– Bellona reagerer sterkt på at oljeselskapet inkluderer beredskapstiltak i regnestykket for miljørisiko. Dette er ikke vanlig å gjøre, og minner om triksing med tall for å oppnå akseptabel miljørisiko. Men SFT sover i timen og reagerer ikke. Nå må miljøvernminister Helen Bjørnøy være våken i behandlingen av klagen, sier Maria Fossheim, marinbiolog og faglig rådgiver i Bellona

Dersom Miljøverndepartementet opprettholder utslippstillatelsen for Goliat-boringen, er planlagt borestart 15. september 2006. Bellona er svært kritisk til de to Goliat-boringene og finner det underlig at SFT går langt i å gå god for oljeselskapets ENIs miljørisikoanalyse av de planlagte boringene.

Oljeselskapet ENI baserer miljørisikoanalysen av Goliat-boringene på at dersom et uhell skjer og en ukontrollert utblåsning forekommer, vil riggen bli trukket av brønnen for å hindre videre utblåsning. Bellona vet at dette er en vanlig strategi i en krisesituasjon, men kan ikke regnes som forebyggende tiltak. Derfor er det heller ikke vanlig å inkludere i regnestykket for miljø risiko. ENI gjør imidlertid dette, og oppnår dermed gode tall for miljørisiko i sine beregninger.

– Bellona har i sin klage påpekt at å trekke riggen bort fra brønnen ved utblåsning, er et beredskapstiltak for å redusere konsekvensene av en ulykkeshendelse. Miljørisiko skal imidlertid være akseptabel før man inkluderer beredskapstiltak. Derfor må analysen gjennomføres uten at beredskapstiltak er en del av regnestykket, sier Fossheim

SFT mener derimot at det er greit å inkludere beredskapskrav i regnestykket for miljørisiko. Kystdirektoratet, som er fagdirektorat for kystforvaltningen og beredskapsansvar langs kysten, har derimot en annen oppfatning enn SFT:

”Etter Kystdirektoratets oppfatning bør det forutsettes at i områder med beliggenhet nær sårbare miljøressurser, skal risikoen være akseptabel uten at det er tatt hensyn til beredskap mot akutt forurensing som risikoreduserende tiltak”, skrev Kystdirektoratet så sent som i desember 2005, da de vurderte konsekvensene av 19. konsesjonsrunde.

Bellona påpeker også at da Statoil skulle bore på Tornerose–feltet i Barentshavet inkluderte ikke selskapet denne type beredskapstiltak i sin vurdering av miljørisiko. Det betyr med andre ord at SFT har forskjellig praksis fra oljeselskap til oljeselskap. SFT skriver følgende om den ulike praksisen:

”Igjen er det en viss forskjell i analytisk tilnærming, men begge metodene som er benyttet er risikoanalytisk akseptable.”

Bellona reagerer på SFTs uklare holdning. – Det er underlig at den ulike praksisen for de forskjellige oljeselskapene ikke ser ut til å bekymre Statens forurensningstilsyn i nevneverdig grad, sier Fossheim.