Et kraftverk med CO2-håndtering på Mongstad vil bli en milepæl for produksjon av ren energi. Som et foregangsprosjekt i kampen mot global oppvarming kan Mongstad-prosjektet få enorm betydning. For Bellona er det derfor viktig at prosjektet lykkes.

Krafttak i EU

EU har, ved hjelp av Bellona, kommet fram til at det bør kunne fanges og lagres 30 milliarder tonn CO2 i EU innen 2050. Dette målet, som Bellona jobbet seg fram til for EU gjennom sitt arbeid i Teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP), innebærer mer enn en halvering av dagens utslipp.

Europakommisjonen jobber med å komme fram til lovverk som skal sørge for at vi kan lagre CO2 på en stabil, sikker og langsiktig måte. Kommisjonen ser også på hvilke økonomiske rammevilkår som er nødvendig for at kraftproduksjon med CO2-håndtering skal lønne seg. Hensikten er at det skal bli billigere å håndtere CO2 enn å slippe den ut.

EU kommer antagelig til å satse på tolv demonstrasjonsprosjekter for CO2-rensing i Europa fram til 2020. Det skal også snart legges fram planer for at alle nye fossilt fyrte kraftverk som bygges etter 2020 må ha CO2-håndtering, og eksisterende anlegg må etterinstallere CO2-renseanlegg inne 2050. Denne strategien vil bli presentert av Europakommisjonen 10. januar 2007.

Spekulasjoner

Et CO2-renseanlegg skal, ifølge den avtalen den norske regjeringen presenterte i oktober i år, etableres i Statoils planlagte gasskraftverk på Mongstad innen utløpet av 2014.

Det har vært spekulasjoner om EFTA-avtalens overvåkingsorgan, ESA, kan komme til å stoppe Mongstad-prosjektet. Bellona tror ikke det vil skje. Men at ESA ønsker å undersøke prosjektet nærmere, i lys av statsstøttereglene, må man regne med. Det er standard prosedyre. Den norske stat må på sin side vise at Mongstad ikke ”overfinansieres”, og få fram at prosjektet har en felleseuropeisk interesse.

Rent hydrogen

I samarbeid med en advokat fra Advokatfirmaet Hjort har Bellona oppsøkt både ESA og Europakommisjonen for å diskutere Mongstad-prosjektet. Vi har oversatt avtalen mellom staten og Statoil, slik at Kommisjonen skal få en større innsikt og bedre forståelse av prosjektet.

For Bellona er det viktig at CO2-håndtering kan bidra til ren hydrogenproduksjon i store mengder, noe som lenge har vært en klar europeisk målsetning. I dag produseres mye hydrogen på en måte som gjør at det slippes ut klimagasser. Men ren hydrogenproduksjon er målet. En transportsektor som bruker hydrogen vil bare slippe ut vanndamp, ingen klimagasser.

Bedre og billigere CO2-håndtering

I tråd med en rekke ledende institusjoner og forskningsmiljøer i verden mener Bellona at de globale klimaproblemene må møtes med tre virkemidler: bruk av fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering. De to første klarer ikke å ta opp kampen mot klimaendringene alene, derfor vil CO2-håndtering bli et viktig tiltak for å møte klimautfordingene.

Bellona ønsker en bred etablering av CO2-håndtering over hele verden. For at dette skal kunne gjennomføres må kostnadene relatert til CO2-håndtering reduseres. Mongstad-prosjektet vil gi verdifull erfaring med CO2-håndtering og dermed bidra til utvikling av bedre og billigere CO2-teknologi.

Et vellykket CO2-håndteringsprosjekt på Mongstad kan derfor bidra til en raskere og bredere implementering av CO2-håndtering internasjonalt, noe som igjen vil bidra til betydelige reduksjoner i globale CO2-utslipp.

I boksen oppe til høyre finner du vedlegget ”CO2-håndtering på Mongstad kan bane vei for kraftig reduksjon i globale CO2-utslipp”, som er en mer detaljert gjennomgang av hvordan Mongstad-prosjektet kan behandles i ESA. Artikkelen er skrevet av rådgiver i Bellona Europa, Paal Frisvold.