Et nytt våpen i klimakampen

frontpageingressimage_KallinikaMalmoykalven.jpg Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

Verdens to største CO2-forurensere, Kina og USA, jobber iherdig for å komme i gang med fangst og lagring av CO2 ved sine kullkraftverk. De kan ende opp med å være på månen før Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt – CO2-håndtering på Mongstad – er en realitet.

Bellona begynte å jobbe med CO2-håndtering i begynnelsen av 90-årene. Mens kampen om gasskraft i Norge dundret gjennom 90-tallet, begynte enkelte forskere og Bellona å si man ikke behøver å være for eller mot gasskraft, bare mot utslipp.

CO2-håndtering – det å rense vekk CO2 fra store utslippskilder som kull- og gasskraftverk eller stål- og sementindustri, for så å transportere og lagre CO2-en der den kommer fra, i tomme olje- og gassreservoarer, eller i trygge underjordiske hulrom – er nå anerkjent som et viktig klimavåpen i Norge.

CO2-håndtering var imidlertid fortsatt relativt ukjent da Kyoto-avtalen ble inngått i 1997.

31. desember 2012 går Kyoto-avtalen ut, og verden trenger en ny, mer ambisiøs, mer omfattende og mer forpliktede klimaavtale.

Når CO2-håndtering nå er blitt en reell mulighet – og en absolutt nødvendighet – er forventningene til klimaforhandlerne som drar til Bali i desember ekstra høye. Rike land som USA og Australia vil bli presset hardt for endelig å ta sin del av ansvaret.

I dag finnes imidlertid flere prosjekter verden over for fangst og lagring av CO2. Teknologien finnes, den må bare bli billigere og bedre. Til syvende og sist kan imidlertid ikke prisen avgjøre. Selv med de dyreste scenarioene for fangst og lagring er CO2-håndtering helt nødvendig. Klimakrisen kan rett og slett ikke løses uten en omfattende bruke av dette våpenet.

Det er umulig å lage nok solcellepaneler, vindmøller og andre konstruksjoner til fornybar energiproduksjon tidsnok. Dessuten vil man trenge fossil kraft for å lage slike konstruksjoner. Vi kommer ikke utenom at 80 prosent av all energi som produseres i verden i dag kommer fra de fossile kildene kull, olje og gass.

Vi har ekstremt dårlig tid i klimakampen. Når FNs klimapanel kommer med sin oppsummerende rapport i november vil vi få dramatiske nyheter. De klimaendringene vi for noen få år siden trodde ville komme om 30-40 år kommer allerede nå.

CO2-utslippene må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2050. Samtidig vet vi at rundt 2/3 av verden, blant annet Kina, har et legitimt økende energibehov.

Dr. scient Aage Stangeland i Bellona har nylig publisert sine beregninger for hvilket potensial som ligger i CO2-håndtering i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Greenhouse Gas Control. Han har vist at så mye som en tredjedel av verdens CO2-utslipp kan fjernes ved hjelp av CO2-håndtering. I EU er potensialet større: Der kan over halvparten av utslippene fjernes på denne måten.

Disse beregningene ligger til grunn for arbeidet i Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering, der Bellona er representert, og er også blitt lagt til grunn for EUs målsetninger i klimapolitikken. Vi håper at potensialet vil bli tydelig også under FNs klimaforhandlinger på Bali.

Bellona vil bruke sitt internasjonale nettverk hver eneste dag fram til klimaforhandlingene starter, og jobbe aktivt spesielt i EU og USA for at hele verden skal gjøre en gedigen innsats for å ta i bruk CO2-håndtering. Særlig viktig mener vi det er at fangst og lagring av CO2 må bli en del av internasjonal kvotehandel.

Den menneskeskapte globale oppvarmingen er uhyre dramatisk og gjør sikkert mange pessimistiske, men muligheten for omfattende fangst og lagring av CO2 gir grunn til optimisme.

Denne kommentaren har også stått på trykk i VG Helg lørdag 20. oktober, som en del av VGs klimapanel-serie.