Nyheter

Uviss framtid for Snøhvit

(Foto: Finnmark Dagblad)

Publiseringsdato: 1. august, 2008

Skrevet av: Elisabeth Sæther

Mens ledelsen i StatoilHydro legger fram rekordresultater for forrige kvartal, arbeider de ansatte i Hammerfest på spreng for å ta tilbake kontrollen over Nordens mest omdiskuterte prinsesse – Snøhvit.

Konsernsjef Helge Lund kan være lettet over at det nygifte selskapet StatoilHydro endelig har resultater som er verdt å vise fram, men problemene er likevel ikke over.

Snøhvit skulle opprinnelig vært i full gang mellom i tidsrommet mellom desember 2005 og høsten 2006. Etter flere utsettelser ble det endelig oppstart på Snøhvit den 21. august 2007.

Etter oppstarten har problemer ridd prosjektet som en mare, og de økonomiske overskridelsene er enorme, fra 39,5 til 58,3 milliarder kroner.

Mangedoblede utslipp

I perioden 23. august til 23. oktober var CO2 –utslippene fra anlegget på hele 1,099 millioner tonn CO2, det er det StatoilHydro hadde beregnet for hele den ti måneder lange oppstartsfasen.

I en ny utslippssøknad til Statens Forurensingstilsyn (SFT) ble Statoil Hydro nødt til å mangedoble utslippene.

Uten rensing

Miljøvernminister Erik Solheim mottok i mai klar beskjed fra SFT. De anbefalte at regjeringen påla StatoilHydro å utrede hvordan de skulle få på plass rensing av klimautslippene fra gasskraftverket. Planen burde utstyres med en tidsfrist, mente forurensningsmyndighetene.

Solheim har vært meget vag i sine uttalelser i saken så langt, men utover høsten vil vi sannsynligvis få svar på om Snøhvit LNG kan bli en norsk klimabragd, eller om anlegget vil stå som en av de største miljøsynderne i vår tid.

Uprøvd teknologi

Bruk av ny uprøvd teknologi har gjort det vanskelig for StatoilHydro. Selskapet sliter også med å få finstilt produkjonsanlegget for LNG-gass, to ganger har tette filtre ført til full stopp på anlegget.

I dag drives Snøhvit-anlegget med en produksjonskapasitet på kun 60 prosent. Det ble i november 2007 oppdaget sjøvannslekkasje i en varmeveksler på landanlegget. Hull i rørene til kjøleanlegget fører til at saltvann strømmer inn. I kjøleanlegget skal gassen kjøles ned til 160 kuldegrader og komprimeres 600 ganger.

Lekkasjen førte til at jomfruturen for gass fra LNG-anlegget ble en fullstendig fiasko. I desember i fjor måtte gasstankeren Arctic Discover forlate Hammerfest med tomme gasstanker etter å ha ventet to måneder på å laste.

Mangelfull forståelse

Flere ganger har anlegget blitt evakuert på grunn av dårlig vær. En intern granskningskommisjon kom fram til at Statoils prosjektorganisasjon ikke i tilstrekkelig grad har analysert og tatt hensyn til de klimatiske utfordringene som kan forekomme under drift av anlegget på Melkøya.

Hovedentrepenøren Linde kritiseres i granskningskommisjonens rapport for mangelfull forståelse og analyse av hvordan de klimatiske forholdene på Melkøya kan påvirke sikker drift.

Fem års forsinkelse

StatoilHydro uttaler i media at de håper å få i gang full produksjonskapasitet innen et år. Dette er en forsinkelse på fem år i forhold til den opprinnelige planen.

Ifølge Helge Lund kan det til og med hende man må re-designe sentrale deler av kjøleanlegget ved Snøhvit. Dette kan i så fall føre til en omfattende ombygging i milliardklassen.

Tidligere olje og energi minister Åslaug Haga har uttalt at de store problemene på Snøhvit er uheldig for StatoilHydros omdømme.

Forsvarer bruken

Sverre Kojedal, informasjonsleder for Snøhvit-prosjektet, forsvarer likevel Statoils bruk av ny uprøvd teknologi. Hans kommentar til Dagens Næringsliv var følgende:

– Vi har nok møtt større utfordringer enn vi håpet på. I tillegg har det vært alt fra pakninger, filter og pumper som ikke har fungert som de skulle. Vi var optimister, men er raskt blitt realister. Problemene får konsekvenser for produksjonen inneværende år og neste år.

Advarer mot oljevirksomhet

Bellona har aldri vært noen tilhenger av det famøse Snøhvit-prosjektet, som skulle være startskuddet for oljeeventyret i nord.

Vi har lenge advart mot at oljevirksomhet i arktisk klima betyr nye utfordringer skapt av harde værforhold og lave temperaturer. I tillegg var vi meget skeptiske til hastverksarbeidet Statoil gjennomførte i søknadsprosessen.

Her ligger nok også litt av nøkkelen til de store problemene som selskapet har hatt i oppstartsfasen, og de er neppe over helt enda. En nødvendig ombygging av anleggets kjøletårn vil utvilsomt koste en formue.

Hvor lenge norske myndigheter klarer å tvinne tommeltotter før de pålegger selskapet å rense gasskraftverket på Snøhvit, er også fortsatt uvisst.

Det er med andre ord ingen grunn til å si snipp, snapp, snute for eventyret om Snøhvit, helt enda.

 

I boksen til høyre på siden ligger nyhetssaker fra noen av de mange fadesene på Snøhvitfeltet.

Fakta om Snøhvit/ Melkøya:

1981:

Snøhvitgassen blir funnet.

September 2001:

Statoil sender inn søknad om Plan for utbygging og drift (PUD) av Snøhvitfeltet til myndighetene. Statoil vet at de kommer til å få gunstige skattelettelser fra statens side for å hjelpe økonomien i prosjektet.

Desember 2001:

Bellona klager til ESA angående gitte skattelettelser til utbyggingen av Snøhvitanlegget.

Mars 2002:

  • Plan for utbygging og drift av Snøhvitanlegget blir godkjent i Stortinget.
  • Bellonas klage til ESA medfører at planlagt byggestart ved Snøhvit må utsettes på ubestemt tid.

Mai 2002:

ESA beslutter at skattelettelsene gitt til Snøhvit ikke er i strid med gjeldende regelverk.

Juni 2002:

Anleggsarbeidet starter på Snøhvit

2004:

Olje – og energiminister Einar Steensnæs innrømmer ovenfor stortinget at Snøhvit vil få store kostnadsoverskridelser. Mye av årsaken er knyttet til at budsjettet Statoil la fram for stortinget i 2002 ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret.

2005:

Budsjettsprekk på 20 milliarder avdekket. Budsjettkostnadene i forbindelse med bygging av Snøhvit-anlegget har steget fra 39,5 milliarder til 58,3 milliarder kroner.

Oktober 2006:

Det blir funnet asbest i midlertidige pakninger på prosessanlegget på Snøhvit. Anleggsarbeidet må stanses.

Januar 2007:

  • Melkøya blir evakuert på grunn av dårlig vær. 1100 ansatte blir fraktet til fastlandet.
  • 27 januar bryter det ut panikk i kontrollrommet til Snøhvit. 470 alarmer ble utløst. Gassdetteksjonsanlegget ble satt ut av spill. Snøhvit blir helt slått ut av snøvær
  • Petroleumstilsynet kommer i etterkant med knallhard kritikk mot Statoil, og mener at selskapet ikke har tatt godt nok forbehold om det harde klimaet i planleggingen av Snøhvit.
  • Norske aviser skriver at Snøhvit ikke tåler ikke litt nordnorsk ruskevær.

Mars 2007:

  • Hundrevis av arbeidere må evakuere da alarmen for gasslekkasje går av under en uttesting av deler av anlegget. Det ble avdekket av alarmen gikk da det var gass i et rør hvor det ikke skulle være det.
  • En intern granskningskommisjon kommer frem til at ”Statoils prosjektorganisasjon ikke har i tilstrekkelig grad analysert og tatt hensyn til de klimatiske utfordringene som kan forekomme under drift av anlegget på Melkøya”. Hovedentrepenøren Linde kritiseres for mangelfull forståelse/ analyse av hvordan de klimatiske forholdene på Melkøya kan påvirke sikker drift.

August 2007

  • Formell åpning av anlegget 21. august.

September 2007:

  • Snøhvit-anlegget stenges etter bare en måneds drift. Store sotutslipp og lekkasje i kjøleanlegget er noen av problemene som har preget oppstartsfasen.
  • Statens forurensningstilsyn avdekker flere brudd på regelverket under en inspeksjon ved Snøhvitanlegget. Blant annet har det blitt sluppet ut stoffer som ikke var omfattet av forurensningstillatelsen, og en luftmålestasjon var ute av drift uten at dette hadde blitt oppdaget av selskapet.

Oktober 2007:

  • Det blir funnet kreftfremkallende stoffer i røyken fra Melkøya.
  • SFT innkaller ledelsen i StatoilHydroSnøhvit for å forklare avvik under faklingen. Utslippene er langt større enn tillatt, inneholder store mengder partikler og det kreftfremkallende stoffet PAH, som det ikke er gitt tillatelse for.
  • Faklingen fører til at et tynt lag med sot legger seg over hus, fiskebåter og biler i Hammerfest by.
  • StatoilHydro sliter med å få finstilt produksjonsanlegget for LNG-gass. To ganger fører tette filtre til stopp på anlegget.

November 2007

  • Snøhvitanlegget skulle vært klart for leveranser av naturgass, men i stedet stenges Melkøya for fire uker for andre gang siden oktober. Det er problemer med produksjonskapasiteten på anlegget, det meldes at det etter all sannsynlighet er et ”designproblem” med prosessanlegget. Det er sjøvannslekkasje i en varmeveksler på landanlegget.
  • CO2 utslippene fra 23 august til 23 oktober var på 1,099 millioner tonn CO2, StatoilHydro hadde beregnet utslipp av en million tonn CO2 på ti måneder.
  • Man frykter at anlegget kan komme til å måtte være stengt i ett år. StatoilHydro taper inntekter tilsvarende 4,1 millioner tonn LNG per år.

Desember 2007

  • 28. desember forlater gasstankeren Arctic Discoverer Hammerfest med tomme gasstanker. Skipet har siden november ventet på å få laste men må forlate Hammerfest med uforrettet sak på grunn av alle problemene.  
  • På to måneder slipper Melkøya ut CO2 tilsvarende 400 000 biler.
  • StatoilHydro har opplyst ovenfor Miljøverndepartementet at utslippene fra fakling kan passere 1,5 millioner tonn CO2 bare det første halvåret (august 07- februar 08)
  • StatoilHydrosjef Helge land får krass kritikk for å holde informasjon tilbake for aksjonærene.
  • Meldingen om at StatoilHydro må nedjustere produksjonen igjen for 2007 får StatoilHydroaksjen til å falle 6,5 prosent. Årsaken er problemene på Snøhvit og Kvitebjørn.
  • StatoilHydro melder at egenproduksjonen for Snøhvit for 2008 er svært usikker.

Januar 2008:

  • StatoilHydro innrømmer at de beregner å slippe ut 1,5 millioner tonn Co2 mer det kommende halvåret, enn de hadde beregnet under oppstarten av anlegget. Selskapet søker SFT om utvidet oppstartsfase inntil de har foretatt en revisjonsstans. I oppstartsfasen kan StatoilHydro slippe ut mer av de omsøkte stoffene enn hva de i utgangspunktet har tillatelse for. Fasen skulle i utgansgpunktet vare i 6-10 måneder etter oppstart av anlegget, og estimatene var at ekstrautslippene maksimalt ville være om lag 1 mill tonn Co2.
  • StatoilHydro innrømmer betydelige oppstartsproblemer ved anlegget. For første gang innrømmer konsernsjef Helge Lund at anlegget ikke vil klare å produsere mer enn 60 % av beregnet produksjonskapasitet.

Februar 2008 

  • StatoilHydro blir anmeldt av Bellona for brudd på forurensingsloven på grunn av overskridelser av utslipp NOx  og CO2. I tillegg til at StatoilHydro har sluppet ut sot og PAH som de i utgansgpunktet ikke har tillatelse til å slippe ut.
  • Olje og energiminister Åslaug Haga uttaler at de store problemene på Melkøya er uheldig for StatoilHydros omdømme.
  • StatoilHydro varsler myndighetene om at utslippene fra LNG-anlegget kommer til å øke med 1,5 millioner tonn CO2 mer enn forutsatt. Dette tilsvarer utslippene fra 600 000 biler. StatoilHydro begrunner utslippsøkningen med ”oppstartsproblemer”.

Mars 2008:

  • Den ene Snøhvit-brønnen må tas ut av drift, da det oppdages en lekkasje i forbindelse med to ventiler i bunninstallasjonen på havbunnen.
  • Produksjonen ved Snøhvit-anlegget blir igjen stengt da det blir oppdaget en lekkasje i kjøleanlegget for gassen.
  • Det kommer fram i en brevveksling mellom Olje- og energidepartementet og StatoilHydro at Snøhvit tidligst kan komme opp i full produksjonskapasitet i 2010. Fem år senere enn den opprinnelige planen. I følge Helge Lund kan det hende at man må re-designe sentrale deler av kjøleanlegget ved Snøhvit. Dette kan i så fall føre til en omfattende ombygging i milliardklassen.
  • StatoilHydro har i følge Dagens Næringsliv tapt om lag 5 milliarder kroner i inntekter til nå, på grunn av hyppige nedstenginger og svak produksjonskapasitet ved Snøhvit LNG.

Mai 2008:

  • Statistisk sentralbyrå offentliggjør at de norske klimagassutslippene har økt med 3 %. Den viktigste enkeltårsaken er ekstrautslippene fra Snøhvit.
  • SFT avviser StatoilHydros søknad om utvidet oppstartsfase til revisjonsstansen er gjennomført, men forlenger den til 21. august. SFT ber Miljøverminsteren kreve at StatoilHydro lager en plan for når og hvordan det skal komme på plass Co2-håndtering på gasskraftverket.