Er det bedre å «bruke opp» fossilbilen enn å kjøpe ny elbil?
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Nyheter
Regjeringen skriver i sin nordområdestrategi-tekst at det er i ”nasjonens interesse” at Oljedirektoratet gjennom seismikk og grunne boringer skal få lete etter olje. Bellona anser dette som ennå et forsøk på å avpolitisere spørsmålet om oljeleting og seismikk i sårbare og verdifulle områder, og å overføre makt fra politisk nivå til oljebyråkratiet.
Sårbare områder
– Spørsmålet om man skal drive seismikk i områder som Lofoten og Vesterålen bør selvsagt avgjøres politisk. Det er tull og tøys å hevde at det er i ”nasjonens interesse” å drive seismisk kartlegging i sårbare og verdifulle områder i nord. Dette er politiske valg og krever bevisst politisk styring, sier Unni Berge, fagansvarlig for oljesaker i miljøstiftelsen Bellona.
Oljedirektoratet ga i sommer av gammel vane tillatelse til å drive seismikk i Lofoten (Nordland VI) – stikk i strid med regjeringens politikk. Bellona er bekymret for regjeringens slappe styring av Oljedirektoratet, og krever nå at regjeringens styring av seismikkaktiviteten blir tydeligere.
Gir dem lillefingeren
Bellona mener at oljekartleggingen vil fungere som et pressmiddel for å gi oljeindustrien innpass i sårbare og verdifulle områder.
– Det er uheldig at regjeringen satser på seismisk kartlegging i områder forvaltningsplanen har sagt er for verdifulle og sårbare til å drive petroleumsvirksomhet i. Når man gjør seismikk og grunne boringer i uåpnede områder som Vesterålen, gir man samtidig et pressmiddel til oljeselskapene som ønsker å drive helårlig oljeaktivitet i disse områdene. Gir man oljeselskapene lillefingeren, vil de ta hele hånda, sier Berge.
Fine ord om miljø – penger til oljekunnskap
Regjeringens uttaler at ”kunnskap skal være navet” i nordområdestrategien. Bellona frykter at petroleumsinteressene vinner over miljøinteressene når pengene som skal brukes på kunnskap blir fordelt.
– I nordområdestrategien skriver man om konkrete penger når man omtaler forskning og kunnskap om petroleum, men ikke når man skriver om miljøkartlegging. Dette gjør man for å skjule at det er olje som vinner over miljø når pengesekken skal fordeles, sier Berge.
I oppfølgingen av forvaltningsplanen vinner olje over miljø når pengene fordeles. Nordområdestrategien påpeker at det er satt av 70 millioner kroner til seismiske undersøkelser i Nordland VII og Troms II. Når man skriver om en samordnet kartlegging av havbunnen eller kartlegging av sjøfuglbestandene, blir derimot ingen pengesummer nevnt.
Faktum er at regjeringen bevilger dobbelt så mye på seismikk som på kartlegging av miljøverdier i nord. Kartlegging av havbunnen og sjøfuglbestanden er avspist med 30,1 millioner kroner i de eksisterende forskningsprogrammene MAREANO OG SEAPOP.
På samme måten fremhever nordområdestrategien at det satses 400 millioner på petroleumsrelatert forskning. I strategiens omtale av klimaforskning derimot, bruker man i stedet vage ord som ”styrke utviklingen av kunnskap om klimaendringer”.
Det har blitt populært å hevde at det er bedre for klimaet å bruke opp en gammel fossilbil enn å vrake den til fordel for å kjøpe en ny elbil. Men er...
Gruvedrift på havbunnen er redningen fra kinesisk verdensmonopol, sa statsministeren på One Ocean Week. I beste fall har han blitt lurt av selskaper ...
Høyre, Venstre og Krf har fremmet et representantforslag til Stortinget om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Bellona er positive ti...
Enova deler for første gang ut penger til bruk av fanget CO2, noe Bellona mener er helt feil prioritering. Lagring av CO2 er det absolutt viktigst...