Bellonas rapporter står stødig

ingressimage_MariusHolm_15feb08_breddestreng1.JPG Photo: (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona)

I artikkelen ”Bellonas mange feil” i Teknisk Ukeblad kritiseres Bellona av kjente meningsmotstandere som Oljeindustriens Landsforening. Kritikerne påstår at Bellona i tre tilfeller har valgt feilaktige tall og uriktige framstillinger i sine rapporter, og at Bellona har bommet i et par uttalelser i media.

– Det er bra at det blir debatt om rapportene våre, for de er laget for å skape debatt, men vi er selvfølgelig ikke enig i kritikken mot rapportene, sier Bellonas nestleder, Marius Holm.

Les Teknisk Ukeblads intervju med Bellonas nestleder.

All info er åpen

Bellonas rapporter er i mange tilfeller laget som mulighetsstudier, for å svare på utdaterte rapporter laget av myndighetene, oljebransjen eller andre, eller for å presse fram mye og bedre rapporter.

– I flere rapporter har vi sett på muligheter andre har lukket øynene for. I motsetning til de fleste andre, har alle våre forutsetninger vært tilgjengelig. Vi har vært åpne om alle tall og all informasjon i rapportene, sier Holm.

Han skulle gjerne se at andre aktører også var åpne om sine rapporter om energi- og miljøpolitikk. I dag er det et problem at mye informasjon holdes skjult, og Bellona må ofte jobbe hardt for å finne bakgrunnen for argumenter som brukes i energi- og miljødebatten.

Mulig å bruke CO2 til EOR

Den ene saken i Teknisk Ukeblad handler om Bellonas rapport "CO2 til EOR på norsk sokkel" fra 2005. En hemmelig kilde kritiserer Bellona for å ha endt opp med forskjellige konklusjoner enn Gassco og Oljedirektoratet i spørsmålet om det ville vært mulig å bruke CO2 til meroljeutvinning (EOR) på norske felt.

Bellonas utgangspunkt var at hvis CO2 kunne få en ekstra verdi fordi det ble brukt til EOR, så ville det hjelpe arbeidet med å få etablert CO2-håndtering som et viktig klimatiltak.

Ifølge Teknisk Ukeblad ble konseptet med CO2 for økt utvinning i Norge tidlig skrinlagt. Det er Bellona ikke enig i:

– Det er feil at konseptet med CO2 til meroljeutvinnning har blitt drept, selv om ingen prosjekter har blitt funnet lønnsomme nok av oljeselskapene med dagens rammevilkår, sier Bellonas nestleder.

– At Bellona burde visst at CO2 til meroljeutvinning skulle være ”et håpløst kostbart og lite effektivt tiltak” er en merkelig påstand, all den tid det var Oljedirektoratets rapport fra 2005 som slo fast at potensialet for meroljeutvinning var stort. Vi tok utgangspunkt i dette, og ønsket å vise at det faktisk kunne lønne seg også.

Tallene ligner OD sine

Oljedirektoratet (OD) estimerte potensialet på de 20 feltene de vurderte til 900-1900 millioner fat. Med en oljepris på 65 dollar ville dette ha en verdi på 400-800 milliarder kroner.

– Vår påstand om at det lå tekniske muligheter for en brutto verdiskapning på 1000 milliarder over en førtiårsperiode var på ingen måte hinsides – den var tvert i mot i noenlunde samsvar med ODs anslag, sier Holm.

– Da OD-rapporten likevel la CO2 til EOR dødt, var det fordi man ikke fant det kommersielt lønnsomt å hente ut disse verdiene. OD hadde ikke sett på muligheten til at staten kunne delta på kommersielt grunnlag. Den mangelen var vår viktigste begrunnelse for å lage en egen mulighetsstudie. Vi etablerte derfor en modell der staten tok risiko og kostnader i samsvar med de grunnrenteinntekter staten potensielt kunne innhente.

Rapporten godt mottatt

Da Bellona la fram rapporten om CO2 til EOR ble den godt mottatt av oljebransjen, fordi forslaget om risikofordeling ”knakk koden” knyttet til fordeling av risiko.

– I ettertid har det riktignok vist seg at utbyggingskostnadene er blitt høyere enn forutsatt. Prisene er jo omtrent doblet på kort tid, og det kunne verken vi eller andre forutse, sier Holm.

– Ifølge kilder vi snakker med er det flere som fortsatt har tro på at CO2 kan bli brukt til EOR på norsk sokkel, dersom det organiseres en industrielt og finansielt fungerende verdikjede.

– Det er viktig å huske at Bellona presenterte en mulighetsstudie, som først og fremst konkluderte med at det burde iverksettes feltspesifikke EOR-studier for å komme nærmere et skikkelig beslutningsgrunnlag.  

Dårlig beslutningsgrunnlag

Den andre av de tre rapportene som kritiseres i Teknisk Ukeblad er "Elektrifisering av sokkelen", Bellonas rapport fra 2007 om mulighetene for å elektrifisere sokkelen – å la ren elektrisitet fra land erstatte skitne gassturbiner ute på plattformene.

Teknisk Ukeblads kilder, som ikke ønsker å stå åpent fram, kritiserer Bellona for å ha kommet til helt andre tall for kostnadene enn det myndighetene hadde.

– Vi mente at Oljedirektoratets rapport fra 2002 var foreldet og ubrukelig som beslutningsgrunnlag for eller mot elektrifisering. Vi lagde derfor en ny rapport basert på myndighetenes regneark fra 2002-rapporten, for å vise hvor mye som hadde endret seg siden 2002, sier Holm.

Oppdaterte tallene

Bellona la inn nye priser for blant annet gass og strøm, verdien av NOx-reduksjoner og økte ombygningskostnader, i hovedsak basert på tall fra oljebransjen selv. Bellonas analyse viste at myndighetenes egne beregninger gav et helt annet resultat når oppdaterte forutsetninger ble lagt til grunn.

– Ikke noe sted har vi regnet feil, men i etterpåklokskapens lys ser vi at 50 prosent økning i kostnadene for ombygging offshore var for lite.

– Vi har vært helt åpne på våre valg av forutsetninger. Det var jo nettopp behovet for å diskutere forutsetninger som var utgangspunktet for at vi gjennomførte disse beregningene.

Absurd av myndighetene

Bellona ville ha en ny elektrifiseringsrapport fra myndighetene, og den kom i januar 2008. I denne rapporten var elektrifisering fortsatt svært dyrt, og en viktig årsak var at det ble forutsatt en kraftpris på opptil 1,23 kroner.

– Denne latterlig høye kraftprisen lå skjult i rapporten. Det var først etter en grundig analyse av bakgrunnstallene at Bellona kunne avsløre at myndighetene forutsatte en slik kraftpris. Én ting er at myndighetenes forutsetninger holdes skjult, noe annet, og enda mer kritikkverdig, er at de bruker forutsetninger som alle mener er helt absurde!

Etter at myndighetenes nye rapport kom i 2008, lagde Bellona et nytt notat som kommenterte den rapporten.

Skivebom fra kjemiprofessor

Kjemiprofessor på Blindern, Per Hoff, mener Bellonas rapport ”Sellafield” fra 2003 viser at Bellona er selektiv og useriøs i sin sitering fra faglig litteratur. Han kaller Bellona uredelig fordi Sellafield-rapporten viser til økte verdier av TC-99, men ikke sier noe om stråledoser.

– Dette er skivebom fra Hoff, ettersom poenget med rapporten ikke var å se på stråling og helsefare for mennesker. Rapporten belyste i hovedsak at den kraftige økningen av Tc-99 i det marine miljøet bidro til å svekke omdømmet til tang- og tareprodukter fra Norge i eksportmarkedet, sier daglig leder og atomfysiker i Bellona, Nils Bøhmer.

– Dette var et poeng som også eierne av Sellafield innså, og som til syvende og sist fikk eierne BNFL til å iverksette rensetiltak, legger Bøhmer til.
 
Strålevernet gjør det samme

Sellafield-rapporten til Bellona er basert på en rekke forskjellige kilder som var relevante for problemstillingene, og den står etter Bøhmers mening fortsatt stødig.

– Rapporten var viktig politisk, og den ga oss også innpass hos eierne på Sellafield, som lot oss foreslå tekniske løsninger.
 
Norske myndigheter, inkludert Statens strålevern, har i likhet med Bellona vært klare på at Norge ikke aksepterer at radioaktive utslipp fra Storbritannia ender opp i norske kystområder, med de negative effekter det måtte ha for norsk fiskeri og havbruksnæring.

– Også Statens strålevern snakker for øvrig om becquerel per kilo og ikke stråledoser i sin argumentasjon mot Sellafield, sier Bøhmer.

Verdien av Lofot-fisk

Eivind Magnus fra konsulentbyrået Econ har tidligere laget en rapport om at Snøhvit-gassen ville snu Norges-kartet opp ned og at oljeindustrien ville gjøre Hammerfest til et internasjonalt forretningssted sydende av liv.

I fjor la Econ fram en rapport som anslo at olje- og gassressursene ved Lofoten kunne gi en avkastning på 100 milliarder i løpet av 40 år. Bellona understreket da at Lofoten var et viktig område for forskjellig fisk, og at denne fisken ville ha en salgsverdi på 98 milliarder.

Magnus i Econ kritiserer nå Bellona i Teknisk Ukeblad for å ha blandet sammen avkastning og salgsverdi i et intervju i Dagens Næringsliv.

– Vi var helt tydelig på at tallet vi presenterte nettopp var salgsverdi, og dette kom også tydelig fram i Dagens Næringslivs oppslag. Bellona har overhodet ikke bidratt til noen sammenblanding av salgsverdi og avkastning, sier Bellonas Holm.

– Bellona ønsket å få fram at også de fornybare naturressursene i Lofoten har en stor økonomisk verdi. Vi baserte oss på Eksportutvalget for fisk sine tall for salgsverdien av fiskeslag med Lofoten som hovedgyteområde, og beregnet nåverdien av 40 år med samme salgsverdi.

Ulykker med oljetankere

Da Bellona i 2006 sa at det var grunn til å frykte en større oljetankulykke hvert 15. til 20. år fra 2015 av, var opplysningene basert på en rapport fra Det Norske Veritas (DNV) fra 2003, som var en viktig underlagsrapport i Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten.

Nå kritiserer Egil Dragsund, fagsjef for miljø i Oljeindustriens Landsforening (OLF), Bellona for ikke å bruke en DNV-rapport fra 2004, som konkluderte at det ville være en risiko for ulykker omtrent hvert 50. år.

– Den rapporten hadde spesifikke tall for de ulike regionene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, og vi trakk fram tall fra de kystnære havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, og utenfor Troms, der risikoen var størst, sier Holm i Bellona.

– Folk har sikkert forståelse for at vi tok utgangspunkt i de scenarioene vi fryktet mest, men vi burde kanskje ha presisert at vi viste til risikoen i de to regionene som hadde den største risikoen for ulykker.

– Da DNV-tallene ble oppdatert i 2004, var nok kunnskapen om ulykkesrisikoen blitt litt bedre, men den antatte skipstrafikken i 2015 var etter det vi forsto fortsatt den samme. Dessuten opererte 2004-rapporten bare med to store havområder, ett i nord og ett utenfor Nordland. Vi fikk ikke nye tall for havområdene utenfor Lofoten som et eget avgrenset område. Derfor brukte vi i stedet tall fra 2003-rapporten.

Hauge ønsker diskusjon

Bellona-leder Frederic Hauge er intervjuet i Teknisk Ukeblad for å kommentere kritikken. Han synes det er gledelig at Bellonas rapportert blir diskutert.

– Vi ønsker å synliggjøre rapportene og gjøre dem så transparente som mulig. Men det er klart vi har betydelige motkrefter som vi tråkker på tærne. Ellers hadde det ikke vært noen vits i det vi holder på med, sier Hauge og legger til:

– Jeg har ikke noe i mot kritikk fra andre aktører som også er premissleverandører i miljø- og energidebatten. Vi må tåle at arbeidet vårt blir diskutert, og jeg ønsker mer diskusjon. Jeg skulle også ønske at mange flere var flinkere til å legge frem faktagrunnlag, sier Frederic Hauge.

Les hele intervjuet med Frederic Hauge på tu.no.