–En god begynnelse
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Nyheter
Publiseringsdato: 1. august, 2008
Skrevet av: Elisabeth Sæther
Nyheter
Konsernsjef Helge Lund kan være lettet over at det nygifte selskapet StatoilHydro endelig har resultater som er verdt å vise fram, men problemene er likevel ikke over.
Snøhvit skulle opprinnelig vært i full gang mellom i tidsrommet mellom desember 2005 og høsten 2006. Etter flere utsettelser ble det endelig oppstart på Snøhvit den 21. august 2007.
Etter oppstarten har problemer ridd prosjektet som en mare, og de økonomiske overskridelsene er enorme, fra 39,5 til 58,3 milliarder kroner.
Mangedoblede utslipp
I perioden 23. august til 23. oktober var CO2 –utslippene fra anlegget på hele 1,099 millioner tonn CO2, det er det StatoilHydro hadde beregnet for hele den ti måneder lange oppstartsfasen.
I en ny utslippssøknad til Statens Forurensingstilsyn (SFT) ble Statoil Hydro nødt til å mangedoble utslippene.
Miljøvernminister Erik Solheim mottok i mai klar beskjed fra SFT. De anbefalte at regjeringen påla StatoilHydro å utrede hvordan de skulle få på plass rensing av klimautslippene fra gasskraftverket. Planen burde utstyres med en tidsfrist, mente forurensningsmyndighetene.
Solheim har vært meget vag i sine uttalelser i saken så langt, men utover høsten vil vi sannsynligvis få svar på om Snøhvit LNG kan bli en norsk klimabragd, eller om anlegget vil stå som en av de største miljøsynderne i vår tid.
Bruk av ny uprøvd teknologi har gjort det vanskelig for StatoilHydro. Selskapet sliter også med å få finstilt produkjonsanlegget for LNG-gass, to ganger har tette filtre ført til full stopp på anlegget.
I dag drives Snøhvit-anlegget med en produksjonskapasitet på kun 60 prosent. Det ble i november 2007 oppdaget sjøvannslekkasje i en varmeveksler på landanlegget. Hull i rørene til kjøleanlegget fører til at saltvann strømmer inn. I kjøleanlegget skal gassen kjøles ned til 160 kuldegrader og komprimeres 600 ganger.
Lekkasjen førte til at jomfruturen for gass fra LNG-anlegget ble en fullstendig fiasko. I desember i fjor måtte gasstankeren Arctic Discover forlate Hammerfest med tomme gasstanker etter å ha ventet to måneder på å laste.
Flere ganger har anlegget blitt evakuert på grunn av dårlig vær. En intern granskningskommisjon kom fram til at Statoils prosjektorganisasjon ikke i tilstrekkelig grad har analysert og tatt hensyn til de klimatiske utfordringene som kan forekomme under drift av anlegget på Melkøya.
Hovedentrepenøren Linde kritiseres i granskningskommisjonens rapport for mangelfull forståelse og analyse av hvordan de klimatiske forholdene på Melkøya kan påvirke sikker drift.
StatoilHydro uttaler i media at de håper å få i gang full produksjonskapasitet innen et år. Dette er en forsinkelse på fem år i forhold til den opprinnelige planen.
Ifølge Helge Lund kan det til og med hende man må re-designe sentrale deler av kjøleanlegget ved Snøhvit. Dette kan i så fall føre til en omfattende ombygging i milliardklassen.
Tidligere olje og energi minister Åslaug Haga har uttalt at de store problemene på Snøhvit er uheldig for StatoilHydros omdømme.
Sverre Kojedal, informasjonsleder for Snøhvit-prosjektet, forsvarer likevel Statoils bruk av ny uprøvd teknologi. Hans kommentar til Dagens Næringsliv var følgende:
– Vi har nok møtt større utfordringer enn vi håpet på. I tillegg har det vært alt fra pakninger, filter og pumper som ikke har fungert som de skulle. Vi var optimister, men er raskt blitt realister. Problemene får konsekvenser for produksjonen inneværende år og neste år.
Advarer mot oljevirksomhet
Bellona har aldri vært noen tilhenger av det famøse Snøhvit-prosjektet, som skulle være startskuddet for oljeeventyret i nord.
Vi har lenge advart mot at oljevirksomhet i arktisk klima betyr nye utfordringer skapt av harde værforhold og lave temperaturer. I tillegg var vi meget skeptiske til hastverksarbeidet Statoil gjennomførte i søknadsprosessen.
Her ligger nok også litt av nøkkelen til de store problemene som selskapet har hatt i oppstartsfasen, og de er neppe over helt enda. En nødvendig ombygging av anleggets kjøletårn vil utvilsomt koste en formue.
Hvor lenge norske myndigheter klarer å tvinne tommeltotter før de pålegger selskapet å rense gasskraftverket på Snøhvit, er også fortsatt uvisst.
Det er med andre ord ingen grunn til å si snipp, snapp, snute for eventyret om Snøhvit, helt enda.
I boksen til høyre på siden ligger nyhetssaker fra noen av de mange fadesene på Snøhvitfeltet.
Fakta om Snøhvit/ Melkøya:
1981:
Snøhvitgassen blir funnet.
September 2001:
Statoil sender inn søknad om Plan for utbygging og drift (PUD) av Snøhvitfeltet til myndighetene. Statoil vet at de kommer til å få gunstige skattelettelser fra statens side for å hjelpe økonomien i prosjektet.
Desember 2001:
Bellona klager til ESA angående gitte skattelettelser til utbyggingen av Snøhvitanlegget.
Mars 2002:
Mai 2002:
ESA beslutter at skattelettelsene gitt til Snøhvit ikke er i strid med gjeldende regelverk.
Juni 2002:
Anleggsarbeidet starter på Snøhvit
2004:
Olje – og energiminister Einar Steensnæs innrømmer ovenfor stortinget at Snøhvit vil få store kostnadsoverskridelser. Mye av årsaken er knyttet til at budsjettet Statoil la fram for stortinget i 2002 ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret.
2005:
Budsjettsprekk på 20 milliarder avdekket. Budsjettkostnadene i forbindelse med bygging av Snøhvit-anlegget har steget fra 39,5 milliarder til 58,3 milliarder kroner.
Oktober 2006:
Det blir funnet asbest i midlertidige pakninger på prosessanlegget på Snøhvit. Anleggsarbeidet må stanses.
Januar 2007:
Mars 2007:
August 2007
September 2007:
Oktober 2007:
November 2007
Desember 2007
Januar 2008:
Februar 2008
Mars 2008:
Mai 2008:
– Bellona applauderer at regjeringen nå tør å sette tydelige krav for dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten har vært altfor høy altfor lenge, ...
Bellona-stifter Frederic Hauge jubler over at Morrow Batteries får 1,5 milliarder kroner i statlige lån, slik de har bedt om. – Jeg er lettet og stol...
«En seier som kan koste oss dyrt», skriver Dagsavisens kommentator 5. desember, og antyder at SVs gjennomslag for å stoppe konsesjonsrunden på havbun...
«På bare ett år har det svenske batterieventyret gått fra drøm til mareritt», skriver Aftenposten 28. november. Men globalt vokser batterimarkedet i ...