Klar kritikk fra miljøekspertene

frontpageingressimage_oljerigg_nordsjoen_wikimedia.jpg Photo: (Foto: Stan Shebs/Wikimedia)

Statens forurensingstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vurdert de totalt 104 blokkene som Olje- og energidepartementet ønsker å utlyse i 20. konsesjonsrunde.

Både SFT og DN fraråder tildeling av nye oljeblokker i både Nordsjøen og Norskehavet. I Barenthavet vil de vurdere å tillate utdeling av enkelte blokker, men i så fall under spesielle vilkår.

SFT sier plent nei til totalt 70, og DN avviser så mange som 80 av de 104 blokkene som ble foreslått.

Krever en reell prosess

Begge etatene forlanger at den helhetlige forvaltningsplanen for Norskehavet kommer på plass før man prøver å utlyse blokker i dette området.

– Bare på den måten kan vi sikre at planarbeidet blir en reell prosess, og ikke en ”liksom-prosess”, sier direktør i DN, Janne Sollie.

Hun kaller forslaget som er ute “et forsøk på omgåelse av arbeidet med forvaltningsplanen”.

I arbeidet med den første forvaltningsplanen – forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet – opplevde Sollie at spørsmål knyttet til petroleumsvirksomhet ble behandlet ved siden av arbeidet med forvaltningsplanen.

Bekymret

Olje- og energidepartementet skal ifølge Sollie ha sagt at det ikke vil bli tatt noen beslutninger om tildeling før etter at forvaltningsplanen er klar.

– Men vi kan ikke være sikre på at det skjer. Uansett var vel ikke tanken å ha parallelle løp, men behandle alle disse spørsmålene i samme prosess, sier Sollie til bellona.no.

– Vi er litt bekymret for at heller ikke arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet blir slik det var tenkt å være, nemlig en ordentlig avveining mellom interesser som miljø og framtidig petroleumsaktivitet. Det er viktig at olje blir tatt ordentlig med i disse diskusjonene, sier hun.

En provokasjon

Miljøstiftelsen Bellona var sterkt kritisk da forslagene til de 104 blokkene kom fra Olje- og energidepartementet i april.

– De forslagene fra regjeringen var en gedigen provokasjon mot alle dem som prøver å få til en helhetlig strategi og forvaltning av havområdene utenfor Norskekysten. Alt snakket om ”sameksistens” er veldig vanskelig å ta på alvor, sier leder i Bellona, Frederic Hauge.

Han setter stor pris på at miljøinstansene SFT og DN nå er så klare i sin avvisning av flertallet av forslagene som ligger på bordet.

– Her er fagetatene utrolig klare i sine anbefalinger, og det setter Bellona stor pris på. Politikerne kan ikke overse dette, sier Hauge.

Sårbare områder

SFT og DN viser til at mange av blokkene ligger i særlig sårbare områder, eller i områder med lite kunnskap om miljøet. Et viktig poeng er at de fleste blokkene ligger nært kysten, og eventuelle oljeulykker kan dermed få store negative konsekvenser.

Flere av blokkene ligger dessuten i gyteområder for viktige fiskeslag. I Norskehavet grenser seks av de foreslåtte blokkene inn mot foreløpig vernede områder ved Røstbanken og Lofoten – et område som er det viktigste gyteområdet for norsk arktisk torsk og vårgytende sild.

Viktige gyteområder

Flere av blokkene i Norskehavet som regjeringen ønsker å gi til oljeselskapene er verdifulle områder for fisk. Frederic Hauge kaller de kystnære Møreblokkene for ”sildeblokker”:

– Silda gyter i disse blokkene. Enorme mengder sild har hatt dette området som fødestue. Fanget fisk som stammer fra dette området skal i fjor ha utgjort så mye som 1,7 millioner tonn fisk. Det er 1,5 prosent av all fisk som ble fanget i hele verden, sier Hauge.

Trenger mer kartlegging

I likhet med SFT og DN mener Bellona det fortsatt er et svært stort behov for kunnskap om hvordan petroleumsvirksomhet – sammen med andre faktorer som påvirker miljøet – virker inn på livet i havet.

Hauge mener det er en skam at ikke forskningsprogrammet MAREANO har fått nok ressurser til å gjøre nødvendige kartlegginger av havet.

Klimaproblemer

SFT legger vekt på at Norge vil få problemer med å oppfylle Kyoto-forpliktelsene og nasjonale klimamål hvis regjeringen stadig tildeler nye områder, samtidig som produksjonen blir mer energikrevende for eksisterende felt.

”Dette bør tas i betraktning i forbindelse med tildelingen, og det bør stilles vilkår om utredning av elektrifisering og kraftsamkjøring”, skriver SFT i en pressemelding.