– Det er helt utrolig at Statoil ikke klarer å planlegge bedre. Det er heller ikke bra at prosjektet på Melkøya har blitt politisk behandlet på ukorrekte premisser, sier Bellonas nestleder, Marius Holm.

En million tonn

Det totale utslipp av klimagasser fra Melkøya er nå kommet opp i mer enn en million tonn per år. Fra før har Statens forurensningstilsyn gitt tillatelse til utslipp på rundt 930.000 tonn.

Ifølge Finnmark Dagblad kommer den uforutsette økningen merkelig nok fra forventede utslipp fra flammetårnet på Melkøya. Statoil søker nå SFT om utvidet utslippstillatelse, der selskapet tar høyde for at CO₂-utslippene kan bli opptil 1,2 millioner tonn klimagasser de to første driftsårene.

– Det er nye og grundige studier som er gjort for å sannsynlighetsberegne antall driftsavbrudd en må påregne i en startfase som er bakgrunnen for søknaden, forteller Statoils informasjonsleder Sverre Kojedal til Finnmark Dagblad.

– Man kan vel si at denne øvelsen ikke var gjort grundig nok i forkant.

CO₂-fangst på Melkøya

Anlegget på Melkøya er et av Norges største punktutslipp for CO₂. Bellona skulle gjerne sett et system for CO₂-fangst på Melkøya, slik at anlegget der kunne være basert på en forsvarlig, miljøvennlig CO₂-håndtering.

– Snøhvit har allerede mulighetene for CO₂-håndtering på plass. Logistikken, i form av rørledning og deponeringsmuligheter, eksisterer allerede nå, sier Holm i Bellona.

Statoils anlegg på Melkøya skal ta i mot gass fra Snøhvit-feltet. Det er bygget et gasskraftverk som skal produsere energi slik at gassen som kommer inn kan gjøres om til flytende naturgass.

Gassen fra Snøhvit inneholder for mye CO₂ til å bli solgt på markedet, så planen er at CO₂-en skal skilles ut og injiseres under havet. Bellona mener at det også må bygges et fangstanlegg, eller renseanlegg for gasskraftverket, slik at CO₂-en derfra ikke blir sluppet rett ut, men heller lagret trygt.