Det interkommunale utvalget mot akutt forurensning i Midt-Finnmark (IUA) har nylig sendt et brev til Statens forurensningstilsyn (SFT) for å fortelle om sin bekymring for oljevernberedskapen i nord.

IUA Midt-Finnmark var med på utvikle det såkalte Nucula-konseptet som ble brukt under Nucula-boringen i fjor. StatoilHydro og Eni har nå forlatt dette konseptet og gått tilbake til den opprinnelige oljevernberedskapen, som er betraktelig dårligere.

IUA er derfor kritisk til de kommende kystnære prøveboringene som StatoilHydro og Eni skal utføre i årsskiftet 2008-2009, ved Goliat og Nuculafeltene utenfor Finnmark.

– Dette brevet viser at StatoilHydro nedprioriterer helse, miljø og sikkerhet, sier Frederic Hauge i Bellona.

Krever bedre standard

Bellona mener at miljøvernminister Erik Solheim må sette en skikkelig miljømessig standard for norsk oljevernberedskap.

– Det er helt uholdbart at standardene varierer såpass mye fra region til region. Nå må Solheim komme på banen og sette en felles nasjonal standard for oljevernberedskapen i Norge, sier Hauge.

– For dårlig beredskap

Når StatoilHydro og Eni Norge nå innkaller til oljevernøvelser, kalt Barents Protection, mener leder for IUA Midt-Finnmark, Steinar Hansen, at de legger opp til en dårligere beredskap.

Man fraviker Nucula-konseptet, til fordel for én eneste øvelse. En større øvelse tar seg bra ut i massemedia og får bra pressedekning, men det gir et bilde av en beredskapsevne og ressurstilgang som ikke harmonerer med kystnære boringers utfordringer, står det i brevet til SFT.

– Beredskapen de planlegger er rett og slett for dårlig, grei nok på papiret, men den vil ikke fungere i praksis og vil gi flere døgn med fri flyt av olje, sier Hansen til bellona.no.

Får støtte

Steinar Hansen får støtte fra Karstein Skogheim som er Havnekaptein ved Nordkapp og Porsanger Havn. Skogheim var også med på å utvikle Nucula-konseptet og mener de nye planene fra oljeselskapene er et kraftig tilbakeslag for en god oljevernberedskap.

– Jeg vil ikke ha noe med den øvelsen å gjøre, for den bryter med alt vi står for. Vi kan ikke gå god for dette. Dette ligner ikke på noe av det vi la opp til, sier han oppgitt til Bellona Web.

Ikke akseptabelt

Ifølge Steinar Hansen vil man med oljeselskapenes plan gå bort fra prinsippet om at hver prøveboring skal ha sin egen øvelse før etablering, og i sum undergrave standarden for kystnær beredskap. Man passerer dermed en grense for det som er akseptabelt, skriver Hansen i brevet.

– Kystnær beredskap må fungere fra første minutt og til en nasjonal beredskap er etablert etter 3-5 dager, ellers kan man bare kalle en spade for en spade og si at vi har noen havgående fartøy og det er stort sett det, sier Hansen.

– Når man en gang borer så nærme de nasjonalhelligdommene vi har, som de store fuglefjellene, burde man i rettferdighetens navn ha en beredskap som fungerer, sier Hansen.

Klar kritikk

Hansen kommer i brevet med klar kritikk av StotilHydro. Ifølge Hasen signaliserte Hydro i fjor at man sammen skulle videreutvikle en beredskapsstandard for nordområdene, men dette har ikke skjedd. Etter fusjonen mellom Statoil og Hydro har de beredskapsansvarlige i Hydrosystemet ifølge Hansen blitt borte, sammen med visjonene om en bedre beredskap.

At vi ikke får noen konstruktiv dialog med det nye oljeselskapet StatoilHydro, men føler oss presset fra skanse til skanse, er for oss en helt uholdbar situasjon, står det i brevet.

Høyere enn normalen

– Vi bygde opp en beredskap som var høyere enn normalen. Hydro brøyt med normen om at man skulle operere som ett selskap i nord, og la opp til en bedre beredskap fordi de rett og slett så det som tvingende nødvendig, sier Hansen.

Ifølge Hansen var reaksjonene fra de andre oljeselskapene på den nye oljevernberedskapen svært negativ:

– Det kunne medføre at samme standarden ville gjelde for andre kystnære og sårbare områder i fremtiden. Og nå er fremtiden her, med Lofoten neste, samtidig som man forsøker å fjerne sporene fra Nucula-modellen, sier Hansen

Tvilte i fjor

I brevet til SFT kommer det også fram at IUA Midt-Finnmark var i tvil da de forsvarte Nucula-boringen utenfor Nordkapp. Bellona var imot boringen fordi oljefeltet lå så nærme land og fordi oljevernberedskapen ikke var god nok.

”At vi gikk ut i pressen og forsvarte prøveboringen var under tvil, det kan man vel være så ærlig å si”, skriver Hansen i brevet.

Bellona krevde den gang at tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy måtte trekke seg som minister, etter å ha hastebehandlet klagen til flere miljøorganisasjoner, og gitt tillatelse til den kontroversielle boringen.

– Når ikke en gang miljøvernministeren tar dette på alvor, er det ikke så rart at oljeselskapene heller ikke prioriterer dette. Her må den nye miljøvernministeren ta grep, sier Frederic Hauge.