Det er en rekke miljøforhold som tilsier at SFTs utslippstillatelse ikke bør gis. Organisasjonene mener at uavhengig av et prinsipielt syn på oljeboring i Barentshavet, kan det ikke gis tillatelse til boring på PL 229. Dette fordi:

• Boringene ikke er i henhold til direktiv 2001/42/EF
• Utslippssøknaden ikke er i tråd med nullustlippskravet som er satt av Stortinget i St.meld. nr 38 (2003-2004)
• Tidsvinduet i lisensen vil bli brutt dersom boringene gjennomføres
• Det ikke er doble barrierer mot utslipp til sjø

Dersom det gis tillatelse krever Bellona og Natur og Ungdom at:

• Eni pålegges håndtering av utslipp fra topphullet
• Antall boringer må begrenses slik at tidsvinduet overholdes
• Alle systemer med kjemikalier som ikke har doble barrier
• Det settes utslippskrav på 15 ppm for oljeinnhold fra avløpsvann fra bore- og dekksområdet
• Eni pålegges å utarbeide en plan for håndtering av situasjoner der statlig NOFO-utstyr ikke er tilgjengelig for å kunne inngå i en oljevernoperasjon.

Nye behandlingsrutiner
I klagen til Petroleumstilsynet ber Bellona og Natur og Ungdom at behandlingsrutinene for utslippstillatelse og samtykke blir endret, og at Arbeids- og sosialdepartementet avventer behandlingen av denne klagen til Miljøverndepartementet har ferdigbehandlet utslippssøknad og miljørette risiko- og beredskapsanalyse. Behandlingen bør også avventes inntil alle relevante analyser som er gjennomført i tilknytning til ALARP-vurderingene er forelagt departementet.

Bellona og Natur og Ungdom krever at departementet ikke gir samtykke til boring på PL 229 fordi:

• Boringen er ikke i tråd med ULBen. Departementet må pålegge Eni håndtering av topphullsutslippet.
• Boreplanen er ikke i henhold til boretidsvinduet som er satt i lisensen. Subsidiært må departementet begrense antall boringer
• Det er ikke fysisk doble barrierer mot utslipp