SFT har gitt Statoil utslippstillatelse til leteboringa på Tornerose. Statoil skal letebore bare 20 kilometer fra den sonen som Forvaltningsplanen for Barentshavet definerer som særskilt sårbar og verdifull. I tillegg har Statoil varslet at leteboringa vil starte 1. juli og således vil foregå i den mest sårbare perioden av året. Bellona mener at dette er totalt uforsvarlig og har klaget vedtaket inn til MD.

– Bellona reagerer sterkt på at man gir Statoil lov til å bore i den aller mest sårbare perioden av året. Når man i tillegg vet at Olje- og energidepartementet “glemte” å gjøre en miljøfaglig vurdering da man tildelte blokkene, er dette svært kritikkverdig, sier Unni Berge, fagmedarbeider i Bellona.

Da man tildelte Torneroseblokkene gjennom konsesjonsrunden TFO (Tildeling av Forhåndsdefinerte Områder) i 2004, innhentet ikke Olje- og energidepartementet konkrete miljøfaglige råd fra underliggende etater av Miljøverndepartementet. Dette til tross for at dette er fast praksis i forbindelse med konsesjonsrundene. SFT hevder at tildelingen av Torneroseblokkene var basert på høringsuttalelsene som ble lagt frem i forbindelse med utredningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet (ULB). Bellona har i den sammenheng påpekt at disse høringsuttalelsene ikke var relevante å bruke som miljøfaglige vurderinger av konkrete utvinningstillatelser. Disse høringsuttalelsene var kommentarer til en sammendragsrapport utarbeidet av OED, og behandlet på ingen måte konkrete spørsmål i forbindelse med tildeling av konkrete blokker i konsesjonssystemet. SFT antar for øvrig at departementet vil kommenterer dette forholdet nærmere i forbindelse med den endelig klagebehandlingen, noe Bellona også forventer.

Bellonas krav
Bellona krever at Miljøverndepartementet:

• Gir klagen oppsettende virkning
• Gir avslag på søknad om utslippstillatelse i forbindelse med leteboringa, da denne ikke er i tråd med krav om null utslipp til sjø
• Forskyver en eventuell leteboring i tid til etter 31. august

Bellona ba i den opprinnelige høringen om utsatt høringsfrist fordi de fem ukene høringen varte inkluderte både Regjeringas fremlegging av Forvaltningsplanen (31.06.06) og påsken. Allikevel kan ikke SFT ”se at det foreligger spesielle forhold i denne konkrete saken som nødvendiggjør en lengre høringsfrist enn fem uker”. Dersom miljøorganisasjonene skal kunne ha en reell påvirkningsmulighet, er det en nødvendig at det gis mulighet til å sette seg inn i sakene. Bellona stiller seg derfor uforstående til SFTs konklusjon, og ber om at departementet for fremtiden ser på den pressede situasjonen miljøorganisasjonene er i.

I sin vurdering finner SFT heller ikke grunn til å gi klagen oppsettende virkning, på tross av sakens miljømessige og prinsipielle sider, ettersom en utsettelse vil medføre ulemper for søker. SFT tar altså mer hensyn til Statoil enn til miljøet. Bellona forventer at departementet vil se annerledes på saken.