Bellona klager norske myndigheter inn for ESA

I klage datert 04.10.05 klager Bellona norske myndigheter inn for EFTAs kontrollorgan, ESA, på grunn av manglende gjennomføring av EUs direktiv om strategiske miljøkonsekvensutredninger (01/42/EF). Bellona trekker spesielt frem forholdet til leteboring og til Bondevik-regjeringens utredning om helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB) som brudd med direktivet.


Gjelder direktivet for offshoresektoren

Bellona har i forbindelse med ULBen og i forbindelse med leteboring i Barentshavet påpekt en rekke ganger at saksbehandlingen ikke er i tråd med EUs regelverk. Norske myndigheter har hevdet at direktivet ikke kommer til anvendelse for offshoresektoren siden direktivet er implementert i plan- og bygningsloven. Videre hevder myndighetene at direktivet ikke gjelder for offshoresektoren siden plan- og bygningsloven kun gjelder ut til grunnlinjen. Til dette innvender Bellona at EUs direktiv ikke forholder seg til norsk plan- og bygningslov og at norske myndigheters implementering er ufullstendig.


Norske myndigheters argumentasjon er tvetydig. Miljøverndepartementet har både hevdet at direktivet kommer til anvendelse for offshoresektoren og at det ikke kommer til anvendelse. Det samme gjelder SFT. I mars 2004 skriver Miljøverndepartementet at åpning av nye havområder for petroleumsaktivitet faller innenfor virkeområdet for direktivet. I desember 2004 hevder det samme departementet at det ikke kommer til anvendelse siden plan og bygningslovens regler kun gjelder ut til grunnlinjen.

–>
Storbritannia utreder offshorevirksomhet

I Storbritannia er direktivet gjeldende for offshorevirksomheten. I forbindelse med tildeling av lisenser på britiske sokkel gjennomføres det konsekvensutredninger som en følge av direktivet. (http://www.offshore-sea.org.uk/site/index.php) Det var det britiske handels- og industridepartementet som tok initiativ til utredningene i 1999.


I SFTs høringsuttalelse til utredningsprogrammet for ULBen datert 30.08.02 skriver de dette om de britiske utredningene.


”Storbritannia er det første EU-land som gjennomfører strategiske utredninger av petroleumsvirksomheten. De har allerede gjennomført to omfattende utredninger og lagt planer for utredning av de resterende petroleumsprovinsene som omfatter både modne og mindre kjente områder. De britiske utredningene er grundige, og det er lagt stor vekt på omfattende ressursregistrering, på å identifisere kunnskapshull og på å gjennomføre forskning og undersøkelser som kan fylle kunnskapshullene før utredningene konkluderer.”


I sin klage til ESA skriver Bellona at manglende implementering i Norge kan være i strid med konkurransereglene i EU. Dette fordi det kan virke mer attraktivt å drive petroleumsvirksomhet i land som ikke stiller krav til de samme utredningene.


ULBen i strid med EU-direktiv

Med bakgrunn i Sem-erklæringen ble det satt igang et arbeid med forvaltningsplan for Barentshavet. Grunnlaget for denne planen var fire konsekvensutredninger, en om petroleumsvirksomhet (ULB), en om skipsfart, en om fiskeri og en om ytre påvirkning. I den videre prosessen ble utredningen om petroleum gjort ferdig først, og med bakgrunn i planen ble det bestemt en gjenåpning av Barentshavet syd. ULBen fikk sterk kritikk både fra faginstanser og miljøbevegelsen. Blant annet fordi utredningen ikke tok hensyn til at det var store kunnskapshull, og at den ble behandlet lenge før forvaltningsplanen for Barentshavet var ferdig.


I forbindelse med utredningsprogrammet til ULBen skrev SFT at forslaget fra OED ikke tilfredsstilte EUs direktiv til strategiske konsekvensutredninger. Dette ble ikke tatt hensyn til i den videre prosessen. Store kunnskapshull som ikke ble tettet før beslutningen ble tatt er en av hovedgrunnene til at ULBen bryter med direktivet.


I annex I i direktivet er det listet opp hvilke informasjon som må frembringes i forbindelse med en konsekvensutredning. Blant annet står det at skal skaffes informasjon om:


the likely significant effects_ on the environment, including on issues such as biodiversity, population, human health, fauna, flora, soil, water, air, climatic factors, material assets, cultural heritage including architectural and archaeological heritage, landscape and the interrelationship between the above factors;


Likely significant effects inkluderer secondary, cumulative, synergistic, short, medium and long-term, permanent and temporary, positive and negative effects.


I forbindelse med utredningen av helårig petroluemsvirksomhet hadde man i følge Norsk Polarinstitutt ikke basiskunnskaper om artene i Barentshavet. Direktivet sier også at det skal frembringes informasjon om klimatiske faktorer. ULBen utreder ikke for effekten av klimaendringer på økosystemet. Nordområdene vil bli spesielt hardt rammet av klimaendringer siden temperaturøkningen vil være høyest i de nordlige områdene. Dette gjelder blant annet gyte- og oppvekstområdet, effekter av forsuring av havet som følge av større CO2-opptak i havet, sårbarhet med hensyn til økt/ny forurensing, konsekvenser for pattedyr og sjøfugl, sikkerhetskrav med hensyn til mer ekstremt vær, produksjon av dyre- og planteplankton osv.


Vi vet at det allerede i dag er områder som er for sårbare til å drive oljevirksomhet i. Disse områdene kan imidlertid bli mye større, sier Marius Holm i Bellona. Han viser til at det har blitt oppdaget gyteferdig skrei i Øst- Finnmark Et området som aldri tidligere har vært gyteområdet for skreien.


Havforsker Svein Sundby, som er forskningsleder ved Bjerknes senter for klimaforsking, har tidligere uttalt til Bellona Web at forflytningen av gyteferdig skrei setter situasjonen med oljeboring i nord i et helt nytt lys. Riktignok er funnet av gyteferdig skrei i Barentshavet foreløpig en enslig svale, sier han, men dersom prognosen stemmer og Barentshavet blir så produktivt som det ser ut til, må det være helt uaktuelt å drive oljeutvinning i dette området.


Må endre petroleumsloven

I klagen skriver Bellona at petroleumsloven må endres slik at miljøkonsekvensutredninger kommer tidligere inn i prosessen siden det reelle vedtaket om utvinning skjer når det gis en utvinningstillatelse. I dag gjennomføres det en konsekvensutredning i forbindelse med Plan for utbygging og drift (PUD). En PUD er en plan for utbygging som rettighetshaver søker om når rettighetshaver har bestemt seg for å bygge ut. Imidlertid gir myndighetene en utvinningstillatelse som er en tillatelse til undersøkelse, leteboring og utvinning i forbindelse med konsesjonsrundene. Norske myndigheter har aldri avslått søknad om utvinning etter at det er gjort et drivverdigfunn. I klagen hevder Bellona at dette blant annet er fordi det er lagt et stort økonomisk press på myndighetene etter at oljeselskapene har investert flere titalls millioner kroner i forbindelse med forundersøkelser og leteboring. Bellona hevder derfor i klagen at det må gjennomføres konsekvensutredning på et tidligere stadium siden det er i forbindelse med utvinningstillatelsen at det endelige vedtaket treffes.




Formålet med direktivet er ” at sikre et højt miljøbeskyttelsesniveau og at bidrage til integrationen af miljøhensyn under udarbejdelsen og vedtagelsen af planer og programmer med henblik på at fremme bæredygtig udvikling ved sikring af, at der i overensstemmelse med dette direktiv gennemføres en miljøvurdering af bestemte planer og programmer, som kan få væsentlig indvirkning på miljøet.”


Direktivet ble vedtatt i Europaparlamentet i i juni 2001, og direktivet måtte være implementert i alle EU land innen 21. juli 2004. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen av Stortinget 3. mars 2003, og Norge har siden da vært folkerettslig forpliktet av direktivet. Det ble vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som følge av direktivet i mai 2004.