På sine hjemmesider skryter StatoilHydro av å ha vunnet konkurransen om å få tildelt 16 letelisenser i Tsjuktsjerhavet i Alaska. Når det norske oljeselskapet nå durer inn i det sårbare havområdet for å tjene mer penger, har det selvfølgelig ført til store protester fra både miljøorganisasjoner og urbefolkning.

Oljeaktivitet i Alaska er svært omdiskutert på grunn av den sårbare naturen i området. I området rundt Tsjuktsjerhavet hvor StatoilHydro har fått tildelt lisenser, lever den ene av to isbjørnbestander i USA. I det arktiske området lever flere sjøpattedyr, fisk og sjøfugl.

Dyr og planter som lever i et arktisk klima er generelt mer sårbare for forurensning. Artene i området er mer rike på fett enn andre steder, hvilket gjør at artene bruker lang tid på å kvitte seg med giftige forurensning/stoffer/kjemikalier. Derfor tar det lengre tid for naturen i Arktis enn andre steder å komme seg etter forurensing.

Siden oljetankeren Exxon Valdeez havarerte i Alaska i 1989 har det ikke vært aktuelt å bedrive oljevirksomhet i området. Ulykken medførste blant annet at flere hundretusen sjøfugl omkom, og store områder var dekket av oljeforurensing i lang tid.

Nå har Bush-adminstrasjonen drevet en kampanje for at oljesalskapene igjen skal få lete etter olje i området, til tross for motstand både hos demokratene og internt i Republikanernes eget parti. Presidentkandidat John McCain er blant de som har stilt seg svært kritisk til oljeleting i det sårbare området.

Bellona deler den bekymringen, og mener det er svært skuffende at StatoilHydro nå ønsker å være med for å utvinne Alaska-oljen. Forurensning fra oljeindustrien kan få store konsekvenser, både som følge av utslipp av kjemikalier ved normal drift og hvis det skulle skje en alvorlig oljeulykke.

En opprydningsaksjon etter et oljesøl vil også være vanskeliggjort fordi av Tsjuktserhavet er isbelagt deler av året. Det finnes i dag ingen effektiv måte å fjerne olje fra is på.

I den siste tiden har StatoilHydro fått foten innenfor flere verstingprosjekter. Det norske selskapet har blant annet investert store summer i utvinning av miljøskadelig oljesand i Canada.

Bellona synes derfor det er overraskende at staten ikke har brukt sin eiermakt til å hindre at StatoilHydro stadig senker terskelen for hvilke prosjekter det er akseptabelt å ta del i.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Liv Monica Stubholt sier i en kommentar til Alaska-boringen at det må være opp til vertslandet selv å bestemme hvor det ønsker å ha oljeaktivitet.

Bellona synes det er skuffende å se hvordan Stubholt setter seg selv og regjeringen på sidelinja. Hvis det skal være opp til andre stater å bestemme miljøpolicyen til StatoilHydro, må Stubholt og gjengen spørre seg hvorvidt de vil være en deltaker eller tilskuer i miljøkampen.

Skal Norge være en premissleverandør i den internasjonale miljødebatten, må vi tørre å sette egne miljøstandarder, også for vår egen oljeindustri.