Stemningen i Bellona vært spesiell god i det siste. Uka som gikk var full av gode nyheter for miljøet.

Alle de åtte nyhetene under er knyttet til saker Bellona har vært sterkt involvert i, og i noen tilfeller har vi kjempet i mange, mange år.

Seier nr. 1 – Krisepakka

På mandag offentliggjorde Stoltenberg-regjeringen sin krisepakke, der Enova fikk 1,2 milliarder ekstra til ren, fornybar energi og energieffektivisering (smartere, mer effektiv bruk av energi) og 50 millioner ekstra ble satt av til ladestasjoner for elbiler.

– Her hørte regjeringen på flere av forslagene vi ga den. Vi foreslo en dobling av Enovas budsjetter, og fikk en økning på 80 prosent, så det er vi fornøyd med. Og til elbiler foreslo vi 100 millioner, og det ble 50, sier nestleder i Bellona, Marius Holm.

Seier nr. 2 – Milliarder til rensing

Onsdag la Europakommisjonen fram et forslag om å bruke totalt 3,5 milliarder euro på klima- og energitiltak som CO₂-håndtering, offshore-vindkraft og ny og bedre infrastruktur for elektrisitet og gass.

– Hvis det ikke gjøres noe med strømnettet så blir det en flaksehals for bruk av mer fornybar energi, så dette er positivt. Vi er også glad for EUs satsing på offshore vindkraft, sier Holm.

Kommisjonen ønsker å bruke 1,25 milliarder euro – eller hele 10 milliarder kroner – på CO₂-håndtering (fangst og lagring av CO2) ved forurensende kraftverk.

– Bellona har jobbet veldig intenst med CO₂-håndtering i EU. Før jul fikk vi gjennomslag for at inntekter fra kvotesalg skulle øremerkes til blant annet CO₂-håndtering, og nå fikk vi enda mer penger til dette viktige klimatiltaket. Det gjør at CO₂-håndtering kan komme opp og gå veldig snart, sier Holm.

Seier nr. 3 – Mer fornybar energi

Torsdag gikk olje- og energiminister Terje Riis-Johansen endelig ut og sa at fornybardirektivet til EU er EØS-relevant og må innføres i Norge. Det vil bety en kraftig satsning på utbygging av mer fornybar energi i Norge.

– Bellona har tatt det for gitt at direktivet må implementeres i Norge, men vi har vært opptatt av at Norge skulle slå det fast og komme i gang med arbeidet så raskt som mulig, sier Holm og legger til:

– Hvis vi skal samarbeide med våre naboland om en satsning på fornybar energi, må vi ha et felles rammeverk, så vi er nødt til å tilpasse oss fornybardirektivet. Vi er glad for at regjeringen nå feier all tvil til side.

Seier nr. 4 – Grønt lys for Kårstø

Torsdag avgjorde EFTAs overvåkingsorgan ESA at det ikke er i strid med reglene for statsstøtte om den norske staten støtter CO₂-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Det betyr at staten kan betale for opptil 100 prosent av kostnadene for etablering av renseanlegget og driften av det i 10 år framover.

– I miljøkampen opplever vi ofte at politikere avviser viktige miljøtiltak ved å legge skylda på ESA. Denne avgjørelsen om Kårstø viser at ESAs regler for statsstøtte gir et stort spillerom for at stater kan støtte miljøtiltak, og det er vi selvfølgelig veldig glad for, sier Holm.

Seier nr 5. – Full rensing på Kårstø

På torsdag ble det også kjent at miljøvernminister Erik Solheim går inn for å fjerne CO₂-utslippene fra både gasskraftverket på Kårstø – og fra gassterminalen på nabotomta. Denne gassterminalen er i kontinuerlig drift, og den er Norges nest største punktutslipp av CO₂.

– Det er gledelig at regjeringen er klar over de mulighetene for å redusere CO₂-utslippene fra gassterminalen også. En helhetlig løsning for Kårstø er noe vi har anbefalt i flere år allerede, sier Holm.

Seier nr. 6 – Klimateknologi testes på Mongstad

Fredag la regjeringen fram et klart forslag om å investere 5,2 milliarder kroner i et teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad. Testsenteret skal teste to typer teknologier, og rense CO₂ fra både gasskraftverket og raffineriet på Mongtsad.

– Vi setter stor pris på at regjeringen sørger for å få på plass pengene, og det er viktig at man får testet ulike teknologier. Dette har stor verdi for arbeidet med CO₂-håndtering framover, sier Holm.

Seier nr. 7 – Fedje-ubåten heves

Fredag ble det også klart at den norske regjeringen gikk inn for å heve vraket av ubåten U864 utenfor Fedje. Bellona var veldig fornøyd med avgjørelsen:

– Både heving og tildekking er blitt vurdert, og det ble klart at heving var det beste alternativet. Ubåten var lastet med mer enn 67 tonn kvikksølv, og den er til bekymring for lokalbefolkningen, og til belastning for omdømmet til norsk fisk, sier Holm.

Seier nr. 8 – Mindre forurensing fra Sellafield

Nok en god nyhet kom på fredag: En ny rapport fra Havforskningsinstituttet og Statens strålevern viste at den radioaktive forurensingen langs Norskekysten er blitt mindre. Det skyldes at det britiske atomanlegget Sellafield i 2004 ble pålagt å rense utslippene sine av det radioaktive stoffet technetium-99.

– Dette er betryggende signaler, og det viser at kombinasjonen av folkelig engasjement hos kystbefolkningen og faglig kompetanse hos Bellona har vunnet fram, sier Holm og legger til:

– Nå fikk vi riktignok en nyhet om nok en radioaktiv lekkasje ved Sellafield i forrige uke, så kampen mot forurensingen derfra er ikke helt over ennå. Men vi har kommet et veldig godt stykke på vei.