Arktiske dyr mer påvirket av oljeforurensning

frontpageingressimage_Olen-eirik-raude.jpg Photo: Bellona

Hvordan reagerer arktiske organismer på oljeforurensning? Forsker Gro Harlaug Olsen fra Akvaplan-niva presenterte i dag sitt doktorgradsarbeid om temaet på Universitetet i Tromsø.

Avhandlingen hennes har tittelen "Effects of petroleum-related compounds on Arctic and temperate species at multiple levels of organization".

Større effekt i nord

Dr. Olsen har gjennomført en omfattende eksperimentell studie av hvordan petroleumsrelaterte stoffer påvirker organismer på celle-, individ- og samfunnsnivå i Barentshavet og i Oslofjorden. Hun har undersøkt mange forskjellige typer organismer, i hovedsak bunndyr.

Olsen fant at effektene av forurensningsstoffene var betydelig større i Barentshavet enn i Oslofjorden. Et viktig funn var at oksygenopptaket hos organismene i nord var langt større, noe som betyr at disse organismene blir mer stresset av oljeforurensningen.

Ikke relevante tester

Oljeselskapenes risikoanalyser er basert på tester av petroleumsrelaterte stoffers effekter på arter som kommer fra temperate (dvs sørlige) områder, og på arter som er svært laboratorietolerante.

Bellona har i mange år kritisert bruken av disse testene, og har ment at de ikke er relevante for nordområdene, der organismene har en helt annen biologi og lever i andre samfunn enn de man finner lengre sør.

Arktiske arter er gjerne større enn sine temperate slektninger, de vokser saktere, lever lengre og er del av en kort fettbasert fødekjede i et økosystem med lav biodiversitet. Mange av disse egenskapene gjør at man kan forvente en annen respons på petroleumsforurensning hos arktiske arter enn hos temperate arter.

Bør få konsekvenser

Olsen har i sin studie utsatt arter fra Barentshavet og Oslofjorden for den samme forurensningen og har sammenlignet en kontrollgruppe (ingen forurensning) med grupper som ble utsatt for høy og lav oljeforurensning og en gruppe eksponert for borekaks.

Hos de temperate artene fra Oslofjorden fant hun ingen respons hos de forurensningsutsatte gruppene. Hos artene fra Barentshavet fant hun derimot den høyeste effekten i gruppen som var eksponert for høy oljeforurensning, etterfulgt av borekaksgruppen og gruppen eksponert for lav oljeforurensning. Nederst og upåvirket fant man, som forventet, kontrollgruppen.

Olsen forklarer dette resultatet med at responsen i det arktiske samfunnet sammenlignet med det temperate samfunnet enten skyldes 1) forskjellig samfunnsstruktur, 2) de ulike artenes sensitivitet for forurensning eller 3) ulik forurensningshistorie (dvs. at artene fra Oslofjorden er mer vant til forurensning og har tilpasset seg et høyere nivå av forurensning).

Uansett, konkluderer hun, viser dette at arktiske og temperate arter responderer forskjelling på petroleumsrelaterte stoffer, noe som bør få konsekvenser for oljeselskapenes risikoanalyser i nordområdene.

Dette studiet støtter derfor Bellonas mangeårige krav om et eget kjemikalieregime for nordområdene.

Exxon Valdez 

Olsen har gjennomført sin studie med konsentrasjoner av olje som er svært realistiske for et forurensningsuhell.

Den høyeste oljekonsentrasjonen hun eksponerte sine testorganismer for var til og med fem ganger lavere enn de målte verdiene etter Exxon Valdez-katastrofen i Alaska i 1989, da det grunnstøtte skipet slapp ut 42 millioner liter olje i Prince William sundet. Over 14 år senere fant man fremdeles pågående forurensning og effekter som skyldtes denne ulykken.

Trenger bedre analyser

Undersøkelsene etter Exxon Valdez-ulykken viste at man i tillegg til umiddelbare effekter av oljeutslipp og tester på akutt giftighet hos enkelte arter, bør undersøke langtidseffekter og ikke-dødelig eksponering av oljeforurensning.

Olsen fremhever at ikke-dødelige effekter, som påvirker organismenes vekst og reproduksjon, per i dag ikke er inkludert i oljeselskapenes risikoanalyser. Å inkludere slike effekter vil ifølge Olsen bedre risikoanalysens evne til å estimere effektene av et akutt oljeutslipp, både i arktiske og temperate områder.

Maria Fossheim

maria@bellona.no