Det var en fullsatt sal som fikk et innblikk i Bellonas forslag til løsninger under mandagens arrangement. – Vi har satt standarden for ONS i 2002, 2004 og 2006, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Formålet med seminaret var å gi publikum et innføring i både de komplekse utfordringene knyttet til verdens økende energikonsumpsjon, og Bellonas forslag til løsninger. Blant foredragsholderne var blant annet Graeme Sweeney, visepresident for Shell Renewables, klimaekspertene Ola M. Johannessen og Richard Bellerby, i tillegg til Bellonas Frederic Hauge, Aage Stangeland og Paal Frisvold.

Mot en bærekraftig energifremtid
Foruten satsing på energieffektivisering og fornybar energi, mener Bellona en viktig nøkkel til å møte fremtidens energibehov ligger i de store reservene med ubrukt naturgass. Hauge påpekte i sitt foredrag at det per i dag ligger betydelige mengder naturgass under lavt trykk i Nordsjøen som det ikke er drivverdig å utvinne. Hauge og Bellona mener denne gassen bør utvinnes og utnyttes som drivstoff i brenselceller. I motsetning til turbiner kan nemlig brenselceller utnytte gass med lavt trykk. Ved å utnytte tilgjengelig lavtrykks-naturgass øker man dermed den tilgjengelig energimengden. En stor fordel med lavtrykks-naturgass er også at den finnes i store mengder både i Norge og internasjonalt. Foruten i oljereservoirer, finnes naturgass i dag i dype kulleier som normalt ikke er drivverdige, men der gassen kan drives ut ved hjelp av CO2. En annen viktig fordel med lavtrykks-naturgass er at den kan brukes til å produsere hydrogen ved dampreformering. – Den teknologien som kan utnytte lavtrykks-naturgass har med andre ord et enormt markedspotensial fordi den finnes i store mengder over hele verden, sa Frederic Hauge. [picture1]

Biokraftverk
En annen viktig løsning, i følge Hauge, er bygging av biokraftverk. Fordelen med bioenergi er den tar opp like mye CO2 fra atmosfæren som den avgir ved forbrenning. Dette betyr at man ikke får et netto utslipp av klimagassen. Hans visjon er at biokraftverkene bygges sammen med gasskraftverkene slik at bio-CO2 kan deponeres sammen med fossil-CO2. Dermed fjerner man CO2 fra atmosfæren.- Bioenergi med CO2-fangst blir et dobbelt miljøtiltak – både ren kraft og netto CO2-fjerning på to millioner tonn, sa Hauge. Du kan lese mer om Bellonas forslag om biokraftverk ved å trykke på linken til høyre på siden.

Forretningsmuligheter
Bellonas Dr. Aage Stangeland fokuserte i sitt innlegg på de store mulighetene man har til å redusere klimagassutslippene med CO2-håndtering. Bellona har beregnet at det er mulig å fange 30 milliarder tonn CO2 i EU innen 2050. Dette tilsvarer 150 kullkraftverk (750 MW) med CO2-fangst i EU innen 2030. – Med full implementering av CO2-deponering så vil CO2-utslippene globalt sett reduseres med 37 prosent, sa Stangeland. – Dette er veldig bra, og viser at CO2-håndtering kan bidra mye, men at det alene ikke er nok. Vi trenger både energieffektivisering, fornybar energi og CO2-håndtering i en kombinasjon, sa han. Stangeland og Bellonas beregninger er utarbeidet som en del av Bellonas arbeid i EUs Teknologiplattform for fossil kraftproduksjon med CO2-håndtering (ZEP), og har nå gått inn som et eget mål i Teknologiplattformens visjonsdokument. I følge Stangeland vil industrien kunne nyte godt av denne satsingen. – Dette innebærer enorme forretningsmuligheter for ledende leverandører av CO2-fangstteknologi, sa han.

Paal Frisvold, EU rådgiver i Bellona, presenterte i nærmere detalj arbeidet i Teknologiplattformen (ZEP). Plattformen, som Bellona er med i, har etablert et veikart for utvikling og introduksjon av CO2-håndtering i stor skala over hele Europa. En slik teknologi skal være fullt ut anvendelig i stor skala innen 2020.

[picture2 right]Graeme Sweeney, visepresident for Shell Renewables, tok for seg Shells svar på energi- og klimautfordringene. Sweeney forklarte at Shell i dag har som utgangspunkt at klimautslippene skal ned. Shell jobber derfor med å utvikle bærekraftige energiløsninger og forsker på fornybar energi og på måter å begrense CO2-utslipp fra fossile energikilder. – Dette er særlig viktig i en verden der energibehovet er stadig økende, sa Sweeney.

Store miljøutfordringer
Klimaforskerne Dr. Ola M. Johannessen og Dr. Richard Bellerby satte Bellonas løsninger i et viktig perspektiv. De viste i sine innlegg at miljøproblemene som kommer i kjølevannet av verdens økende energiproduksjon er svært alvorlige. I følge Johannessen har man siden 1980 opplevd en åtte prosents reduksjon i verdens ismasser som følge av global oppvarming. Hvis temperaturøkningen fortsetter vil følgene kunne bli dramatiske, som stigende havnivå, mer ekstremvær, og permanente endringer i næringskjeder og naturområder. Særlig alvorlig, påpekte Johannessen, er det at CO2 har en nedbrytningstid på hele 100 år i atomsfæren. Dette betyr at det vi slipper ut i dag, vil akkumuleres i atmosfæren og komme i tillegg til CO2-utslippene som gjøres om 100år. Bellerby la i sitt innlegg fokus på CO2-utslippenes effekt på havet. Fordi havet absorberer CO2, fører de økende klimagassutslippene til at havet forsures. De lave pH-verdiene vil etter hvert gjøre det umulig for organismer som koraller og enkelte skjell og snegler, å bygge skall. Han forklarte at dette vil kunne få dramatiske følger for næringskjeder, fordi mange av disse organismene er viktige matkilder for blant annet fisk. Bellerbys forskning viser at pH-nivåene har sunket med 0,1 enheter siden starten på den industrielle revolusjon. 0,2 enheter er det forskere anser som et trygt nivå, mens den antatte økningen de neste 100 årene er estimert til å være 0,3. Han forklarte at man raskt vil begynne å se de første endringene i de arktiske områdene. – I følge våre modeller vil sjøsneglene i Barentshavet ikke lenger overleve etter år 2050 som følge av CO2-utslippene, sa Bellerby. – Hvis man ser på resultatene fra studier som har blitt gjort på tropiske korallrev, viser estimatene at kaldtvannskorallene vil ha forsvunnet ved slutten av dette århundret, sa han.

Godt mottagelse
ONS-konferansen er en av verdens største olje- og gasskonferanser, og arrangeres i oljebyen denne uken. På Bellona-seminaret var det tilhørere fra blant annet politikken, shipping og olje- og energibransjen. De ga arrangementet gode skussmål.

– Dette var veldig bra, sier miljødirektør i Statoil, Tor Fjæran til Bellona Web. – Vi kan være uenige om detaljene, som pengene og hvem som skal betale, men i det store og det hele ser vi at både miljøvernbevegelsen, industrien og forskerne er ganske konvergerte, sier han.

Også seniorrådgiver i Gassnova, Ståle Aakernes, var fornøyd med seminaret. – Hele spekteret av energiutfordringene ble belyst og tatt hånd om, sier han. – Det er viktig at noen faktisk konkretiserer veien videre, og gjør fremtidig teknologi spennende, så dette var veldig bra, avslutter Aakernes.

Bellona vil være til stede på ONS med egen stand hele uken.

Du kan laste ned foredragsholdernes presentasjoner til høyre på siden.