom det frem at det har vært problemer rundt målinger av vannrenseanlegget på Eirik Raude, på grunn av dårlig opplæring. Før det kan gis tillatelse til boring på Goliat å en sikre at personell ombord på riggen har god nok kunnskap til å håndtere dette systemet.

Aktivtetsforskriften §55 setter krav om at oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø skal være så lavt som mulig, og ikke overstige 40 mg olje pr liter vann. I følge Ocean Rig er det mulighet på riggen for å rense vannet ned til 15 ppm. Vi ser ingen grunn til at kravet til utslipp ikke skal være samsvar med det som er gjennomførbart på riggen. Det er avgjørende at det også settes et krav til volumet, slik at det ikke er mulighet for å omgå utslippskravet ved utvanning. Bellona og Natur og Ungdom krever at rensekravet blir satt til 15 ppm.
 
Beredskap mot akutt forurensing
I sin høringsuttalelse til Enis utslippssøknad påpekte Kystdirektoratet at det påligger visse begrensninger på det statlige utstyret som inngår i NOFOs beredskap ved at statlige aksjoner har første prioritet. Dette medfører at Kystdirektoratet ikke kan garantere for tilgjengelighet og responstider for det statlige utstyret som inngår i Enis barrierer.

Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor deler av det oljevernutstyret som inngår i Enis beredskapsplan ikke er tilgjengelig, eller får forlengede responstider, vil dette være svært alvorlig. Bellona og Natur og Ungdom krever derfor at Eni pålegges å utarbeide en plan for hvordan en slik situasjon skal håndteres uten at responstidene for noen barriere svekkes.
 
Oppsettende virkning
Vi ber om at vedtaket gis oppsettende virkning i samsvar med forvaltningsloven § 42, hvoretter underinstansen, klageinstansen eller annet overordnet organ kan beslutte at «vedtaket ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.»

Vi vil vise til at saken reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder spørsmålet om den framtidige oljevirksomheten i Barentshavet, og organisasjonenes rett til å få en reell klagebehandling av de innvendingene en har mot denne konkrete boringene

Konklusjon
Bellona og Natur og Ungdom krever at det ikke gis utslippstillatelse siden:

• boringene ikke er i henhold til direktiv 2001/42/EF

   

• utslippssøknaden ikke er i tråd med nullutslippskravet som er satt av Stortinget i St.meld. nr. 38 (2003-2004)

   

• tidsvinduet i lisensen vil bli brutt dersom boringene gjennomføres

   

• det ikke er doble barrierer mot utslipp til sjø

Dersom det gis tillatelse krever Bellona og Natur og Ungdom at:

• Eni pålegges håndtering av utslipp fra topphullet

   

• antall boringer må begrenses slik at tidsvinduet overholdes

   

• alle systemer med kjemikalier som ikke har doble barriere må HOCNOF-testes

   

• alle systemer med miljøfarlige kjemikalier må ha fysisk doble barrierer

   

• det settes utslippskrav på 15 ppm for oljeinnhold fra avløpsvann fra bore- og dekksområdet

   

• Eni pålegges å utarbeide en plan for håndtering av situasjoner der statlig NOFO-utstyr ikke er tilgjengelig for å kunne inngå i en oljevernoperasjon

Med vennlig hilsen