Talte lavtrofisk for ordførere
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
Nyheter
Publiseringsdato: 18. august, 2006
Skrevet av: Helle Veiersted
Nyheter
Gasskraftverket på Mongstad vil ligge i tilknytning til Mongstad-raffineriet som er et av de største CO2-punktkildene i Norge. Med til sammen 2,7 millioner tonn CO2, har man i følge Holm volumer som er interessante med tanke på CO2-injeksjon for meroljeutvinning. Utslippene på Mongstad har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å skape en verdikjede for CO2. Denne nøkkelrollen gjør det svært viktig at utslippene fanges fra første dag, dersom Regjeringens løfter om en verdikjede for CO2 skal realiseres.
– På Mongstad-kraftverket kan CO2 fanges inn sammen med det eksisterende utslippet fra raffineriet, og på denne måten gi store miljøgevinster. Til sammen blir dette verdens ledende anlegg for fangst og lagring av CO2, en teknologi som er helt avgjørende for å redusere klimagassutslippene globalt, sier Marius Holm, nestleder i Bellona. – Av alle gasskraftprosjekter i Norge er Mongstad isolert sett det som har best økonomi og det som har størst mulighet for realisering, sier han.
Ballen ligger hos Regjeringen
Etter at SFT nå har avgitt sin innstilling, skal Miljøverndepartementet ta endelig stilling til CO2-kravene for Mongstad. Bellona mener dette kun bør være en formalitet. – Vi tar det som en selvfølge at Miljøvernminister Helen Bjørnøy vil følge SFTs innstilling, sier han.
Holm mener imidlertid at det er langt viktigere at Regjeringen får fortgang i sitt arbeid med å utvikle en verdikjede for CO2. – Inntil dette er på plass, kan ikke Statoil investere i fangstanlegget for CO2, sier han. – Fordi det er staten som gjennom Kyoto-avtalen har forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene, bør det innføres en statlig garantiordning, hvor staten kjøper CO2 for en regulert fastpris, for eksempel 250 kr. per tonn. For å skape fortgang i investeringene, bør Regjeringen legge inn et element av konkurranse, ved at de første som melder seg mottar en høyere pris enn de som kommer senere. På denne måten premierer vi foregangsbedrifter for den risiko som ligger i å ta i bruk ny teknologi, og vi får et kappløp om å være først ute. Dette bør komme på plass i høstens statsbudsjett, sier Marius Holm.
Blir viktig for verden
I følge Holm vil Mongstad bli en global attraksjon som vil tiltrekke seg enorm oppmerksomhet ettersom både FNs klimapanel og EU har pekt ut CO2-håndtering som avgjørende for å løse klimaproblemet. Holm mener CO2-håndtering på Mongstad vil plassere Norge i førersetet, ved at man ikke bare fanger CO2 fra gasskraftverk, men også fra industrivirksomhet som oljeraffinerier.
– Europa må innen 2050 deponere 30 milliarder tonn CO2 for å redusere CO2-utslippene tilstrekkelig. Med dette perspektivet kan vi ikke unne oss noen sendrektighet på Mongstad, hvor forholdene for CO2-fangst ligger bedre til enn noe annet sted, avslutter Marius Holm, nestleder i Bellona.
– Kommunene forvalter arealplanene som er nøkkelen til å produsere mer mat fra havet, sa Bellonas Silje Båtsvik Risholm når Lerøy holdt sjømattreff f...
– I realiteten har vi en kommende havbruksmelding som tar utgangspunkt i en lakse-NOU. Det er hverken fremtidsrettet eller ambisiøst nok når det komm...
Bellona leverte fredag 6. september sine innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om industri. Skal Norge nå klimamålene på en måte som...
Transport på den nordlige sjørute er ikke bærekraftig, og Kirkenes må ikke bli et aktuelt knutepunkt for transport langs kysten av Sibir. Bellona men...