Klare for tidenes oljekamp

frontpageingressimage_olje_demo-1..jpg Photo: Bellona

Skrevet av leder av Bellona, Frederic Hauge
og leder av Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum.

 

Bellona og Natur og Ungdom er klare for miljøkrig mot Nordtun og alle andre politikere som er villige til å slippe skitten oljeindustri inn i et av Norges aller reneste og mest sårbare havområder.

Søker ryggdekning

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er fredet for oljevirksomhet fram til 2011.
I 2010 skal forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten revideres, og hvis den reviderte forvaltningsplanen åpner for boring utenfor Lofoten og Vesterålen, mener Nordtun at det bare er å sette i gang.

Problemet er at forvaltningsplanen ikke først og fremst er en plan som legger miljøhensyn til grunn, selv det opprinnelig skulle være slik. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble etter intern hestehandel i regjeringen en politisk plan der oljeindustrien fikk stort gjennomslag. Oljetørste Nordtun legger nå press på det videre arbeidet med forvaltningsplanen, i håp om at den reviderte planen skal gi ham en falsk miljøgodkjenning og ryggdekning for oljeboring utenfor naturperlene i Lofoten og Vesterålen.

Ignorerer miljøråd

Det er lang tradisjon på norsk sokkel for å bryte de råd miljøekspertene gir når det gjelder oljevirksomhet. Da forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble lagt frem i 2006, tillot Nordtuns regjering oljevirksomhet i flere områder der regjeringens egne miljøeksperter hadde frarådet slik virksomhet.

Selv om havet utenfor Lofoten og Vesterålen nå er fredet, foretar likevel Oljedirektoratet – på vegne av norske myndigheter – seismiske undersøkelser for å lete etter olje og gass i området.

Presset natur

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen har en enorm verdi – ikke bare for Norge, men for hele verden. Områdene er et av verdens viktigste gyteområder for flere av de kommersielt viktige fiskeslagene, som torsk og hyse. I 2002 ble verden største kaldtvanns-korallrev oppdaget utenfor Røst i Lofoten.

Naturen i nordområdene er allerede under hardt press. Både langtransportert forurensing og skipstrafikk påvirker disse områdene, og ikke minst får klimaendringene store negative konsekvenser i nord. Oppvarmingen i nord skjer dobbelt så raskt som ellers i verden. I sommer smeltet isen i Arktis i rekordfart, enda raskere enn FNs klimapanel anslo i sine rapporter.

På toppen

Utfordringen fremover er å begrense skadene fra både global oppvarming og annen påvirkning, som forurensingen fra oljeindustrien. Påvirkningen fra oljeindustrien på naturen i området kan ikke ses isolert, men som en ytterligere belastning for et havmiljø som blir stadig sterkere presset av klimaendringer.

Når den økologiske bufferkapasiteten er satt under et så stort press som den er nå, er det enda vanskeligere enn før å få oversikt over konsekvensene av påkjenningene som naturen i nord blir utsatt for. De raske endringene gjør kunnskapshullene ekstra store, og det er dermed ekstra risikabelt å utsette disse havområdene for oljevirksomhet.

Større utslipp

Man kan spørre seg om ikke oljeindustrien har bidratt til nok forurensing som det er. Dagens regjering har ikke gjort ett eneste tiltak for få utslippene fra oljenæringen ned. Fra 1990 til i dag har klimagassutslippene fra næringen økt med mer enn 70 prosent. Årsaken er tilgang på nye områder og påfølgende økt aktivitet. Hvis politikerne tillater oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen vil utslippene av klimagasser bare fortsette å øke.

Å sørge for større utslipp i Norge i en tid hvor det er tvingende nødvendig at verdens klimagassutslipp reduseres kraftig, er direkte skammelig.

Risikosport

Oljevirksomhet er en risikosport, og oljeulykken på plattformen Statfjord A i desember var en tydelig vekker for norske politikere, og forhåpentlig også for oljeindustrien. Dette nest største oljeutslippet i norsk historie ble forårsaket av gjennomgående systemsvikt. Petroleumstilsynet sier ulykken skyldtes en serie med feil som kan spores tilbake til 1992, og at ulykken kunne vært unngått hvis StatoilHydro hadde tatt tilsynets advarsler til etterretning.

Oljevirksomhet bidrar alltid med noe forurensing fra normal drift uansett – og i tillegg finnes det aldri noen garanti mot katastrofale ulykker. Når vi skal vurdere ny oljevirksomhet, er vi derfor i det minste nødt til å unngå de mest sårbare områdene.

Nei fra V, Krf, Sp og SV

Uavhengig av hvem som vinner stortingsvalget neste år, vil spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen bli avgjørende for hvilken regjering vi får. Venstre har allerede uttalt at det vil være umulig for partiet å sitte i en regjering som ikke gir Lofoten og Vesterålen status som varig petroleumsfrie områder. Det vil også være vanskelig for SV å slippe oljeindustrien inn i disse områdene.

Både Senterpartiet og KrF har i flere år stått på barrikadene for å holde området oljefritt. Tiden fram mot valget vil vise hvor partiet kommer til å stå i eventuelle regjeringsforhandlinger. Vi håper at de velger miljøsiden.

Lover full krig

Ap-politiker Nordtun har hisset på seg både fiskerne i nord og en samlet miljøbevegelse med sitt olje-utspill. Også mange av hans egne regjeringskolleger er fundamentalt uenig med Nordtun. Vi er mange som er klare til kamp.

De neste årene vil vi komme til å se mange forsøk på å grønnvaske oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen både fra oljeindustrien og fra oljetørste politikere. Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten vil bli en av de viktigste sakene i stortingsvalget.

Bellona og Natur og Ungdom vil holde alle partiene på Stortinget ansvarlige for deres miljøpolitikk, og vi kan love tidenes miljøkrig mot ethvert parti som vil åpne Lofoten og Vesterålen for farlig og forurensende oljevirksomhet.

 

Denne teksten ble også publisert på kronikkplass i VG søndag 30. mars 2008.

Bellona

info@bellona.no