Stor oljelekkasje i Alaska

ingressimage_alaska_skog-og-isbre_foto_Arjun-Gopalratnam.jpg Photo: Arjun Gopalratnam

Oljeutslippet i Prudhoe Bay i Alaska ble oppdaget om morgenen torsdag 2. mars under en inspeksjon av transportledningen som fører North Slope råolje til Alaskas hovedledningsåre. Lekkasjen var forårsaket av rust i transportledningen og førte til at tusen tonn råolje rant ut på tundraen. Oljeutslippet er det største i Alaskas 29-årige oljehistorie på land og er fem ganger større enn det nest største utslippet. Oljeutslippet er derimot lite i forhold til de 42.000 tonn råolje som havnet i sjøen utenfor Alaska etter havariet av tankbåten Exxon Valdez i 1989 (se nedenfor).

Daren Beaudo, talsmann for BP Exploration Inc, sier til den amerikanske tv-kanalen NBC at utslippet ikke ble oppdaget av det automatiske lekkasjesystemet fordi det ikke er sensitivt nok til å oppdage små lekkasjer. Det var en arbeider som til slutt meldte fra om lukten fra oljeutslippet. BP sier til NBC at systemet kun varsler dersom rørledningen har en lekkasje på mer enn én prosent av sin døgnkapasitet. Foreløpig er det ukjent om ulykken skyldes en svikt i systemet eller om oljen rant så sakte ut at lekkasjen ikke overgikk prosentgrensen. – Dersom systemet ikke er i stand til å oppdage et utslipp av denne størrelsen, kan man jo spørre seg om ikke nye standarder er nødvendige, uttaler Bill Hutmacher, representant for de offisielle myndighetene på stedet, til kanalen.

Hittil er store deler av oljesølet ikke synlig fordi den varme oljen har smeltet snøen og rent ut langs bakken under snøen. Dette vanskeliggjør opprydningsarbeidet. I tillegg fører sterk vind og temperaturer ned mot 70 effektive minusgrader til at opprydningsarbeiderne må ta hyppige pauser for å hindre kuldeskader og dehydrering. Konsekvensene av oljeutslippet for tundraen er foreløpig ukjent, men faren for at skadene på miljøet vil være særdeles alvorlige er stor.

Exxon Valdez
Den mest alvorlige oljeulykken i Alaskas historie var oljeutslippet av 42.000 tonn råolje fra tankskipet Exxon Valdez som forliste utenfor Alaska i 1989. I tillegg til den første dødelige korttidseffekten av oljeutslippet hadde Exxon Valdez katastrofen svært store konsekvenser for det biologiske miljøet. Dette pågår fremdeles – 14 år etter selve ulykken. Særlig påpekes tre langtidseffekter av oljeulykken: 1) Kronisk tilstedeværelse av olje og varig biologisk påvirkning. Effektene var særlig alvorlige for arter som i løpet av sin livstid oppholder seg nært grunne bunnområder. 2) Ikke-dødelige doser av giftstoffer i oljen forstyrret helse, vekst og forplantning hos de biologiske organismene. Slike effekter er større og mer langvarige i kalde og mørke havområder med lav nedbrytingsrate av giftstoffer. 3) Indirekte effekter på næringskjeder i Alaska. Disse næringskjedene er ofte korte og har få arter på hvert nivå.

Barentshavet
Ulykken i Alaska er svært relevant i forbindelse med debatten om oljeboring i nord. Dette er fordi de samme effektene kan gjøre seg gjeldene ved et oljeutslipp i Barentshavet. Barentshavet er et svært grunt havområde, med et gjennomsnittsdyp på 230 m. Dersom en oljeulykke skulle inntreffe kan man frykte store langtidskonsekvenser for dette havområdet. I likhet med systemet i Alaska vil giftstoffer bli i systemet i lengre perioder i Barentshavet (Arktis) enn i sørligere områder. Dette fordi giftstoffene brytes saktere ned som følge av mangel på lys i vinterhalvåret. Videre skjer den biologiske nedbrytingen av giftstoffer saktere ved lavere temperaturer. Dessuten oppkonsentreres giftstoffene hurtigere i korte lineære næringskjeder som vi finner i Arktis. Forurensning som transporteres inn eller slippes ut i Arktis, blir derfor tatt opp og transportert til toppen av den Arktiske næringskjeden, noe som vil resultere i uvanlig høye nivå av giftstoffer i sel, isbjørn og mennesker som driver med tradisjonell fangst.

Utslippet i Prudhoe Bay viser også at oljevernberedskapen er sårbar overfor klimatiske forhold. Mangel på lys, kulde og is, kombinert med sterk strøm og vind, er forhold som er vanlige i nordområdene vinterstid. Det er per i dag ikke utviklet tilfredsstillende beredskap for oljeutvinning i isfylte områder. Bellona stiller seg derfor sterkt kritisk til en eventuell oljeutvinning i nordområdene. Barentshavet er et havområde som er preget av dramatiske svingninger i miljøforhold. Man mangler værmelding for store deler av området, i tillegg til at man har manglende kunnskap om drivbaner og konsekvenser av oljeutslipp.