Når Arne Næss bisettes tirsdag, følger vi til graven et stort forbilde og en helt i miljøkampen. Arne Næss har mer en noen både bidratt til den aktivistiske delen av miljøkampen samtidig som han har lært oss å ta ansvar. Hans deltagelse i Mardøla, Innerdalen og Alta lærte oss at sivil ulydighet var et viktig våpen i kampen mot miljøødeleggelsene. Arne Næss var meget klar på at sivil ulydighet måtte være ikke voldelig og at man måtte stå åpent fram og ta ansvar for sine handlinger.
 
Arne Næss lærte opp demonstranter til å oppgi fullt navn, ta sin straff, og ikke yte motstand når lovens lange arm strakte seg etter dem. Dette ikkevoldsprinsippet har vært av svært stor betydning for den norske miljøkampen, og har gjort at vi har en miljøbevegelse som ikke består av lyssky aksjonister med finlandshetter, men aksjonister som diskuterer, og som rakrygget tar sitt ansvar for aksjoner. Det skal vi fortsatt gjøre i beste ikkevoldelige tradisjon, slik Arne Næss lærte opp og forklarte tålmodig til så mange av oss.
 
Arne Næss’ deltagelse i sivil ulydighets aksjoner fungerte enormt legitimerende for bruken av ikkevoldelige aksjoner i Norge. Klart det var lettere å delta i Alta-aksjonene om man var student på Blindern, når læreren allerede var dratt i forveien for å aksjonere, slik professoren Arne Næss gjorde. Arne lærte oss betydningen av å oppsøke konfliktens kjerne isteden for å vike unna. Han lærte oss at vi ved å ta ansvar kan gjøre utgjøre en forskjell. Er man engasjert nok er det aldri for sen.
 
Arne Næss har hatt stor betydning for både meg og for Bellona. Helt siden jeg møtte ham for første gang som 14-åring, har han vært en viktig samtalepartner og inspirator. Som ung – å få sitte og høre på ham og de andre ringrevene fortelle historier på kvelden på et eller annet Natur og Ungdom-seminar – var både lærerikt og moro. Kunne de aksjonere, kunne sannelig vi også.
 
Å få diskutere strategier i miljøkampen med Arne var alltid givende og lærerikt. Han var klar på at miljøkampen måtte være pluralistisk og at det var i orden at man hadde forskjellige synspunkter og standpunkt i miljøkampen, bare man aldri glemte at vi sammen utgjorde en lang felles rekke som en frontlinje i miljøkampen, slik han utrykte det på et intern-seminar om arbeidsstrategier vi hadde i Bellona.
 
Arne stilte alltid opp når vi spurte, så sant han hadde tid. Da Bellona i 1993 aksjonerte mot Shells borerigg Ross Rigg som skulle bore etter olje og gass i Barentshavet, ble vi selvsagt tiltalt. I rettssaken var Arne Næss en viktig støttespiller for oss. Han vitnet for oss, og argumenterte for å senke bota, med begrunnelse i at det vi gjorde tjente samfunnet. Han mente at straffen dermed kun burde være symbolsk eller «one dollar crime», som han så glimrende argumenterte for. Dommeren virket særdeles interessert og sa seg fornøyd med å få sin helt egen forelesning av professor Næss.
 
Vi var som alltid optimistiske og håpet at han hadde gjort inntrykk og at straffen ikke ville bli så hard, men dessverre nådde ikke Arne Næss fram med sitt vitnemål om symbolske bøter i Nord-Troms herredsrett. Skipper på Bellona-båten, Sigurd Enge, og jeg ble ilagt bøter og saksomkostninger for til sammen 50.000 kroner. Arne stilte for øvrig, leken som alltid, til vitneforklaringen iført snowjogs på feil fot. Vi påpekte det vi trodde var en feil, men neida – det var for å gjøre ære på retten mente han. Den kunne absolutt trenge å se litt omvendt på forholdene i denne saken mente han i dypeste alvor og smilte.
 
Arne Næss stilte mange ganger opp, hans engasjement var bredt, både lokalt og internasjonalt. De lokale sakene var alltid begrunnet med et globalt perspektiv.

I 2001 deltok Arne på Bellonas B7-konferanse, vår møtepunktkonferanse med næringslivet. Han var til stor inspirasjon for både bellonister og andre konferansedeltaker. Hans klokskap og åpenhet for alle strategier gjorde ham til en viktig samtalepartner for Bellona da vi etablerte vårt samarbeidsprogram med næringslivet. Det ga trygghet til å gå videre. På konferanseområdet koste han seg med elektriske biler og andre typer eksempler på teknologi som kan bidra til å forbedre miljøsituasjonen. Hans dypøkologiske forståelse gjorde ham ikke bare til teoretiker. Vi må utfordre oss selv og utvikle oss videre, var hele tiden var hans utfordring til den engere krets av næringslivstopper og de andre på konferansen.
 
For ikke lenge siden satt vi og diskuterte hva som blir viktig strategier for miljøkampen framover. Arne insisterte på betydningen av å satse på utdanning og skole. Dersom ikke de unge får kunnskap kan ikke utfordringene mestres, var hans klare budskap. Vi i Skandinavia som er rike, med god politisk stabilitet og høyt kunnskapsnivå, vi må klare det. Vi må gå foran og vise at det går an å utvikle de riktige løsningene for et bærekraftig samfunn. Vi snakket lenge om det ansvar vi har for nettopp det å gå foran her i nord.
 
Ved Arnes Næss’ bortgang vil vi minnes ham med glede og ettertanke. Vi er mange som slåss for et bedre miljø, og vi er mange som har latt oss inspirere av hans liv og lære i miljøkampen. Han lærte oss at lykken var å kunne bidra, at vi måtte le og leke og at paradis kunne være en iskald hytte på fjellet – og at vi alle kan finne vårt Tvergastein.
 
Arne Næss vil for alltid være selve symbol for den saklige, kunnskapsbaserte ikke-voldskampen miljøbevegelsen fortsatt må føre med et lite smil på lur mot myndigheter og beslutningstakere rundt om i verden.
 
Når Arne Næss nå har gått bort går mine tanker til hans nærmeste familie. Arnes Næss store livsverk lever videre. I hans ånd fortsetter vi kampen for miljøet.

Minneordet er også publisert på Dagbladet.no.