Nyheter

SFT definerer 950 tonn borekaks som nullutslipp

Publiseringsdato: 1. juli, 2005

Skrevet av: Erik Martiniussen

Selskapene som borer etter olje i Barentshavet kan slippe ut praktisk talt så mye borekaks de selv ønsker. Det kan være konsekvensen av et vedtak Statens Forurensingstilsyn (SFT) fattet i dag.

Oljeselskapene er stadig like ivrige etter å lete etter olje i Barentshavet. Nå er det det italienske oljeselskapet ENI som har fått tillatelse til å lete etter mer olje. Selskapet ønsker å bore på det såkalte Goliat-feltet høsten og vinteren 2005/2006, og fikk 1.juli tillatelse til dette av SFT.

Topphullet blir stadig dypere
Stortinget har satt strenge krav om at slike boringer bare kan gjennomføres dersom selskapene tilfredsstiller krav om nullutslipp av produsert vann, borekaks og slam.

Gjennom vinterens borekampanje i Barentshavet, planlegger imidlertid ENI å slippe ut mer enn 950 tonnn borekaks. Det framkommer i selskapets søknad til SFT. Kaksen inneholder stein, slam og kjemisk borevæske. Likevel har ENI nå fått grønt lys til å bore. Forklaringen på hvordan dette kan gå ann ligger i dispensasjonsregler for såkalte topphull.

Topphullet er definert som den øverste delen av en borebrønnen. Her brukes bredere borr og rør, enn de som er vanlig dypere ned i brønnen. Men fagfolkene er uenig i hvor dypt og bredt et topphull kan være, og SFT har ingen egen desinisjon. Det er dette smutthullet selskapene nå ser ut til å utnytte.

ENI har i sin søknad satt ny rekord for definering av topphull. I søknaden til SFT definerer selskapet topphullene på de tre brønnene de skal bore som mer enn 700 meter dype. Det tilsvarer 2/3 av borebrønnens fulle lengde, og betyr at ENI kan slippe ut over 70 prosent av det borekakset de produserer.

Leteboring i Barentshavet er svært omstridt. Havområdet er økologisk sårbart, og oppvekstområdet for de viktigste kommersielle fiskeslagene her i landet. Havområdet er også viktig for sjøfuglen, som sommerstid oppsøker havområdet i et antall på 20 millioner. Både Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet har påpekt at området er miljømessig viktig i global sammenheng.

–> Ber Hareide gripe inn
– Kravet om nullutslipp er nå fullstendig uthulet, sier Guro Hauge, fagmedarbeider i Bellona. Organisasjonen har i mange år kjempet mot oljeboring i Barentshavet, og aksjonerte i fjor høst for å hindre en liknende borekampanje.

– Oljeselskapene setter nå sine egne utslippsgrenser i Barentshavet, sier Hauge. Skal regjeringen redde sin troverdighet når det gjelder kravet om nullutslipp, må Miljøvernminister Knut Arild Hareide gripe inn og omgjøre SFTs vedtak, sier hun.

Men det er ikke bare kravet om nullutslipp som nå er truet. Bellona mener oljeselskapene også presser på for å få mer tid til å bore i Barentshavet.

På Goliatfeltet er det kun tillatt å bore i 18 uker, fra 1. september til 15. januar. Foreløpig er det Statoil og ENI som har boretillatelse. Begge selskaper vil benytte leteriggen Eirik Raude, som også ble benyttet i Barentshavet denne vinteren. Statoil vil bruke Eirik Raude på Uranusbrønnen fra 1. august, en boring som er planlagt å vare i ca to måneder. ENI vil så overta riggen, og bruke den på Goliat. ENI planlegger et boreprogram som vil vare i overkant av fire måneder.

De to selskapene planlegger dermed et samlet boreprogram på langt over seks måneder. Det innebærer at Eni vil bryte det tildelte boretidsvinduet med minimum tre uker.

– Denne tidsplanen er fullstendig urealistisk. Med denne planen legger selskapene opp til å bryte boretidsvinduet. Nå må myndighetene gripe inn, for å sikre at dette ikke skjer, sier Guro Hauge.

Mange uhell i Barentshavet
De ekstreme forholdene i Barentshavet har ført til at selskapene har hatt en rekke uhell under denne vinterens boringer. Det mest alvorlige skjedde i april i år da 1600 liter hydraulikkolje ble sluppet ut fra Eirik Raude. Bellona anmeldte forholdet, og Statoil er fortsatt under politietterforskning for denne hendelsen.

Bellonas Guro Hauge mener oljeselskapene har bevist at de ikke er i stand til å håndtere kravet om nullutslipp i Barentshavet.

– Vinterens mange uhell viser at selskapene ikke kan få slippe til i dette sårbare havområdet, sier Hauge.

 

Kontakt: Guro Hauge, Bellonas energiavdeling, tlf: 91 87 83 18

Les også: Høringsuttalese til utslippssøknad og miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 229, blokk 7122/7, brønn 7122/7-3, brønn 712/7-3, 7122/7-5