Verdens to største CO₂-forurensere, Kina og USA, jobber iherdig for å komme i gang med fangst og lagring av CO₂ ved sine kullkraftverk. De kan ende opp med å være på månen før Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt – CO₂-håndtering på Mongstad – er en realitet.

Bellona begynte å jobbe med CO₂-håndtering i begynnelsen av 90-årene. Mens kampen om gasskraft i Norge dundret gjennom 90-tallet, begynte enkelte forskere og Bellona å si man ikke behøver å være for eller mot gasskraft, bare mot utslipp.

CO₂-håndtering – det å rense vekk CO₂ fra store utslippskilder som kull- og gasskraftverk eller stål- og sementindustri, for så å transportere og lagre CO₂-en der den kommer fra, i tomme olje- og gassreservoarer, eller i trygge underjordiske hulrom – er nå anerkjent som et viktig klimavåpen i Norge.

CO₂-håndtering var imidlertid fortsatt relativt ukjent da Kyoto-avtalen ble inngått i 1997.

31. desember 2012 går Kyoto-avtalen ut, og verden trenger en ny, mer ambisiøs, mer omfattende og mer forpliktede klimaavtale.

Når CO₂-håndtering nå er blitt en reell mulighet – og en absolutt nødvendighet – er forventningene til klimaforhandlerne som drar til Bali i desember ekstra høye. Rike land som USA og Australia vil bli presset hardt for endelig å ta sin del av ansvaret.

I dag finnes imidlertid flere prosjekter verden over for fangst og lagring av CO₂. Teknologien finnes, den må bare bli billigere og bedre. Til syvende og sist kan imidlertid ikke prisen avgjøre. Selv med de dyreste scenarioene for fangst og lagring er CO2-håndtering helt nødvendig. Klimakrisen kan rett og slett ikke løses uten en omfattende bruke av dette våpenet.

Det er umulig å lage nok solcellepaneler, vindmøller og andre konstruksjoner til fornybar energiproduksjon tidsnok. Dessuten vil man trenge fossil kraft for å lage slike konstruksjoner. Vi kommer ikke utenom at 80 prosent av all energi som produseres i verden i dag kommer fra de fossile kildene kull, olje og gass.

Vi har ekstremt dårlig tid i klimakampen. Når FNs klimapanel kommer med sin oppsummerende rapport i november vil vi få dramatiske nyheter. De klimaendringene vi for noen få år siden trodde ville komme om 30-40 år kommer allerede nå.

CO₂-utslippene må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2050. Samtidig vet vi at rundt 2/3 av verden, blant annet Kina, har et legitimt økende energibehov.

Dr. scient Aage Stangeland i Bellona har nylig publisert sine beregninger for hvilket potensial som ligger i CO₂-håndtering i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Greenhouse Gas Control. Han har vist at så mye som en tredjedel av verdens CO₂-utslipp kan fjernes ved hjelp av CO₂-håndtering. I EU er potensialet større: Der kan over halvparten av utslippene fjernes på denne måten.

Disse beregningene ligger til grunn for arbeidet i Den europeiske teknologiplattformen for CO₂-håndtering, der Bellona er representert, og er også blitt lagt til grunn for EUs målsetninger i klimapolitikken. Vi håper at potensialet vil bli tydelig også under FNs klimaforhandlinger på Bali.

Bellona vil bruke sitt internasjonale nettverk hver eneste dag fram til klimaforhandlingene starter, og jobbe aktivt spesielt i EU og USA for at hele verden skal gjøre en gedigen innsats for å ta i bruk CO₂-håndtering. Særlig viktig mener vi det er at fangst og lagring av CO₂ må bli en del av internasjonal kvotehandel.

Den menneskeskapte globale oppvarmingen er uhyre dramatisk og gjør sikkert mange pessimistiske, men muligheten for omfattende fangst og lagring av CO₂ gir grunn til optimisme.

Denne kommentaren har også stått på trykk i VG Helg lørdag 20. oktober, som en del av VGs klimapanel-serie.