Det er spekulert mye i media om at regjeringen, etter langt tids bikkjeslagsmål, lander på en 35 km vernesone langs kysten i Nord-Norge. En slik løsning vil etter Bellonas mening være et rent spill for galleriet.

Poenget er at det er svært lite sannsynlig å finne olje innenfor 35 kilometer fra land på Finnmarkskysten. Det betyr at sonen ikke vil ha en reell betydning. Dette er dokumentert av Oljedirektoratets antagelser om ressurspotensialet i Barentshavet. Sameksistensgruppe I som var satt ned av Olje- og energidepartementet i 2003, og som besto av medlemmer fra petroleumsmyndighetene, fiskerimyndighetene, oljenæringen og fikerinæringen skrev dette om området innefor 35 kilometer: Oljedirektoratet har ikke identifisert prospekter eller prospektmuligheter i områdene ut til 35 kilometer fra grunnlinja. På denne bakgrunn synes det ikke aktuelt med leteboring eller produksjon i disse områdene i overskuelig framtid.

Sikrer verken fisk eller sjøfugl
En 35 kilometers sone vil ikke kunne sikre sårbare naturverdier mot oljeforurensing. Denne sonen representerer kun ett døgns drivtid til land, og man vil få oljeboring tett inntil gyteområdet til lodde og yngelområdet til andre viktige fiskeslag som torsk. Sonen vil heller ikke sikre sjøfuglområdene. For at så skal skje, må vernesonen være på minst to døgns drivtid til de viktigste sjøfuglområdene. Svein Håkon Lorentsen fra Norsk Institutt for Naturforskning mener at all oljeaktivitet bør forbys inntil 100 km fra land. Bare på den måten kan vi sikre at sjøfuglbestanden får gode nok muligheter til å overleve et eventuelt oljeutslipp.– De som kjemper for en 35 kilometers sone jobber for symbolpolitikk, og ikke for miljøpolitikk som innebærer reelle endringer sier Guro Hauge, rådgiver i Bellona

Viktige hekkeområder utsatt
Det er all grunn til å rope et høyt varsku når det gjelder den norske sjøfuglbestanden. I 1960 var bestanden av lomvi på 160 000 par – i dag er det kun 15 000 par igjen. Med et større oljeutslipp fra Goliat kan lomvien forsvinne for alltid fra Hjelmsøy, den viktigste lomvikolonien. De to største fuglekoloniene i Barentshavet, Gjesværstappen og Hjelmsøy, er viktige hekkeområder for både alke og lundefugl, i tillegg til lomvien. Disse koloniene vil være særdeles utsatt for oljeutslipp. Ifølge Norsk Polarinstitutt var per 12. april 2005 hele 500 000 par lundefugler på Gjesværstappen, samt 2500 par hekkende alke. På Hjelmsøy hekker også alke, 7000 par, i tillegg til 80-100 000 par lunde. Hjelmsøy har også den største lomvikolonien med 5-7000 hekkende par.

Gjesværstappen har dessuten Norges største koloni havsulkolonier med 1200 hekkende par. Dette er bortimot en tredejedel av Norges totale havsulbestand.

Fuglene fryser ihjel
Hva vil skje med disse koloniene dersom man skulle få et uhellsutslipp av olje? For det første vil det være alt for kort tid til å varsle dersom petroleumsvirksomhet tillates innenfor en 70-kilometersone. Det bør dessuten være minst to døgns drivtid til de viktigste sjøfuglområdene. Lorentsen i NINA sier til Dagbladet 27 mars i år at – Oljesøl på sjøfugl er svært alvorlig . Fuglene mister evnen til å holde det kalde vannet ute. Dermed fryser de fort til døde. Vi må huske at mange arter oppholder seg i vannet store deler av døgnet og året.

Sjøfugl er identifisert som svært sårbar for oljeforurensing. Selv et lite oljeutslipp kan få store konsekvenser. Sjøfuglen kan ikke stole på oljevernberedskapen, som tidvis kan ha en effektivitet på null i Barentshavet.

De største (petroleums)ressursene befinner seg rett utenfor 35 km-sonen, med andre ord midt i sjøfuglområdet. Et oljeutslipp her vil få fatale konsekvenser.

Fullt mulig å si nei
– Regjeringen må ikke tildele de fem blokken på Finnmarkskysten som nå er lyst ut. Det er også fremdeles fullt mulig for regjeringen å si nei til utbygging av Goliat selv om det er et kommersielt funn, sier rådgiver Guro Hauge i Bellona. – Ingen kan forvente å få en blanco-fullmakt til petroleumsutvinning uten først å sende inn en konsekvensutredning. Regjeringen må nå lage en forvaltningsplan som tar hensyn til de miljøfaglige rådene som er gitt, og ikke la seg styre av oljemakten, slik at både sjøfugl- og fiskebestand er sikret for fremtiden, sier Hauge.