EU klar med CO2-rensepenger

ingressimage_Euro-1_neu2.jpg Photo: (Foto: Wikimedia)

I dag arrangerte Bellona et åpent informasjonsmøte om EUs demonstrasjonsprosjekter for CO2-rensing, også kalt CO2-håndtering eller fangst og lagring av CO2.

CO2-håndtering er et klimatiltak for å fjerne CO2-utslipp fra store utslippskilder, som kullkraftverk eller sementfabrikker. CO2-utslippene fanges og transporteres til trygge lagringssteder dypt under bakken eller under havbunnen.

EU har bestemt seg for å få på plass 10-12 demonstrasjonsprosjekter innen 2015, for å få erfaring med ulike typer CO2-håndtering.

Økonomisk støtte

EU skal bidra med økonomisk støtte til demonstrasjonsprosjektene gjennom kvotemarkedet. Da EUs klimapakke ble vedtatt før jul, ble det klart at inntektene fra 300 millioner klimakvoter årlig skulle brukes på disse demonstrasjonsprosjektene, samt prosjekter for fornybar energi.

bodytextimage_aage_137_1.jpg Photo: (Foto: Jo Straube)

– Europakommisjonen skal velge ut de 10 til 12 demonstrasjonsprosjektene i løpet av 2011. Vi merker at konkurransen blant selskapene strammer seg til, og at det satses mye mer nå som industrien lukter penger, sier seniorrådgiver i Bellona, Aage Stangeland.

– Energiselskaper og andre relevante selskaper er selvfølgelig interessert i å få økonomisk drahjelp når de starter opp renseprosjekter. Samtidig ser de et veldig stort framtidig marked her, sier Stangeland.

Utvelgelse av prosjekter

Den europeiske teknologiplattformen (ZEP), som Bellona er en del av, kom med en liste med forslag til kriterier for utvelgelse av demonstrasjonsprosjektene i fjor.

– De anbefalingene ZEP har kommet med vil nok være i nærheten av slik det faktisk blir. ZEP har gitt Europakommisjonen en god oppskrift, sa EUs energikommissær Andris Piebalgs til bellona.no da forslaget ble lagt fram i november.

Geografisk spredning av prosjektene og bruk av et bredt spekter av renseteknologier vil være viktig.

Ingen penger til Norge

Det ser ut til å være klart at to av de 10-12 demonstrasjonsprosjektene havner i Polen. Nesten all elektrisitet produseres på kullkraftverk i Polen, og landet er en av de store CO2-forurenserne i EU.

De norske CO2-håndteringsprosjektene på Kårstø og Mongstad, har ingen mulighet til å nyte godt av EUs rensepenger. Det skyldes først og fremst at avtalen Norge inngikk med EU om deltakelse i det europeiske kvotemarkedet skulle være strengt begrenset til kjøp og salg av kvoter. Andre ordninger tilknyttet kvotemarkedet gjelder ikke Norge.

Krisepenger

I tillegg til pengene EU gir til demonstrasjonsprosjektene via kvotemarkedet, vil EU bidra med rensepenger gjennom den grønne krisepakken European Energy Programme for Recovery.

Penger fra denne krisepakken skal støtte sju prosjekter for CO2-håndtering med en drøy milliard euro totalt. Kommisjonen har så langt valgt ut 13 kandidater som kan bli valgt ut til å være blant disse sju prosjektene.

Prosjektene som får krisepenger kan fortsatt være aktuelle kandidater til å bli blant de 10-12 demonstrasjonsprosjektene. Det er imidlertid et krav om at maksimum 50 prosent av kostnadene ved CO2-håndteringen kan dekkes av økonomisk støtte fra EU. Resten må dekkes av industrien selv og de enkelte medlemsland.

Dele info og erfaringer

Alle demonstrasjonsprosjektene i EU kan bli del av et nettverk der man skal dele informasjon og erfaringer, slik at teknologien utvikles på en raskest mulig måte og blir lett tilgjengelig for flere aktører.

Det Norske Veritas har fått i oppdrag å ha ansvar for dette nettverket, og jobber nå med å legge til rette for informasjonsutvekslingen. I dette nettverket vil andre relevante aktører utover de 10-12 utvalgte prosjektene kunne være med, også norske.

Viktig klimatiltak

Bellona har tidligere publisert en studie som viser at CO2-håndtering kan fjerne en tredel av verdens CO2-utslipp innen 2050. I Europa er det mulig å fjerne halvparten av utslippene ved hjelp av CO2-håndtering.

– Det ligger et veldig stort potensial her. Nå har EU lagt penger på bordet og industrien er interessert. Dette kan bli et utrolig viktig bidrag i kampen mot global oppvarming, sier Stangeland.

ZEP

Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)
er det viktigste rådgivende organet for spørsmål om CO2-håndtering i Europa. Her sitter mer enn 200 eksperter fra energibransjen, forskning og NGOer (ikke-statlige organisasjoner). Bellona er sterkt representert både i ledelsen og i alle arbeidsgruppene i ZEP.

For å gi det norske miljøet informasjon og en mulighet til å komme med innspill til arbeidet som gjøres i ZEP arrangerer Bellona jevnlig såkalte ”skyggegruppemøter”.

Hvis du ønsker å bli informert om disse åpne informasjonsmøtene, send en mail til aage@bellona.no.

Anne Karin Sæther